Les Voies Royales de Saint-Denis 2025: Løpefest på Stade de France

Søndag 26. oktober samlet Les Voies Royales de Saint-Denis Paris-regionens løpeelite til maraton, halvmaraton, internasjonalt 10-kilometersløp og 5-kilometer, med felles målgang på den berømte lilla løpebanen på Stade de France.

Selv om begge løpene skulle starte klokken 08.00, var det til slutt maratonløperne som fikk æren av å legge av gårde først. Rundt et kvarter senere fulgte halvmaratonløperne etter. Begge distansene gikk til belgiske løpere: Sébastien Mahia tok sin andre strake seier etter fjorårets triumf på 42,195 km, mens Grégoire Doison sikret seg tittelen på 21,0975 km.

Morgenens kongepar var Bérénice Cleyet-Merle og Flavien Szot, det strålende paret som er godt kjent fra baner i Frankrike og andre steder, og som tidvis har representert det franske landslaget på 1500 meter. Helt siden starten har arrangementet løftet fram de mest offensive løperne. Seirene, noen av dem avgjort på selve målstreken, fikk publikum til å juble over pallplasser som lignet vennskapelige slag. For bak konkurransen er det harmonien som teller. Kongelig.

Sébastien Mahia vinner maratonen

Etter å ha imponert allerede i fjor med 2.42.04, slo belgieren Sébastien Mahia til igjen søndag, og denne gangen enda sterkere. Han krysset målstreken på 2.41.02, over ett minutt foran nærmeste utfordrer. Samtidig var han stolt over å representere landet han har et spesielt forhold til, USA, der han i år markerte seg med seier i 100 km i New York. Han stilte som «amerikaner» i løpet, og ultraløperen samler maratonløp rundt 2.40 uten egentlig å trene spesifikt. Dette var dessuten hans tredje maraton i oktober. « Jeg har et veldig nært forhold til New York», forteller han.

Mahia rykket fra rundt 28-kilometermerket, i motsetning til i fjor, da seieren ble avgjort inne på Stade de France. « Det er klart at det ble litt mindre spenning på slutten», innrømmer han. De siste fem kilometerne følte jeg meg trygg og kunne kontrollere inn. Tiden var ikke så viktig for meg, jeg drømte først og fremst om å ta dobbelen!» Like underholdende som imponerende hadde maratonløperen til og med satt verdensrekord på maraton iført bi-kostyme helgen før, i Antwerpen. Det var en hilsen til etternavnet hans, «Mahia».

Bak ham tok Hugo Basset (2.42.41) og Geoffrey Zietek (2.45.36) de øvrige pallplassene. For Basset, som løp distansen for første gang, handlet det om å kjenne på opplevelsen: « Det var nytt for meg, og jeg visste ikke hvordan det ville bli etter 30 kilometer. Jeg så at lederen var langt foran, så jeg valgte å kontrollere løpet. Jeg kom ikke altfor sliten i mål, så jeg er fornøyd!» Zietek hadde på sin side fortsatt vanskelig for å tro det. « Jeg siktet mot 2.47, så det er en overraskelse å komme på pallen. Jeg passerte tre løpere to kilometer før mål, etter å ha ligget på femteplass nesten hele løpet!»

Abbygaelle Zinbergs triumferende comeback

I kvinneklassen gikk seieren til Abbygaelle Zinberg på 3.12.00. Ved målstreken klarte løperen ikke å holde følelsene tilbake, bare ni måneder etter et avrevet korsbånd. « Det betyr mye for meg, for jeg hadde ikke ventet dette. Jeg stilte meg i startfeltet for 3.30, og helt fra begynnelsen følte jeg meg bra! Jeg fulgte 3.15-fartsholderen, og etter den første halvmaratonen løp jeg fra. Vi var to kvinner, og ved ti kilometer fikk jeg en luke».

Bak henne sikret Émilie Pereira seg en flott pallplass i det hun kaller sitt «egentlige første maraton». «Jeg kom ikke hit for å ta en pallplass. Jeg visste ikke hva slags tid jeg kunne løpe. Å komme under 3.45 ville vært bra, 3.30 enda bedre … så under 3.18 er perfekt!» Hun åpnet forsiktig, men jobbet seg oppover gjennom løpet. «Jeg begynte å passere løpere, og tok tredjeplassen mindre enn ti kilometer før mål». Neste punkt på planen? Run & bike-løp og vinterens terrengløp for å holde rytmen ved like.

Lyon-løperen Valentine Bonnin (3.21.39) fullførte til slutt pallen. I sitt tredje maraton tok hun en plass hun ikke hadde sett for seg: «Jeg ville under 3.30, og løp 3.21, så jeg er kjempefornøyd». Etter dette sololøpet, der hun løper på egne premisser, vil hun unne seg en måneds hvile før hun vender tilbake til halvmaraton og maraton. Et nytt mål er allerede satt til april neste år.

