La Nuit des Relais feiret ti år i Parc Floral som et levende postkort

For en utrolig fargerik folkemengde! For første gang var Parc Floral vertskap for La Nuit des Relais, et kveldsarrangement Fondation des Femmes lanserte for ti år siden. Hele 3 000 deltakere stilte til start på denne store kvelden, som samlet inn 169 458 euro. Pengene går i sin helhet til lokale organisasjoner som følger opp kvinner utsatt for vold. «I fjor finansierte vi 140 prosjekter over hele Frankrike. Mer enn én million euro ble delt ut for å redde truede hjelpetilbud, ansette jurister og psykologer …», fortalte Laura Slimani, prosjektleder i Fondation des Femmes, til Cécile Grès, programleder i Stade 2, og Anne-Cécile Mailfert, organisasjonens president. De to hadde fått oppgaven med å lede arrangementet.

Det gjorde de med glans. Stemningen var allerede høy ved inngangen til parken, og også utenfor T-banestasjonen, der RATP hadde satt opp egne busser for løperne. Inne i parken kunne deltakerne få en kort innføring i gateopplevd trakassering av en frivillig fra stiftelsen.

Fra klokken 18 fikk de første deltakerne med seg sceneunderholdning, blant annet en konsert, og oppdaget drivhuset der organisasjonene hadde stand. Da starten gikk, satte 300 løpere av gårde fra sine respektive startfelt på en 600 meter lang runde, før de ga stafettpinnen videre til en annen på laget. Noen åpnet hardt, mens andre holdt igjen, vel vitende om at de skulle ut på nytt etter noen runder med lagkameratene. «Her er alle deler av samfunnet representert. Vi har elleve lag fra Paris kommune, 200 personer fra MGEN og 1 000 privatpersoner. Det er virkelig et kollektivt engasjement, og det er det som gjør forskjellen», sier Lise Gallard, direktør for engasjement i stiftelsen.

Et lilla skue som virkelig synes

Løpet startet i det sterke lyset fra dagens siste timer. Fra toppen av plassen var utsikten over stafetten perfekt. «Vi prøver alltid å finne steder utenom det vanlige, forteller kommunikasjons- og innsamlingsdirektøren i Fondation des Femmes. Selve løpet er målet, men folk har lagt ned en betydelig innsats i forkant» Lagene måtte nemlig samle inn minst 1 000 euro for å få delta. Det var derfor ikke rart at alle ville få mest mulig ut av kvelden.

En kirkeklokke slo, og en ku satte tempoet, fulgt av en kvinne i fotballdrakt, en annen med en badering rundt seg, en mann med en kosebamse, en deltaker med en lilla paraply med katteører og en annen utkledd som Poseidon, med bølger tegnet på ryggen og en trefork i hånden. Alle vevde seg gjennom løypa mellom innsjøen og passasjen bak scenen. De som ikke hadde kledd seg ut, stilte i sine fineste lilla T-skjorter, med logoen til Fondation des Femmes eller Sine Qua Non, en annen organisasjon som «tråkker ned vold mot kvinner».

Hver løper holdt en stafettpinne som passet til kostymet: en telefon i baderingen, en mikrofon, en fotball, et flagg, en gul and, en kanin som kosebamse eller en kunstig blomsterbukett … Noen hadde til og med pyntet dem med lyslenker. Da mørket senket seg, omsluttet lysene som var satt opp for anledningen parken på en myk måte. Det lilla lyset tok gradvis over hele området, til alt var badet i lilla. For å markere slutten på løpet satte alle de 3 000 deltakerne av gårde på en siste felles runde, til tonene av Beyoncés «Run the World (Girls)».

Her er alle deler av samfunnet representert. Vi har elleve lag fra Paris kommune, 200 personer fra MGEN og 1 000 privatpersoner. Det er virkelig et kollektivt engasjement, og det er det som gjør forskjellen.

Alle generasjoner samlet om en felles sak

En liten jente på rundt fem år løper frem og tilbake foran publikum, helt oppslukt av den røde ballongen som svever bak henne. Hun er langt fra det eneste barnet som løper av full hals. Et lag bestående utelukkende av barn, kalt «Ildføniksens orden», samlet inn 2 400 euro gjennom kakesalg og bidrag fra familie og venner. «Vi gikk på besteforeldrene våre», ler en av guttene i mikrofonen til de to programlederne.

Voksenlagene var like forskjellige. Et annet lag, Run’her, bestående av fire løpere, opprinnelig sju, hadde «gått til de rike tantene og onklene til kompisene våre», forteller Alice, gruppens maratonløper, med et smil. For dem var det en selvfølge å delta, og noen hadde også vært med året før. «Vi møttes gjennom arbeid i organisasjons-, humanitær- og ideell sektor. Så dette er på en måte helt vår greie», forklarer Alice. James, som tok initiativet til prosjektet, følger opp: «Det er bra å gå i demonstrasjoner og retweete ting, men det er kult å samle inn penger også.»

For laget Stand Speak Rise Up!, som representerte organisasjonen med samme navn, gikk innsamlingen lettere takket være organisasjonens gode rykte og de rundt ti personene Clémence Lainé, som jobber i organisasjonen, hadde samlet. «Vi ble bare rekruttert for å støtte saken som betyr mye for oss. Alle grep sjansen. Jeg løper ofte, det er lidenskapen min. Jeg synes det er fantastisk å kunne gjøre det jeg liker for å støtte dette kollektive engasjementet», forteller Colin Lucas, som skal løpe maraton om tre uker, i likhet med to andre på laget. «Vi gjør det som en personlig utfordring, med konkurranseinstinkt og fart, men først og fremst for saken vi kjemper for».

Andre var mindre opptatt av prestasjonen. Auriane Hochet stilte for organisasjonen LOBA, som hjelper kvinner utsatt for seksuell vold gjennom terapeutiske danseverksteder. Før start vurderte hun faktisk å gå. Bare fem personer løp for laget, blant dem noen menn. Laget var blandet, og dette gjenspeiler organisasjonens arbeid: å støtte kvinner som er utsatt, samtidig som også menn blir bevisstgjort.