Yeman Crippa før New York Marathon 2026: «Jeg vet at jeg blir sterkere»

Yeman Crippa har en helt spesiell historie: etiopiske røtter, et liv bygget i Italia og en brennende drøm. Å erobre maratonverdenen. Etter en lovende start på distansen fikk han et tøffere 2025, men også en sesong som gjorde ham sterkere. 2026 er året der talentet virkelig blomstrer: italiensk rekord på halvmaraton forbedret til 59.01, hans første maratonseier i Paris på 2.05.18 og en sjuendeplass i VM i halvmaraton i København. Nå sikter det italienske stjerneskuddet enda høyere og går løs på et maratonmonument som matcher ambisjonene hans: New York Marathon 1. november. Mindre enn tre uker før start snakket han med Marathons.com.

Yeman, du fyller 30 år denne uken, mindre enn tre uker før New York. Hvordan føler du deg akkurat nå?

Jeg føler meg veldig bra. Treningen går godt, og kroppen svarer veldig bra. Jeg gleder meg, New York nærmer seg!

Du er på vei inn i toppfasen av maratonforberedelsene. Hvordan ser en vanlig dag ut for deg akkurat nå?

Jeg hadde den siste langturen forrige uke, og nå skal jeg redusere mengden ganske mye, bare for å holde kvaliteten høy. Dagene mine ser for eksempel ut som i dag: 16 km om morgenen, styrketrening, og i ettermiddag skal jeg løpe 12 km med noen stigningsløp. I morgen har jeg sannsynligvis bare én økt: 5 km oppvarming og 15 x 1 km. Kanskje 8 eller 10 rolige kilometer på ettermiddagen. Volumet skal ned, ja. Mot slutten av uken kan jeg løpe en langtur på 25 til 27 km.

Jeg valgte New York fordi løypa ligner på den i Paris.
Yeman Crippa

2025 ble et vanskelig år for deg på maraton, med to brutte løp og en svakere prestasjon enn standarden din i Valencia. I 2026 er du tilbake for fullt: italiensk rekord på halvmaraton i Napoli, seier i Paris og deretter en sterk sjuendeplass i VM i København mot verdens beste løpere. Hva har du endret i treningen, og hvordan forklarer du en så vellykket sesong?

Først gjorde jeg en liten endring i forventningene mine til maratontiden. Jeg løp 2.09 på debuten, 2.06 i mitt andre maraton, og forventet å løpe fort, rundt 2.04. Men uten å tenke på det som ligger bak i forberedelsene: det mentale og ernæringen. Så løp jeg Valencia, men målet var bare å fullføre. Fullføre et maraton for å kunne si til meg selv: Det er gjort, du er mentalt sterkere enn da du brøt, sterkere enn i maratonene før, som Tokyo og London. Og for å starte den nye karrieren min.

Giacomo Podetti var til stede under intervjuet og forklarer hva som endret seg etter 2025.

«Det som endret seg mye etter 2025, var ernæringen, og også arbeidet med en mental trener. Etter to gode maratonløp i starten var forventningene hans blitt litt høye. Så kom de to maratonene han ikke fullførte, og den svakere prestasjonen i Valencia. Det var ikke dårlige maratonløp: Han forsto at de ga ham erfaring til å forberede Paris, og han forsto hva han måtte jobbe med.

Først og fremst ernæringen, fordi han slet med å ta gelene sine mens han løp i 2.56-fart per kilometer. På trening løper man ikke alltid så fort, og da får man tatt gelene. Men når man holder den farten i to timer, blir det vanskeligere: Man må få tak i sin egen flaske, holde konsentrasjonen, lese løpet og få i seg alle karbohydratene.

Mentalt har han fått mye erfaring. Han har blitt bevisst på potensialet sitt og hva han må jobbe med for å være i tetgruppen og bli der. De to bruddene var ikke dårlige maratonløp, men i utviklingen som maratonløper var de nødvendige for å forstå hva som måtte forbedres. »

Yeman Crippa forteller om fremgangen, ambisjonene og selvtilliten før New York Marathon.

I EM tok du fjerdeplassen på 10 000 meter, like bak Jimmy Gressier. Jeg antar at du var skuffet. Gir det ekstra motivasjon før New York?

Ja, litt. Det er tøft å bli nummer fire, så nær tredjeplassen. Men det var bra, fordi jeg trente mot maraton, mot New York. Det var målet, og København også. Så å bli nummer fire i Europa midt i en maratonforberedelse er ikke så verst.

Med 2.05 i Paris kunne du ha satset på Berlin, Chicago eller til og med Valencia for en raskere tid. Hvorfor valgte du New York?

Jeg valgte New York fordi løypa ligner på den i Paris. Den er ikke lik, men Paris-løypa er også litt krevende, særlig andre halvdel. Så de ligner litt på hverandre. Det andre er at det ikke er fartsholdere i New York. Jeg liker denne typen løp: Vi starter sammen, holder sammen til 20 eller 25 kilometer, og etter det begynner det å bli hardkjør. Jeg foretrekker mann mot mann. Det liker jeg. Neste år håper jeg vi velger et raskt maraton for å jakte tid.

Da du krysset målstreken i Paris, sa du at maratonkarrieren din startet den dagen. Seks måneder senere, hva forventer du deg av et løp som New York?

Jeg forventer å komme til New York med mer maratonerfaring. Som en sterkere utøver, fysisk og mentalt, med erfaringen fra Paris. Jeg vet at jeg blir sterkere. Jeg bygger noe bedre enn i fjor. Målet mitt er å komme til New York 100 prosent klar, slik at jeg kan gi mitt beste.

