42,195 kilometer under bakken: verdens mest ekstreme maraton i Garpenberg Mine

Et maratonløp handler ofte om å skifte omgivelser underveis. Mer enn 1100 meter under bakken løp 55 deltakere 42,195 kilometer i Garpenberg Mine i Sverige, omgitt av mørke, fuktighet og endeløs repetisjon. En ekstrem opplevelse der utholdenheten testes like mye mentalt som fysisk.

I Garpenberg-gruven i Sverige fikk maraton en helt annen betydning i oktober 2025. Her var det ingen skiftende omgivelser eller vanlige holdepunkter. Bare tunneler, fjell og en dybde som endret hele opplevelsen av anstrengelsen. 55 løpere fra 18 steder rundt om i verden, blant dem Frankrike, møttes nede i denne sinkgruven for å fullføre en helt spesiell utfordring: 42,195 kilometer mer enn 1100 meter under havoverflaten, med laveste punkt på 1118 meter. Det alene sier sitt om hvor langt denne opplevelsen ligger fra et vanlig maraton.

Løypa fulgte sin egen logikk. Ingen variasjon og ingen visuelle avbrekk, bare elleve runder på den samme underjordiske banen, om og om igjen. Hver runde førte tilbake til de samme svingene, de samme partiene og de samme fornemmelsene. Denne repetisjonen skapte en helt egen form for slitasje. Den var mindre spektakulær enn de lange rettstrekningene i et byløp, men langt mer snikende. Etter kort tid var det vanskelig å skille kilometerne fra hverandre, og fremdriften ble like mye mental som fysisk. Følelsen av å være fanget i et uforanderlig rom slapp aldri taket.

Et miljø som snur opp ned på hele anstrengelsen

Å løpe på denne dybden, i et lukket miljø, endrer premissene fullstendig. Temperaturen holder seg stabil, men er relativt høy, rundt 25 grader, mens fuktigheten ligger som en konstant belastning. Fraværet av naturlig lys gjør løperne helt avhengige av hodelykten, som blir et avgjørende hjelpemiddel. Uten den er det umulig å komme seg frem, og selv med lys er synsfeltet begrenset. Det forsterker følelsen av isolasjon.

Stillheten spiller også en viktig rolle i dette miljøet. Uten publikum, musikk eller lyder utenfra er det bare fottrinnene og pusten som kastes tilbake fra veggene. Det gjør disponeringen av kreftene mer krevende. De vanlige holdepunktene forsvinner, tiden ser ut til å trekke seg ut, og den mentale slitenheten melder seg ofte lenge før kroppen er ordentlig kjørt. Her er det ingen vits i å tenke på personlig rekord. Målet blir ganske enkelt å holde det gående, ta runde etter runde og beholde oversikten helt til mål.

55 løpere fullførte et maraton over 1100 meter under bakken i Garpenberg Mine under ekstreme forhold.

Et prosjekt mellom prestasjon og samfunnsengasjement

Bak denne uvanlige begivenheten står BecomingX, som er grunnlagt av Bear Grylls, kjent fra den legendariske TV-serien Man vs. Wild, i tillegg til International Council on Mining and Metals og Boliden. Ambisjonene var langt større enn selve idrettsprestasjonen. Briten James Mason kan også skryte av å ha vunnet dette like originale som obskure løpet. Maratonet ble anerkjent av Guinness World Records og inngikk samtidig i et større prosjekt: å utforske menneskets kapasitet under ekstreme forhold og rette oppmerksomheten mot industrielle miljøer som ofte er lite kjent.

Arrangementet samlet også inn én million dollar til veldedighet. Det viser at denne typen utfordring kan formidle et budskap som strekker seg lenger enn selve prestasjonen. På startstreken var det stor variasjon i erfaring, fra rutinerte løpere til deltakere som prøvde distansen for første gang, men alle møtte den samme virkeligheten. I tunnelene i Garpenberg måles utholdenhet ikke bare i kilometer. Den bygges gjennom evnen til å tilpasse seg, tåle belastningen og fortsette fremover i et miljø som aldri gir deg en pause.

➜ Se maratonkalenderen