Les Voies Royales de Saint-Denis oppsto etter sammenslåingen av Grand Marathon de Saint-Denis og Voie Royale. Arrangementet samlet nær 8000 entusiaster fordelt på seks distanser, fra 5 km i valgfritt tempo til maraton, og satte rekord. Med en ikonisk målgang på Stade de France videreførte Les Voies Royales de Saint-Denis arven etter de olympiske og paralympiske lekene.

Belgiske Doison Grégoire ristet av seg konkurrentene på halvmaratonen

Grégoire Doison lå i front sammen med Abraham Kimutai fra de første meterne, og sikret seg seieren da den kenyanske konkurrenten tok feil vei. I sitt første halvmaraton kontrollerte løperen fra Douro løpet og vant på 1.06.46. Det var en fin belønning for klubben US Valenciennes Athlétisme, som han meldte seg inn i i år. «Jeg satser på lengre distanser i år. Det er det nye! Jeg meldte meg inn i Valenciennes for å løpe terrengløp i Frankrike, og for å gjøre noe litt annerledes.»

Nesten tre minutter senere tok Lilian Eudier andreplassen på 1.09.43, etter samme plassering i fjor på halvmaratonen under Grande Course du Grand Paris. «Jeg kom for pallplassen, samtidig som dette var en del av oppkjøringen til Valencia-maratonen. Jeg er fornøyd med formen, treningsmengden og løpet!» Representanten for Sam Paris 12, Thierry Rommel, skal også løpe Valencia-maratonen. Han var litt skuffet over ikke å komme under 1.10, men kunne likevel glede seg over tredjeplassen på 1.10.42.

Cécile Vatan leverte med glans

I kvinneklassen gikk seieren til Céline Vatan fra klubben i Villefranche-sur-Saône, heiet fram gjennom hele løypa av ektemannen og deres to døtre. Seieren kom uventet, ettersom hun først og fremst hadde kommet for å sikre seg en god startpulje til Valencia-maratonen. «Jeg lå foran hele veien, men vekslet på å dra med menn som tok meg igjen. Jeg siktet først og fremst mot en tid, 1.23. Og jeg løp 1.22, så målet er nådd!» Den gamle personlige rekorden er slettet, og nå er hun klar for Valencia med den nye bestenoteringen 1.22.08.

Også Marlène Hamon fortjener medaljen etter sin første opptreden på distansen, på 1.23.53. For ett år siden var hun i barselpermisjon etter å ha født tvillinger. «Jeg ville teste meg på landevei igjen, fordi jeg måtte slutte under graviditeten. Målgangen er fantastisk, og forholdene var perfekte. Jeg har forberedt meg i rundt åtte måneder. Dette er rekorden min, den forrige var 1.31. Nå var jeg bedre forberedt, med barna som drivkraft, stemningen og bestevennen min ved siden av meg!»

Bare 19 år gamle Lila Bardi fra Corbeil-Essonnes-klubben tok en sterk tredjeplass på 1.24.37, midt i forberedelsene til Ironman-VM, som arrangeres om to uker. «Jeg trodde ikke jeg skulle ta en pallplass, men beina var gode. Dette var bare mitt andre halvmaraton. Jeg er fortsatt ung, jeg er bare 19 år. Det var et forberedelsesløp, basert på formen jeg hadde akkurat nå.»

En kongelig kjærlighetshistorie på 10-kilometeren

Det internasjonale 10-kilometersløpet bød på stor underholdning for tilskuerne på tribunen. Pallen ble avgjort med svært små marginer, og de tre første var samlet innenfor 17 sekunder. Flavien Szot fra Entente Savoie Athlé vant på 30.18, og seks minutter senere fikk han selskap av kjæresten Bérénice Cleyet-Merle, som også gikk til topps. På sitt andre forsøk på distansen vant mellomdistanseløperen på 36.18. Hun tok tredjeplassen i det franske elitmesterskapet på 1500 meter i 2025 og representerer A. Villeneuve-la-Garenne. Ved målstreken møtte hun kjæresten med et stort smil: «Vant du?» Svaret var åpenbart for dem begge. «Jeg hadde det skikkelig gøy! Jeg løp det litt som en treningsøkt, men innser at jeg elsker dette. Gutta rundt meg heiet på meg. Vi kom sammen med Flavien og Renaud (Clerc, nummer sju på 1500 meter under de paralympiske lekene), meldte oss på for to dager siden, og det var lurt! Treneren vår hadde planlagt en 7-kilometersøkt i konkurransefart, men jeg tok det rolig fordi jeg ville vinne.»

Flavien Szot hadde også kommet for å gjennomføre en enkel treningsøkt, med mål om å holde 3.00/km. Men planen endret seg raskt: «Jeg dro av gårde med to kenyanere, og vi løp den første kilometeren på 2.35 … Da skjønte jeg at jeg måtte gå for seieren! Jeg lå bak dem til sju kilometer, før jeg gikk forbi. Litt etter litt økte jeg avstanden. På slutten hadde jeg rundt hundre meter å gå på.» Terrengløperen fikk tilbake velkjente følelser: «Løypa var veldig terrengløpsaktig, med litt motbakke og jord … det var kult.»