New York er en krevende løype, akkurat som Paris. Har du og treneren endret noe sammenlignet med forberedelsene til Paris?

Nei, vi endrer ikke noe, vi gjør den samme forberedelsen. Før Paris var jeg i Kenya, og i Kenya er det mange bakker både opp og ned. For en måned siden var jeg også i Kenya, på den samme løypa. Jeg har ikke endret noe sammenlignet med Paris. Jeg gjør den samme forberedelsen, og håper det går bra.

Du leverer den ene imponerende økta etter den andre. 30. september løp du 3 x 5 km rundt planlagt maratonfart, 3 km raskere, og deretter 5 km på maratonfart igjen. 3. oktober ble det 6 x 4 km på maratonfart. Det er mye volum og kvalitet. Kan du forklare hvordan denne treningsblokken er bygget opp?

Ja. Jeg har gode økter, mye bra trening, først og fremst veldig solid trening, og også mye volum. Forberedelsene går bra. Disse øktene handler særlig om å trene på maratonfarten og restitusjonen …

Giacomo Podetti legger til: «I disse øktene løper han 4 000 meter raskt, deretter 1 000 meter som ikke egentlig er restitusjon, bare litt saktere. Det gjenskaper det løpet i New York kan bli. Uten fartsholdere vet man ikke hvem som setter inn støtet, eller når. Noen ganger går det raskere, andre ganger går farten ned, og fram til 25. kilometer vet man ikke hvordan løpet kommer til å utvikle seg. Derfor gjør han flere slike økter i stedet for bare langturer, selv om han fortsatt løper langturer: Forrige uke løp han 38 km og testet flere ting. Denne uken skal han ha en ny økt og en langtur fredag, så det er fortsatt en viktig belastningsfase. Etterpå skal kilometerantallet ned. »

For noen dager siden løp du nesten 27 km på maratonfart, med tester på mølle før og etter økten. Hva slags tester var det, og hva forteller de deg tre uker før løpet? Er du i ditt livs form?

Det er bare for å sjekke hva som har endret seg, og hva som er som før. Først og fremst oksygenopptaket og løpsøkonomien. Og når jeg går tilbake på mølla for andre gang, er det for å se hvordan kroppen responderer når den er sliten.

Giacomo Podetti fortsetter : «Vi kjenner ikke resultatene ennå. Vi gjorde disse testene før Paris, og gjør dem på nytt nå. De bekrefter ikke noe, det er bare oppfølging. Jeg er ikke treneren hans, bare en kollega, men vi kan si dette: Før Paris hadde vi disse verdiene, før New York har vi disse. Neste gang vet vi hvordan de kan sammenlignes. Vi gjør ikke testene for å si om han er i form eller ikke. På mølla analyserer vi mye video, i tillegg til VO2 og laktat. Han løp 6 km på mølle, deretter 27 km ute, og så 5 km på mølle igjen. På den måten ser vi hvor mye løpsøkonomien faller fra start til slutt, og hva som kan forbedres, både fysisk og mentalt. »

La oss snakke om konkurrentene dine i New York, og om en utøver du kjenner svært godt: Andreas Almgren. Han debuterer på maraton der, og på 42 km kan erfaringen din bli en fordel. Blir det et eget oppgjør mot en annen europeer? Hvordan går du inn i den duellen?

Ja, han er en veldig sterk utøver. Han inspirerer meg, fordi han på noen få år har gått fra 1500 meter på bane til maratondebut. Jeg håper det går bra for ham. Det jeg så av ham i EM, og særlig i København, var utrolig.

Men jeg vet at maraton er en annen idrett. Etter 30, 32, 35 km går man inn i en annen idrett. Og det er ikke alltid slik at du løper et godt maraton fordi du løper fort på halvmaraton. Jeg gleder meg til å se ham i New York, men jeg tror det er best å konsentrere meg om meg selv og gjøre mitt beste. Det kommer til å være mange svært sterke utøvere, kanskje 10–15. Det handler ikke om å analysere hver løper som kan bli farlig, men først og fremst om å tenke på meg selv og mitt eget løp.

Mellom drømmen om seier og en topp ti-plassering, hvilket resultat vil få deg til å si på kvelden etter løpet: «Dette var en suksess, jeg er veldig fornøyd»?

Jeg har en liten sjanse. Mellom topp ti og seier … Jeg skal bare gjøre mitt beste og se hva som er mitt beste den dagen. Jeg vet at jeg har en liten sjanse til å vinne, og at jeg er i stand til det.

Jeg vet at jeg har en liten sjanse til å vinne, og at jeg er i stand til det.
Yeman Crippa

På trening ser du svært komfortabel ut både i LightSpray Cloudboom Strike 2 og i Cloudboom Strike 2 med lisser. Hvilken modell løper du med i New York?

Jeg bruker LS, den uten lisser. Jeg foretrekker den, den er veldig enkel å få på. Det er den jeg bruker i konkurranser: I Paris løp jeg også med LS uten lisser, og jeg vant med de skoene. Den er veldig komfortabel, jeg liker den utrolig godt. Det er som en Mercedes. Når du setter foten i asfalten, er det veldig, veldig mykt.

Etter New York kommer VM i 2027 og kanskje OL i Los Angeles i 2028. Hva er det ultimate målet ditt som maratonløper?

I 2027 er målet mitt VM i Beijing. Og karrierens store mål er Los Angeles. LA 2028: å komme dit som en stor maratonløper, med erfaring og en personlig rekord rundt 2.03 eller 2.02.