Møt arrangørene: Slik tilpasser de seg løpeboomen

2,96 millioner målpasseringer ble registrert i 2024, en økning på 27 prosent fra 2023. Av over 12,4 millioner løpere er det stadig flere som tar på seg ett eller flere startnumre i løpet av året. Resultatet er fullbookede arrangementer like raskt som superstjernekonserter, køer i løypene og stadig høyere priser. Hvordan kan løpsarrangørene tilpasse seg løpeboomen? Marathons.com tok tempen på arrangørene.

Etter covid-pandemien har franskmennene funnet frem joggeskoene igjen. Det bekreftes av Frédéric David, leder for Annecy Running Organisation: « I 2021 begynte alle å løpe, i 2022 begynte de å melde seg på løp, i 2023 eksploderte løpsmarkedet, i 2024 rant det over, og det fortsetter ». Løping har blitt folkesporten fremfor noen, på tvers av generasjoner og samfunnslag.

Marathon de la Rochelle, Odyssea, Semi-Marathon des Sources d’Annecy, Abalone Marathon de Nantes … Listen over løpsarrangementer har eksplodert og nådde 11 334 løp i Frankrike i 2024. Til tross for et stort tilbud strømmer løperne til, og løpene blir fulltegnet flere måneder før start! Flere faktorer forklarer løpsfeberen: « Det at løpeinfluenserne blir stadig flere og får stadig større følgerskarer, at det er enklere å melde seg på uten å måtte oppsøke lege, og tiden etter covid, der folk tar bedre vare på helsen sin … Alt dette til sammen har fått løpingen til å eksplodere », sier Julien Gaborieau, arrangør av Abalone Marathon de Nantes. Arrangørene må tilpasse seg denne forvandlingen i løpeverdenen.

Et nytt syn på løpsarrangementet

Siden 2003 har Gwenaël Vigot, arrangør av Odyssea de Brest og sportsagent, sett denne store utviklingen, som har gitt arrangementet stadig større synlighet. 480 løpere stilte til start i det første løpet. Nå er tallet over 13 000 hvert år.

« Før fantes ikke sosiale medier. I dag er de helt avgjørende for kommunikasjon og promotering av arrangementet.
Gwenaël Vigot

Løperne har blitt ekte startnummerjegere, alltid på jakt etter den minste kunngjøring eller datoen for når påmeldingen åpner. Digitale kanaler er nå en integrert del av løperopplevelsen, og over 82 prosent av løperne konsumerer spesialisert innhold på digitale plattformer. Lidenskapen har blitt en hel livsstil. Det skaper en ny økonomi, ikke minst rundt influenserne, som er dyktige markedsførere for løpsarrangementene. Over 46 prosent av utøverne følger aktivt slike profiler i sosiale medier. Men all denne målrettede kommunikasjonen skaper et problem: etterspørselen er større enn kapasiteten i løypene.

For enkelte arrangører, som Frédéric David, skal ikke den store tilstrømningen gå på bekostning av arrangementets verdier: « Jeg vil heller selge færre køer, lett tilgjengelig parkering og premiering i alle aldersklasser enn å investere i å pynte på selve arrangementet ». Å prioritere løperopplevelsen er en kamp mange arrangører velger å ta. Det handler ikke bare om god flyt i løypa, men også om tilgjengelighet og fellesskap.

« Ekstraløpene gjør arrangementet tilgjengelig for løpere som ikke er maratonløpere». Nicolas Mauny, som har arrangert Marathon de la Rochelle siden 1991, åpner arrangementet for et bredere publikum og diversifiserer dermed tilbudet. For Abalone Marathon de Nantes er strategien en annen: « Mellom 2008 og 2025 endret løpernes ønsker seg fullstendig. Det finnes fortsatt mange som jakter prestasjon, men stadig flere er ute etter en opplevelse ».

