De verste unnskyldningene for å droppe treningen
Hvem har vel aldri kjent på et voldsomt anfall av latskap, en uimotståelig trang til å bli limt fast i sofaen eller fristelsen til å droppe en hard økt? I slike øyeblikk finner vi, om vi skal være ærlige, på hvilken som helst unnskyldning for å slippe treningen, gjerne den verste og minst troverdige.✓ Det finnes mange dårlige unnskyldninger for å droppe en treningsøkt. Vi har med vilje styrt unna de mest klassiske variantene: «Jeg har svømming», «Jeg har vannponniridning», «Jeg har et møte på jobben som slutter sent» eller «Jeg kjenner litt smerte i leggen, det er best å ikke gjøre den verre». Det måtte gjøres noen valg blant de mest tvilsomme påskuddene. Her er et stramt utvalg. Døm selv!
«Jeg dusjet i går»
Ja, det stemmer at trening gjør deg svett. Verst er det om sommeren. Du har knapt rukket å løpe 300 meter før du kjenner svetten renne mellom skulderbladene, mens t-skjorten som luktet lavendel da du tok den på, har fått en delikat eim av sel.
Håret ditt? Glem føningen. Glem den fine sveisen du brukte en halvtime på å perfeksjonere før du dro på jobb. Glem også de lette røttene, myke som dunet på en kyllingunge. Når løpeturen er over, har du bare ett alternativ: tilbake i dusjen for en grundig rengjøring fra topp til tå.
Ja, løping krever upåklagelig hygiene. Ellers risikerer du fotsopp mellom tærne, misbilligende blikk fra kolleger med velutviklede neser og hvisking blant medpassasjerene på kollektivtransporten. Vi vedder på at du raskt får god plass rundt deg. Men du dusjet i går, og med alt snakket om global oppvarming, ressursmangel og tørke ville det ikke være særlig miljøansvarlig å skitne til klærne, kroppen og håret på trening. I dag har du bestemt deg: Du skal holde deg ren.
«Katten min har feber.»
Katten din, hunden din, kanarifuglen din eller til og med gullfisken din er som et barn for deg. Så snart den virker litt pjusk, blir du fra deg av bekymring. Du vet jo at god psykisk helse også hjelper på bedringen, og kan derfor ikke overlate den lille hjerteknuseren til sin triste skjebne alene hjemme. Du må bli ved dens side, eller rettere sagt ved kurven, buret eller akvariet, for å gi all din mentale støtte og ubetingede kjærlighet. Nei, du kan virkelig ikke dra ut og løpe. Det sier seg selv. Du vil jo ikke at naboen skal melde deg til dyrebeskyttelsen for dyremishandling!
Forresten, et praktisk spørsmål: Hvor målte du temperaturen på katten din?
«Sviger mor kommer på middag»
Dette må sies å være den ugjendrivelige unnskyldningen. Svigermødre er hellige. Og først og fremst et enormt potensial for trøbbel, med kommentarer som varer evig hvis du ikke kommer hjem i tide eller steken ikke er gjennomstekt nok, eller er for mye stekt fordi du dro ut og løp mens den sto i ovnen.
Men når du sier hver eneste dag at svigermor kommer på middag, må vi innrømme at det blir litt vanskelig å tro på deg.
«Det er varmt, det er livsfarlig å anstrenge seg»
Det er sant, de sa det til og med på TV! Når det er varmt, blir hjertet belastet, du svetter, kroppstemperaturen stiger, og du risikerer dehydrering, heteslag, solstikk og solbrenthet. Det er HYPERfarlig å trene når det er varmt.
Går normale mennesker ut og løper når det er 35 grader, liksom? Nei, alle holder seg kjølige, drikker øl på uteservering eller ligger i gresset i skyggen. Hva, er verdens beste løpere fra land der det er skikkelig varmt? Ja, men de er tilpasset varmen, det er ikke du. De har sikkert et innebygd system for temperaturregulering, en vannlagrende kul på ryggen og svettekjertler som er blokkert. Du har ikke noe av dette, så når det er varmt, gjør du ingenting. Punktum.
«Det er kaldt, det er også livsfarlig»
Det sa de også på TV. Når lufta er kald, lider bronkiene. Når det er snø, kan du falle og brekke lårhalsen, beinet, ankelen eller til og med armen. Noen har til og med sagt at iskald luft kan ende med å gi deg astma.
Joda, men det du ikke fikk med deg, er at man også kan kle seg for å takle minusgrader. Du har vel ikke hørt om Mathieu Blanchard, som tilbakela 608 km i Arktis i vinter? Morsomt nok endte han ikke med gips, forfrosne lunger og en Ventoline-inhalator klar under armen. Kom deg hjem og lim deg til radiatoren: Du vil jo ikke få frostskader!
«Det regner, jeg har nye sko og vil ikke skitne dem til»
Den ultimate unnskyldningen. Den ultimate unnskyldningen for å droppe terskeløkta du gruer deg så voldsomt til. Den som legger deg paddeflat på slutten, og som får burgeren og pommes frites fra lunsjen, ja til og med kaffen fra klokka ti, til å stige opp mot leppene. Du gruer deg så mye til denne forbaskede intervalløkta at du kunne funnet på hva som helst for å slippe. Selv dette, selv det verste påskuddet av dem alle: «Jeg vil ikke skitne til de nye skoene mine.»
Det skal sies at skoene kostet deg skjorta. Du valgte den nyeste modellen med karbonplate, den som liksom gjør at du setter personlig rekord på maraton hver eneste gang. Det er uaktuelt å dynke det plettfrie meshet med så mye som en eneste sprut. I kveld drar du hjem for å sette skoene tørt og rent innerst i garderoben. Det er sikkert: I morgen blir det fint vær. Heldigvis er det restitusjonsjogg i morgen!
Dårlige unnskyldninger for å droppe en treningsøkt skjuler alltid noe: manglende motivasjon, forbigående tretthet, feil oppfølging eller kanskje for lite oppfølging? Når vi stadig finner påskudd for å droppe treningen, bør vi antakelig spørre oss selv hvor mye glede vi egentlig har av aktiviteten, hvordan vi trener og hvilke mål vi har satt oss, eller om vi mangler mål. Hva med deg? Finner du ofte på unnskyldninger for å slippe løpeturen?