10 km UNICEF: Da Bois de Boulogne ble en løpernes solidariske lekeplass

Søndag 10. mai pulserte Bois de Boulogne i takt med tusenvis av engasjerte løpesteg. I sitt andre år samlet UNICEF-løpet nærmere 10 000 deltakere rundt en enkel og livsviktig sak: å gi mat til verdens mest sårbare barn. Mellom tider, solidaritet og tårer ved 7-kilometeren ser vi tilbake på en formiddag som hadde alt som skal til for å bli stor.

Det finnes morgener der vekkerklokken ringer klokken 7, uten at man angrer et sekund på at man satte den på. Søndag bestemte solen seg for å spille på lag, og Bois de Boulogne, like utenfor Paris, ble episenteret for en ganske uvanlig formiddag med sport og solidaritet. Rundt 10 000 løpere stilte til start i den andre utgaven av 10 km de l’UNICEF, et løp som har lite til felles med en klassisk tikilometer der man jakter personlig rekord og ser på klokken hvert trettiende sekund.

Stemningen, smilene, plakatene langs løypa, familiene som hadde møtt opp for å heie på pappa eller mamma i løpetights … alt dette ga arrangementet en helt egen farge, litt folkefest og litt stort medborgersamvær. « Jeg fikk tårer i øynene ved 7-kilometeren, og jeg vet ikke engang om det var anstrengelsen eller følelsene», forteller Clara, 34, som hadde kommet fra 15. arrondissement med løpeklubben sin. Man forstår følelsen.

Skog, løpesteg og 43 høydemeter

Løypa byr bare på 43 høydemeter, en opplysning som får erfarne trailløpere til å trekke på smilebåndet, men som på 10 eller 5 km er mer enn nok til å krydre opplevelsen. Hele løpet går inne i skogen, langt unna Paris-asfalt og fulle fortau. Mellom trekledde alléer og små stier som slynger seg under trekronene føles det mer som en søndagstur på steroider enn som en bykryssing i Grand Prix-tempo.

Starten gikk klokken 9.30, og allerede fra de første stegene var tonen satt. Fartsholderne, spredt gjennom feltet, fungerte som kompass for løperne med tydelige mål, 45 minutter, 50 minutter eller én time, mens resten lot seg drive frem av fellesskapets energi. « Jeg hadde planlagt å løpe på 55 minutter, men kom inn på 48. Jeg vet ikke om det var adrenalinet eller heiaropene, men noe fikk meg til å presse på», forteller Théo, 28, andpusten, men med lysende øyne ved målstreken.

Jeg samlet inn 340 euro takket være vennene mine. På løpsdagen løp jeg ikke lenger bare for min egen del.
Amandine

Totalt ble 5 292 løpere registrert i resultatlisten denne gangen. Det vitner om solid oppslutning, selv om det opprinnelige målet om 10 000 deltakere på stedet ble blåst litt opp av de virtuelle løperne, som deltok fra nabolaget sitt, en idrettsplass eller et sted ute på landet, med GPS-klokken på armen og veldedighetsstartnummeret i innboksen. Flere UNICEF-ambassadører og inviterte gjester hadde tatt turen, blant dem gudmoren Élodie Gossuin, Jimmy Mohamed, Ophélie Meunier og Sylvie Tellier.

Veldedighetsstartnummeret, årets virkelige nyvinning

Årets store nyhet var veldedighetsstartnummeret. I stedet for et vanlig startnummer kunne hver deltaker løpe for en sak som betyr noe. Prinsippet er enkelt, men svært effektivt. Hele beløpet som ble samlet inn, går til UNICEF og arbeidet mot underernæring blant barn. Det finnes ingen øvre grense for innsamlingen, for hver ekstra euro er konkret støtte til barn som trenger det.

Dermed stilte noen løpere på startstreken med langt mer enn bare løpeskoenes kilometer i beina. Måneder med innsamlingsaksjoner, delinger i sosiale medier og små utfordringer til familie og kolleger. « Jeg samlet inn 340 euro takket være vennene mine. På løpsdagen løp jeg ikke lenger bare for min egen del», smiler Amandine, 41, fysioterapeut fra Lyon, som hadde reist ens ærend for anledningen. Vi vet ikke nøyaktig hvor mange doser terapeutisk mat dette tilsvarer, men et eller annet sted i verden er det lett å forestille seg at det forandrer liv.

Barna hadde også sitt eget løp

Et familieløp som bare tenker på de voksne, ville vært lite helhetlig. Derfor ble det også arrangert gratis løp for barn mellom 6 og 10 år og mellom 11 og 14 år. Familiene fikk en fin anledning til å dele en sosial opplevelse, samtidig som barna ble kjent med betydningen av ernæring og fordelene ved å være i aktivitet.

Dagen før, lørdag 9. mai klokken 14.30, ble det arrangert to gratis løyper på 1 km (7–11 år) og 3 km (12–15 år), slik at de minste slapp å stå på sidelinjen mens de voksne varmet opp. « Datteren min på åtte løp kilometeren sin raskere enn enkelte voksne jeg så på 10-kilometeren», spøkte en far på området, med stoltheten skrevet i ansiktet. Barn på startstreken, adrenalinet idet starten går, startnummeret rundt halsen. Bilder som blir værende.

Det virtuelle løpet, for dem som var med på avstand

Det virtuelle løpet gjorde det mulig for alle å delta, uansett hvor de befant seg, ved å registrere prestasjonen med en smartklokke. Det ble satt opp en total resultatliste og egne kvinne- og herreklasser, med premier til de tre beste mennene og de tre beste kvinnene. En smart måte å la fellesskapet vokse langt utenfor ringveien rundt Paris, og til og med utenfor Frankrikes grenser.

Løpere fra Bordeaux, Lyon, Berlin og Montréal satte av gårde samtidig, med det samme digitale startnummeret og den samme saken i tankene. « Jeg bor i Marseille, så det var uaktuelt å dra til Paris for en 10-kilometer. Men tanken på å løpe sammen med tusenvis av mennesker på samme tid skaper en merkelig og fin følelse», forklarer Romain, 36. På Strava-kontoen hans lå søndagens 10-kilometer stolt side om side med hundrevis av andres.

Løpesteg som teller, euro som tikker inn

I 2025 samlet den første utgaven 6 000 løpere, både på stedet og virtuelt, i tillegg til over 250 profilerte støttespillere. Det var allerede en stor suksess og ga arrangørene tro på å sikte enda høyere i den andre utgaven. Det ser ut til at de lyktes. Ann Avril, generaldirektør i UNICEF France, minner om det uten omsvøp: Underernæring er fortsatt en av vår tids mest akutte utfordringer og rammer millioner av barn verden over.

Bak tidene, medaljene og selfiene etter målgang finnes denne virkeligheten. Og det at noen tusen franskmenn bestemte seg for å stå opp tidlig en søndagsmorgen, ta på seg joggeskoene og løpe 10 km for å bidra, om enn symbolsk, til å møte den, er ganske enkelt skikkelig bra. « Jeg gjør dette igjen neste år. Og jeg skal prøve å få med enda flere», lover Laure, 52, som kom sammen med de to tenåringssønnene sine. For en andreutgave er det vanskelig å drømme om en bedre oppsummering.

✔ Resultatene fra 10 km UNICEF 2026