Runs de Sénart satte rekord 1. mai

« Dette er rekord, med rundt 1 000 flere deltakere enn i fjor, forteller Johan Scieur, sportsdirektør i storbyregionen Grand Paris Sud. På 10-kilometeren er det første gang vi passerer 2 500 deltakere, mens 23-kilometeren vokser jevnt fra år til år. 5-kilometeren samlet i går nærmere 2 000 deltakere, noe som også er nytt. »

Det nattlige 5-kilometerløpet satte først i gang festen torsdag klokken 21.30. Det ble en stor løpe- og folkefest med mosjonister og turgåere, men først og fremst familier, venner og kjærestepar – kort sagt et bredt publikum som ville nyte en kveld utenom det vanlige. Fra oppvarmingen med On Air Fitness Corbeil-Essonnes til de mange innslagene, med cancan-dansere, lysshow, konserter og store oppblåsbare dyrefigurer, var alt på plass før en fargerik målgang.

Fredag morgen var det klart for dem som skulle løpe lengst. Klokken 9.15 la de 2 500 deltakerne på 10-kilometeren i vei, fulgt av løperne på 23-kilometeren klokken 9.30. Mellom Essonne og Seine-et-Marne fikk Runs de Sénart nok en gang innbyggerne i Grand Paris Sud-området til å kjenne på løpegleden.

© Kenzo Mabeno

Første mai-festen

Hva ville et løp 1. mai vært uten den tradisjonelle liljekonvallen? Det har Grand Paris Sud, som står bak arrangementet, full kontroll på. Derfor får alle som fullfører noen hvite liljekonvaller på denne helligdagen, som feires som en lykkedag, i tillegg til et produkt fra det lokale landbruket.

« Det finnes en ordentlig løpehistorie her i området», understreker sportsdirektøren. Det merkes på et velorganisert arrangement der alt flyter. « Her på Carré Sénart er vi heldige som har et lett tilgjengelig område, med brede avenyer og gode arealer for å bygge opp løpslandsbyen. Vi prøver å utnytte dette best mulig for å gi løperne en så god opplevelse som mulig, og jeg tror det fungerer. »

I år lå alt til rette for en drømmemorgen, både for løperne og supporterne som hadde samlet seg langs løypa, særlig ved mål. Solen viste seg fra sin beste side og lyste opp deler av traseen, mens Allée de la Citoyenneté, der start og mål lå, fortsatt var delvis skygget av trærne. DJ-en holdt liv i løpslandsbyen, som besto av partnerområder, en vegg med navnene på alle de 6 000 påmeldte og refleksologer klare til å løsne opp spenninger hos slitne finishere. Heiaropene stilnet heller ikke. Fra de yngste til de eldste bidro alle med smittende energi.

Noen øyeblikk festet seg ekstra godt: tre unge jenter i T-skjorter med bilde av besteforeldrene og teksten «Fuck le cancer mamie et papi», pårørende som satte inn en spurt for å følge løperne de siste meterne, joëlettene som kom mot mål, og barn som klamret seg til foreldrenes hender på oppløpet. Enkelte tilskuere hadde planlagt ventetiden godt og sto på sammenleggbare stoler, blant dem tre år gamle Joy, Manons datter, som var kommet for å heie på samboeren.

På hjemmebane

Deltakere fra både Essonne og Seine-et-Marne benyttet sjansen til å løpe et arrangement i nærheten av hjemmet. For flere av de faste deltakerne gjør nettopp det lokale preget en forskjell. Yoahn Tchicaya, vinneren av 10-kilometeren, trengte ikke reise langt for å sikre seg sin andre strake seier på veiene i Grand Paris Sud. På 31.15 krysset løperen fra Moissy-Cramayel målstreken alene, med armene hevet i en feiring som minnet om en militær honnør. Han representerer Athlé 91 og forteller: « Jeg er på hjemmebane her, og trener like i nærheten. Han var litt skuffet over ikke å ha forbedret persen, siden han manglet direkte konkurranse, men ser allerede mot neste utgave og muligheten for tre strake seire.

Kampen kan imidlertid bli tettere dersom Hugo Wattebled, som vant 23-kilometeren på 1.24.30 og satte ny løyperekord, velger å stille på 10-kilometeren i 2027. Den gamle rekorden var 1.29. « Jeg løper alt fra 5 000 til 10 000 meter, så jeg visste at jeg kunne kjempe om en pallplass på 10 kilometer. Men først og fremst ville jeg kose meg på en lengre distanse», forklarer han. Han hadde heller ikke reist langt: « Svigerfamilien min bor i nærheten, mot Cesson, så det var viktig for meg å løpe her, ikke langt hjemmefra heller», sier løperen fra Yerres, som representerer ES Montgeron.

Blant arrangementets faste innslag finner vi også Sandrine Bideau, tidligere toppsyklist og medlem av St Michel Auber 93. Hun bor i Saint-Germain-lès-Corbeil og stilte igjen på 10-kilometeren: « Det er like ved hjemmet, tar ikke så mye tid, i motsetning til Paris og all transporten». Flere andre profiler fra fransk idrett var også på plass, blant dem Dominique Chauvelier, firedobbel fransk maratonmester. Han nøyde seg ikke med å delta, men vant også Master 7-klassen på 42.46. Dermed fikk han ta steget øverst på pallen, ettersom alle klassevinnerne ble premiert.

© Kenzo Mabeno

© Kenzo Mabeno

© Kenzo Mabeno

© Kenzo Mabeno

© Kenzo Mabeno

© Kenzo Mabeno

© Kenzo Mabeno

En rask løype som frister

« Vi har løpt en del 10-kilometere, og denne er virkelig veldig flat», sier to representanter for Sainte-Geneviève Sports, Marco Alvès (37.06) og Evan Cayette (34.57), som begge satte personlig rekord. 10-kilometerløypa er et av løpernes sterkeste argumenter. Vinneren av 23-kilometeren på 1.46.52, Cristina Faria, er enig: « Det var noen fine, lange rettstrekninger! » Selv om løpet går som et «natur»-løp, bekrefter 10-kilometeren sitt raske preg. Emilie Larue-Serres hadde tatt turen helt fra Saint-Germain-en-Laye og løp inn til 39.17: « Jeg lette etter en rask 10-kilometer for å prestere, og vi fant et virkelig flott arrangement», forteller hun. Det eneste løperne trakk frem som en liten ulempe, var en rundt én kilometer lang strekning på tartandekke i skogen, « litt mer glatt, der man må være stødig i steget», smiler Yoahn Tchicaya.

✔ Resultatene fra 2026-utgaven av Runs de Sénart