« I årene som kommer, vil vi utvikle alt rundt selve løpet. Kanskje blir vi kritisert for å være løpingens Disneyland, men vi ønsker å tilby løperen en ekte opplevelse som går utover 42,195 kilometer ». Løpsarrangementene konkurrerer på kreativitet for å tiltrekke seg stadig flere løpere og gi dem en unik opplevelse som er større enn selve løpet. Det handler om mer enn en medalje. Løperne vil ha et unikt arrangement de kan dele med familie og venner.

Nye utfordringer krever nye svar

Det er en så enorm interesse for løping at vi får kritikk for å bli fulltegnet. Det er baksiden av medaljen som arrangør, selv om vi selvsagt er glade for å ha så mange løpere hvert år.
Julien Gaborieau

Med åtte millioner aktive løpere er det vanskelig å tilby alle det ettertraktede startnummeret. 45 prosent av løperne opplevde minst én gang å ikke få plass i 2024, fordi kapasiteten ikke møter etterspørselen. Det tydeligste eksempelet er Marathon de Paris, der 51 prosent er debutanter. Tilbudet er ikke lenger i takt med antallet løpere. Flere kvinner, økt tilgjengelighet og større interesse for lange distanser spiller inn. Bildet av maraton som en elitistisk øvelse er borte. Nå er distansen tilgjengelig for alle som er villige til å legge inn arbeidet.

« I 2023 var maratonløpet fulltegnet i midten av september, i 2024 var det fullt i midten av august, og i år var vi fulltegnet allerede i midten av mai, selv om påmeldingen åpnet i midten av mars! Duo-maratonen ble utsolgt på én uke, 10-kilometeren på tre uker og maratonløpet på to måneder ». Det har arrangøren av Marathon de la Rochelle aldri opplevd før.

« Uansett hvilket arrangement det gjelder, blir vi fulltegnet stadig raskere. Nå er vi nødt til å sette kapasitetsgrenser av sikkerhetshensyn». Jo flere løpere, desto større risiko. Arrangørene må derfor begrense kapasiteten for å sikre gode løpsforhold for alle. « På Semi-Marathon de Nantes kunne vi hatt 26 000 løpere, men vi satte grensen ved 7 000 deltakere av sikkerhetshensyn og for å kontrollere løperflyten. Vi vil heller ikke forringe løperopplevelsen ». Dette fører også til nye løsninger for hvordan arrangementet gjennomføres: « Når det gjelder henting av startnummer, har vi fordelt utleveringen over en hel uke. Det gjør det lettere å håndtere flyten ». Med sin erfaring finner Gwenaël Vigot nye løsninger for å sikre god flyt i tjenestene ved Odyssea de Brest.

Sikkerhet, god flyt og kvalitet er grunnpilarene arrangørene forsøker å bevare, selv om etterspørselen etter startplasser stadig øker. Men finnes egentlig oppskriften på det perfekte løpet?

« Det handler om kvalitet og de riktige ingrediensene »

Å bevare arrangementets egenart samtidig som man tilfører noe nytt, er arrangørenes nye utfordring. « Det handler om kvalitet og de riktige ingrediensene: et feststemt arrangement, en rask løype og engasjerte frivillige. Det er helheten som lykkes, særlig under Marathon de La Rochelle! ». Det leder til en annen utfordring: å gi løperne det beste uten at startkontingenten skyter i været. « Som forening har vi ikke endret startkontingenten for Marathon de la Rochelle. Vi arrangerer først og fremst løpet for løperne. »

Det samme gjelder arrangementet i Brest: « Odyssea har blitt et fast innslag. Folk kommer for å støtte kampen mot brystkreft. Uten tidtaking og med et eget gåformat blir saken tilgjengelig for alle. »

For Marathon de Nantes, som arrangeres av eventbyrået OC Sport, er regnestykket annerledes, men suksessen like sterk: « Jo flere deltakere vi har, desto større inntekter får vi. Det gjør at flere kan jobbe med å utvikle arrangementet. Dermed kan vi investere i bedre løp og tilby løperne noe nytt hvert år. »

Det finnes altså ingen magisk oppskrift på hvordan man skal håndtere løpeboomen. Oppgaven er likevel den samme for alle arrangører: å gi samtlige deltakere best mulig arrangement!

Redaksjonen