La Parisienne 2025: En hær av superheltinner i Paris’ gater

SL
Av Sabine Loeb

Publisert tor. 10. september 2026

Oppdatert tor. 10. september 2026

La Parisienne 2025: En hær av superheltinner i Paris’ gater
© Louis Legon

La Parisienne samlet nær 21 000 kvinner i hovedstadens gater søndag 14. september. Under årets tema, Superheltinner, kastet løpere og gående seg ut i superkvinne- og kattekvinnekostymer for å gi alt og dele en helt spesiell løpsopplevelse. I sitt 28. år, med den nye treårige samarbeidspartneren Nakd på laget, traff arrangementet blink. Hele området rundt Stade Émile Anthoine og Eiffeltårnet var viet deltakerne.

Fra klokken 9 til 12.30 strømmet kvinnene ut i Paris’ gater. Etter å ha møtt opp i løpetøy eller i den ene mer spektakulære drakten etter den andre, samlet de seg på Pont d’Iéna, som var gjort klar for anledningen. Starten gikk ikke med én gang. Først skulle stemningen opp og energien, som bare hundrevis av toppmotiverte kvinner kan skape, få fritt spillerom. Omgitt av arkitektoniske mesterverk visste superheltinnene knapt hvor de skulle feste blikket, med Eiffeltårnet i bakgrunnen og Place du Trocadéro ruvende over dem. Etter oppvarming ledet av fire energiske konferansierer satte 10-kilometerløperne, lette å kjenne igjen på de lilla eller røde kappene, av gårde først på Avenue des Nations Unies. Like etter fulgte 7-kilometerløperne, med glitrende masker i ansiktet. Litt etter klokken 11 avsluttet de gående de mange startpuljene, mens et lett regn begynte å falle over Place de Varsovie.

Løpets største fortrinn: Det sjeldne ved å være 100 prosent for kvinner?

Det finnes få løp som utelukkende er for kvinner, og nettopp derfor har de blitt så attraktive for målgruppen. La Parisienne er ett av dem. Det er helt unikt i sitt slag. Løpet ble startet av Patrick Aknin i 1997 og har vært arrangert av Golazo siden 2019. Her spiller kommunikasjonssjef Jennifer Molina en sentral rolle: «Det har vært en veldig god utgave! Denne helgen har virkelig vært en fulltreffer, og vi er kjempefornøydeI år hadde vi utrolig flaks med løpslandsbyen. Fredag var det fint vær, så det kom veldig mange mennesker, og i går var det fullt trøkk på partnernes og utstillernes stands.» En suksess som også ble bekreftet av temavalget: «Det kommer alltid fra oss. Vi prøver å velge temaer vi liker, og jeg synes dette er det beste vi har hatt. De elsket det!»

At arrangørene er så opptatt av at La Parisienne skal forbli et løp 100 prosent for kvinner, handler om å bevare kjernen i prosjektet: å synliggjøre kvinnelige løpere. Det passer de faste deltakerne godt. «Med stemningen mellom kvinner og den gode organiseringen får man lyst til å gjøre det igjen», sier Alexandra Selam med et smil. Garance Perrot, som ble nummer to på 10 km, er enig: «Jeg kommer tilbake! Det som overrasket meg, var hvor mye løperne heiet på hverandre. Det ga meg virkelig et løft.» At løpet er 100 prosent for kvinner, betyr likevel ikke at arrangementet er lukket. Blant annet deltok personer med funksjonsnedsettelser eller redusert mobilitet. I år var de 50 i tallet. De to formatene, 10 km og 7 km, begge med løping eller gange, gjør at alle kan finne sin variant. For å sikre en god gjennomføring var over 1 500 frivillige og mer enn 150 frilansere i sving, mens rundt 15 musikkgrupper holdt liv i løypa fra start til mål.

«Det er så utrolig fint å se alle disse supersterke kvinnene!»

Norine Djemel, 10-kilometersfinisher

Sterke prestasjoner, og mye mer enn det …

Louise Chandon fullførte 10-kilometeren på 37.03, uten personlig rekord, men med et stort smil etter en sesongstart som passet henne perfekt: «Jeg kom fordi jeg hadde hørt om dette løpet, som er forbeholdt kvinner. Jeg synes det er et kjempebra initiativ. Jeg ville ha en litt tøff økt før 20 km de Paris. Jeg tenkte at det ville være hyggeligere å løpe sammen med andre jenter enn alene», forteller langdistanseløperen, som har en maratonpers på 2.56.38.

Løpets kvinnelige fellesskap traff ikke bare vinneren. For Maud Driguet var det selve grunnen til at hun stilte denne morgenen. «Dette er et løp jeg alltid har gått glipp av, og nå fikk jeg endelig muligheten til å delta. Det er utrolig, vi støtter hverandre hele veien. Å løfte kvinneidretten på denne måten er virkelig fantastisk, og det er enda finere etter at jeg selv ble mamma», forteller hun, etter et comeback «med brask og bram» i konkurransesammenheng, ett år etter at hun fødte tvillinger. «De bar meg helt inn, og jeg satte personlig rekord på 10 km», jublet løperen fra Infinity Run.

En første 10-kilometer unnagjort, sterke tider på resultatlistene og rekorder som røk for enkelte … men først og fremst følelser utenpå kroppen. Som hos to unge kvinner som ikke kjente hverandre, men omfavnet hverandre som gamle venner etter å ha krysset målstreken sammen. «På den siste kilometeren holdt jeg på å stoppe, og hun rakte ut hånden. Jeg tenkte: ‘Kom igjen, jeg følger henne, så fullfører vi sammen.’ Jeg holdt på å bryte sammen. Og hun var der. Riktig person til riktig tid», utbrøt Norine Djemel om dagens helt, Hind Khayati. «Dette finner man bare mellom jenter», konkluderer Jennifer Molina, som med glans har fullført oppdraget sitt. «Det er så utrolig fint å se alle disse supersterke kvinnene!» jubler til slutt Norine, grunnleggeren av Girls who run Paris.

De 21 000 pariserinnene som krysset målstreken på Avenue Joseph-Bouvard, fikk brukt superkreftene sine og ble belønnet med en flott medalje prydet av en logo inspirert av superheltinnenes univers. Det var en fortjent utmerkelse etter innsatsen med å løpe eller gå mellom 7 og 10 km. Etterpå kunne deltakerne hente seg inn i løpslandsbyen på Stade Émile-Anthoine. Mellom solsenger og giveaways fra de ulike partnerne hadde de full anledning til å unne seg litt ekstra.

Finn alle resultatene fra løpene her.