La Route du Louvre 2026: Fartsholderen Anthony Kimtai snudde maratonet
© La Route du LouvreEn fartsholder som ender med å vinne maratonet, en modig bahrainer med smerter i akillessenen, ungdommer som allerede løper 5 km på under 16 minutter og over 15 000 løpere mellom slagghauger og museum. La Route du Louvre bød nok en gang på en miks av toppidrett, folkefest og bilder du ikke ser noe annet sted. I Lens løftet noen armene etter 42 kilometer. Få minutter senere sto de foran kunstverkene, med medaljen rundt halsen og skjelvende bein.
La Route du Louvre er fortsatt et løp utenom det vanlige i det franske løpslandskapet. I den 21. utgaven stilte over 15 000 deltakere til start i alle distanser, mellom Seclin og Lens, med målgang i de ikoniske hagene ved Louvre-Lens. Hoveddistansen, et FFA-sertifisert sølvløp, beholdt by-til-by-formatet over 42,195 km. Løypa gikk gjennom urbane områder, åpne veier i gruveområdet og flere UNESCO-vernede steder før målgangen ved museet. Den regnes som rask i første halvdel, men blir merkbart tøffere etter 30-kilometersmerket, med slake motbakker og stadig nye fartsøkninger helt inn.
Denne søndagen skulle han egentlig bare dra de andre mot en sterk sluttid. I stedet tok han seieren selv. Det er akkurat den typen historie som passer La Route du Louvre. Midt i den alltid litt uvirkelige stemningen sørget Anthony Kimtai for helgens store øyeblikk. Kenyaneren var ikke engang tiltenkt en rolle i seierskampen.
Anthony Kimtai gikk fra fartsholder til vinner
I store deler av maratonet gjorde Kimtai akkurat det han var satt til å gjøre. Jevn, uanstrengt og avslappet dro den 27 år gamle kenyaneren tetgruppen i et svært høyt tempo. Arrangørene håpet at rekordene fra 2023 skulle ryke: landsmannen Fredrick Kibii løp på 2.08.05 i herreklassen, mens ugandiske Rael Kinyara satte rekorden for kvinner med 2.28.48.
Medvinden hjalp tydelig løperne på de lange, åpne partiene. Beina fungerte også. Så begynte feltet gradvis å krympe. Noen av favorittene begynte å vise tegn til å slite. Ikke Kimtai. Omtrent tolv kilometer før mål ropte Jean-Pierre Watelle en setning til ham som endret hele løpet. «Du kan fullføre hvis du vil.» Anthony Kimtai smilte og satte fart.
Det var ingen brutal akselerasjon. Snarere en svært kenyansk måte å gli opp et hakk over de andre på. Et langt, økonomisk og nesten lydløst steg. Bak ham forsøkte etiopieren Girma Dereje å henge med. Kenyaneren Festus Kipkemoi var fortsatt med i kampen. Men dynamikken var endret. Fartsholderen hadde blitt sjefen i maratonet.
På de siste slake motbakkene mot Louvre-Lens bet Anthony Kimtai tennene sammen, holdt unna med noen sekunder og tok sin første store seier på 2.09.31. Bak ham løp etiopieren Dereje inn til 2.09.56, mens Kipkemoi sikret tredjeplassen på 2.11.02. En nesten uvirkelig scene når man tenker på hvilken rolle han hadde ved start.
Imponerende afrikansk tetthet i maratonfeltet
Herreklassen hadde tydelig preg av et internasjonalt toppløp. Bak de tre beste tok kenyaneren Elijah Kibet Saurey fjerdeplassen på 2.11.14, foran etiopieren Daniel Tola Boke på 2.11.25. Joel Kipsang Kositany, en annen erfaren kenyaner i feltet, fullførte maratonet på 2.12.19.
Topp ti var full av løpere fra Kenya og Etiopia, blant dem etiopieren Workeye Takele og kenyanerne Samuel Limo Naibei, Dominic Kiptarus og Vincent Kipyegon Ronoh. Bak denne afrikanske armadaen ble første franskmann, Thomas Deleu, nummer 14 på 2.26.19 for Athlé Halluin-Val-de-Lys. En solid prestasjon i en løype som er tøffere enn den ser ut, selv om den samlet sett er rask.
Roselidah Jepketer holdt unna til tross for akillessmerter
I kvinneklassen var bahraineren Roselidah Jepketer favoritten. Til tross for vedvarende ubehag i venstre akillessene innfridde hun. Arrangørene håpet på en tid rundt 2.28. Seieren kom til slutt på 2.30.48, en sterk tid med tanke på smertene hun fortalte om etter målgang.
Bak henne sier avstanden nesten alt. Kenyaneren Rose Cherop tok andreplassen på 2.56.17, mens franske Alice Duytsche sikret seg en pallplass på 2.59.22 for CG Haubourdin. Polske Aleksandra Kacprzak ble nummer fire på 3.12.09.
Høy fart på 10-kilometeren
10-kilometeren bød også på en flott duell, særlig i herreklassen. Antoine Viertaix, som løper for Caisse d’Épargne Hauts-de-France, vant på 30.32 etter en tett duell med Valentin Ornon, som ble nummer to elleve sekunder senere. Thibaut Wajda tok tredjeplassen på 32.40. I kvinneklassen dominerte Eloïse Evain løpet. Franskmannen fra Amicale du Val de Somme krysset målstreken på 37.18 med full kontroll. Anne-Sophie Demagny (39.23) og Mathilde Guéant (41.34) tok også plass i topp tre.
En ny generasjon presser på over 5 km
5-kilometeren lignet nesten et løp for den nye generasjonen. I herreklassen vant Antonin Delehaye på 15.30, foran Félix Pouilly (15.39) og unge Antoine Mito, født i 2007, på 15.48. Enda mer oppsiktsvekkende var det at flere tenåringer endte blant de ti beste. Baptiste Wailly, Damien Dembski, Noa Opigez og Léo Duquenne viser hvor sterkt de korte distansene nå trekker til seg en ny generasjon med svært raske løpere.
Det samme så vi hos kvinnene, der Maëlle Balaine vant på 17.05. Bak henne imponerte Azura Sonneville, født i 2009, med andreplass på 18.35. Og blant de ti beste leverte Capucyne Terby, født i 2012, en bemerkelsesverdig prestasjon før hun i det hele tatt har begynt på videregående. Det sier også noe om utviklingen i fransk løping akkurat nå. De raske formatene trekker stadig flere unge talenter fra friidretten.