Maratonløpere på 10-kilometerpallen

To kenyanere, Abraham Kimutai og Kevin Kibiwot, tok de øvrige pallplassene på 30.31 og 30.35. Begge har trent i Tyskland en kort periode, men planlegger snart å reise tilbake til Kenya for å forberede resten av sesongen, med flere maratonløp i sikte.

I kvinneklassen tok Chloé Conan andreplassen. Den stadig bedre løperen var strålende fornøyd med tiden: «Jeg kom for å slå rekorden min, og da jeg hørte at jeg lå på andreplass, tenkte jeg: ‘Herregud!’. Den gamle rekorden var 37.44, nå løp jeg 37.22. Det er ikke hvem som helst som vant. Jeg trener mot Valencia-maratonen med mål om å løpe under tre timer». Løpet ble tett: «Jeg kjempet med to andre jenter, og ved fem kilometer lå vi på tredje-, fjerde- og femteplass. Jeg følte meg bra og økte farten. Jeg hadde en god gruppe menn rundt meg, og det hjalp meg å skjerme meg mot vinden. Pallen er ren bonus». En annen Chloé, med etternavnet Christiaen, fullførte pallen på 37.49.

800-meterløperne strålte på 5-kilometeren

Også 5-kilometeren ga publikum, som fortsatt fylte tribunene nær klokken 13, mye å juble for. Den tidligere 800-meterløperen Pierrick Loir avgjorde noen meter før mål og krysset streken på 15.52 etter en sterk avslutning. Etter tredjeplassen i fjor gjentok han bedriften med stil og tok steget helt øverst på pallen. «Jeg løp litt saktere, men i dag prøvde jeg å vinne. Løypa er ikke ideell for en rask tid, så jeg ville ha det gøy. Mellom å vinne på 15.50 og bli nummer tre på 15.35 valgte jeg gleden. Denne gangen løp jeg omgitt av andre, mens jeg var helt alene i fjor». Snart stiller løperen til start på 10-kilometeren i Bordeaux, en distanse han aldri har løpt før.

Bak ham viste Brice Panchot, som vanligvis er til stede på løpsarrangementer som presseansvarlig for byrået Com’Over, at han også behersker seg utenfor kulissene. Han tok en sterk tredjeplass på 15.57 etter en heseblesende spurt inne på Stade de France. Løpet ble raskt delt opp: Fire menn fikk en luke allerede etter den første kilometeren, før de to i front økte forspranget til rundt 15 meter på forfølgerne. «Vi hadde dem i synsfeltet hele løpet», forteller Brice. «Da vi kom inn på stadion, prøvde jeg en siste fartsøkning for å ta dem igjen, men det var litt for sent. Jeg ble nummer tre rett bak en klubbkamerat, så jeg er kjempefornøyd!» Kameraten fra VMA, Alexandre Cheny, som til slutt tok andreplassen på 15.53, bekrefter: «Venner på banen og i livet! Jeg ledet hele veien, så ble jeg passert på slutten, men sånn er løpet. Jeg er glad for å dele pallen med ham.»

I kvinneklassen tok bosniske Emina Alagic (18.11) en prestisjeseier da hun debuterte i Paris. Hun studerer sportsjournalistikk og oppholder seg i Frankrike dette semesteret. Dermed kunne hun glede seg over sitt første løp i hovedstaden: «Jeg hadde absolutt ikke ventet å vinne. Det er utrolig å løpe på en så legendarisk stadion!» Bak henne brukte Célia Louiserre fra Entente PUC-Stade Français sine ferdigheter som 800-meterløper til å ta andreplassen på 19.09. Like bak fulgte Marie Merien, også tilknyttet VMA, på 19.13.

«Jeg ble litt stengt inne på den første kilometeren», forklarer Célia. «Deretter jobbet jeg meg gradvis fram. Jeg var nummer fire ved fire kilometer og passerte to jenter. Det overrasket meg, for siden dette er sesongens første løp, hadde jeg ikke sett for meg et slikt resultat». For Marie Merien var dette også første gang hun løp alene. Hun sikret bronsen etter en offensiv avslutning: «Jeg skulle gjerne ha løpt en hel runde rundt Stade de France, men dette var allerede magisk! Jeg ga alt, men da jeg så henne spurte, klarte jeg ikke å ta henne igjen». Marie løper vanligvis 10 kilometer og halvmaraton, og brukte 5-kilometeren til å finne tilbake til litt fart før terrengløpssesongen, som hun ser fram til med stor glede. Det samme gjør Célia.

Nok en gang ble Stade de France kongeriket til ekstraordinære utøvere og scenen for sterke prestasjoner. Belgiske, kenyanske, bosniske og lyonnesiske vinnere hadde alle god grunn til å ta turen: De reiser hjem med suksess i bagasjen.

✔ Se alle resultatene fra Les Voies Royales de Saint-Denis 2025