Et liv i lange steg: møt Chantal og Pascal, som har fullført 1 460 maratonløp!
De sluker kilometer som andre nyter en god vin: med lidenskap og uten måtehold. Til sammen har Pascal og Chantal Comte fullført 1 460 maratonløp, et tall som kan få selv de mest erfarne løperne til å måpe. Dette helt spesielle paret har gjort løpegleden til en livsstil og deltar hvert år i løp over hele verden. Bak de ekstraordinære prestasjonene ligger en enkel filosofi: å løpe for gledens skyld, uten presset fra klokka. Her er historien om de to løpeentusiastene som utfordrer vår tradisjonelle oppfatning av maraton.
Maraton som livsstil
De er et helt spesielt par i løpeverdenen. Denne søndagen, under Marathon de Paris, løper 59 år gamle Chantal sitt maraton nummer 602, mens 63 år gamle Pascal stiller til start i sitt 858. Det er en prestasjon utenom det vanlige, og et tydelig bevis på en grenseløs lidenskap for den klassiske distansen.
For oss er maraton en helt vanlig dag. Vi blir glade når det er løp, men vi trener ikke spesielt mot dem. Det blir en flott fest.
I 2024 deltok Pascal, som nå er pensjonist, i nærmere 80 maratonløp, mens Chantal, som jobber i akademia, likevel rakk å løpe rundt 50. Siden starten av 2025 har Pascal allerede løpt sitt 19. maraton, Chantal sitt 17. Tallene er svimlende.
En nøye planlagt løpskalender
Gjennom årene har det parisiske paret bygget opp et imponerende kontaktnett blant løpsarrangører. For dem står Chantal og Pascal som gode representanter for løpesportens verdier. Anerkjennelsen gjør at de jevnlig blir invitert til konkurranser i Frankrike. “Allerede nå tar enkelte maratonløp kontakt for å invitere oss i 2026, fordi de feirer sin 20. utgave. Derfor må jeg hele tiden endre planen vår. Men det er en ære for oss, og det hjelper oss mye økonomisk”, sier Pascal takknemlig.
Paret får også støtte fra klubben sin, Gazelec CMCAS94, som hjelper dem med dette sportslige prosjektet. « Det er en fleridrettsklubb med et felles budsjett. Jeg tror de er stolte over å ha de to franskmennene som har løpt flest maraton i landet vårt! Og støtten hjelper oss enormt med å dekke startavgiftene.”
10 maratonløp på 10 dager: konseptet Marathon Series
Det som gjør det mulig for dem å samle så mange medaljer, er deltakelsen i såkalte “Marathon Series”. Konseptet har blitt stadig mer populært i utlandet. Private reisebyråer arrangerer opphold over hele verden, der deltakerne løper offisielt godkjente maratonløp.
Vi løper mange maratonserier i utlandet. For eksempel 10 maratonløp på 10 dager i Italia, eller 5 maratonløp på 5 dager i Spania. Feriene og fridagene mine er til for løpene. Vi opplever fantastiske ting.
I 2017 klarte de kunststykket å løpe 18 maratonløp på én måned: « To i England, ti i Italia, fire i Irland, og så to til i England som avslutning«, forteller Chantal.
Når medaljene gjør stua til et museum
Stua deres har blitt et lite museum over alle de sportslige eventyrene. Medaljer, pokaler og bilder pryder hver eneste krok av hjemmet. « Vi har dem overalt », sier Chantal med et smil mens hun viser fram veggene som er dekket av minner. « De må jo få plass et sted. »
Etter hvert som samtalen går, dukker maratonminnene opp med den samme intensiteten som før. Washington og krigsveteranene som løper med amputasjoner, New York og de tettpakkede avenyene, Tokyo « fordi det er verdens ende », eller de sveitsiske maratonløpene, som byr på mer natur og flere bakker. Pascal forteller entusiastisk om Quadrathon Challenge i Irland, fire maratonløp på fire dager: « Det er hardt og fantastisk på samme tid. Landskapet i Irland er utrolig.”
Selvsagt har medaljen for å ha fullført de seks Marathon Majors en hedersplass i stua. Men Chantal og Pascal har ingen planer om å stoppe der. Nå har de allerede rettet blikket mot Marathon de Sydney, som nylig ble en del av Abbott World Marathon Majors.
Et sent møte med løpingen
Likevel var det langt fra gitt at det skulle bli slik. Før hun møtte Pascal, hadde Chantal ikke noe særlig forhold til løping. Det hun først og fremst likte, var å løpe etter en ball på fotballbanen. Men Pascals lidenskap smittet til slutt over. « Han likte å løpe, så jeg fulgte etter. Hvis han aldri hadde løpt, hadde jeg kanskje aldri begynt jeg heller.«
Paret løp sitt første maraton sammen i 1997, og Chantal kom i mål på under fire timer. « Jeg vet at jeg hadde en tendens til å åpne for hardt«, minnes Chantal. « Pascal ba meg roe ned for å disponere kreftene bedre. Heldigvis var han der og kunne veilede meg. Det var nytt for meg, og et veldig fint minne. »
I motsetning til de fleste løpere trener Pascal og Chantal nesten ikke mellom løpene lenger. Med jobb, familieliv og den muskulære belastningen et maraton innebærer, sparer det parisiske paret kreftene til konkurransedagene.
Treningen hørte fortiden til, da vi var raskere og drev med intervaller. I dag er maratonløpene og konkurransene treningen vår. Når hjernen vet at man skal løpe 10 på 10 dager, tilpasser den seg, og så går alt fint.
Det som slår en hos Pascal og Chantal, er den avslappede tilnærmingen deres til løpingen. Selv om de har solide maratonperser, 3.11 for Pascal og 3.35 for Chantal, snakker de aldri om tider. I stedet trekker de fram landskapet, møtene med andre og stemningen.
Målet er 1 000 maratonløp
Framover har Pascal satt seg det ambisiøse målet å nå 1 000 maratonløp i løpet av de neste to årene, helst under Marathon des Villages i Lège-Cap Ferret. « En venn spurte om jeg kunne løpe maraton nummer 1 000 i den 20. utgaven av løpet hans. Jeg regnet på det, og det bør bli i 2027 », forklarer han.
Samtidig ønsker paret også å bli «hundreåringer» i flere land, altså å løpe 100 maratonløp i ett og samme land. De har allerede nådd dette målet i Frankrike, England og Italia, og snart også i Belgia og Spania. Til sammen har de nå løpt i nærmere 50 forskjellige land.
For det kommende Marathon de Paris er målet enkelt: « Å fullføre. » Chantal håper å bruke fem timer, kanskje 5.15. Pascal støtter seg på erfaringen sin for å disponere løpet og vil først og fremst nyte turen og beundre hovedstadens skjønnhet når han løper gjennom Paris: “Løypa i Marathon de Paris er fantastisk. Champs-Élysées, Rue de Rivoli, Concorde, Bois de Vincennes, Seinen, Eiffeltårnet, Bois de Boulogne, før målgangen på Avenue Foch ved Triumfbuen. Det er storslått.”
Dagen før Marathon de Paris gjør Pascal og Chantal seg klare til starten på nok et maraton, med den samme roen som før de hundrevis av tidligere løpene. I mer enn 25 år har historien deres blitt skrevet langt fra rampelyset, kilometer for kilometer, drevet av glede, nysgjerrighet og båndene som knyttes ved en drikkestasjon eller en målgang. Langt fra en tilnærming som handler om prestasjon inviterer de oss til å tenke nytt om hva det vil si å « løpe »: ikke som en jakt på resultater, men som en dypt menneskelig livsstil.