Hva gjør natron for en løper? Fabrice Kuhn skiller garderobemyter fra asfaltens virkelighet

Natron er ikke noe hemmelig eliksir. Først og fremst er det en fysiologisk mekanisme, ikke et kosttilskudd. Under hard belastning produserer musklene H+-ioner som gjør cellemiljøet surere og begrenser muskelsammentrekningen. Konkret er det øyeblikket når beina stivner, steget mister spensten og den brennende følelsen kommer krypende. Hva er natronets rolle? Fabrice Kuhn, en anerkjent idrettslege og forfatter av flere bøker om ernæring, blant annet La Science de l’Endurance (1 og 2), utgitt i begge versjoner av Thierry Souccar, oppsummerer det i én klar setning: « Det buffer syren som produseres under belastning, nøytraliserer det som samler seg i muskelen og gjør at muskelfibrene fungerer bedre ».

Med andre ord flytter det grensen for hva du tåler, litt. Men mekanismen er ikke universell. Den henger tett sammen med intensiteten. « Jo hardere innsats, desto mer syre produserer vi, sier triatleten, som har holdt på i nesten 20 år og deltok i Ironman-VM i 2019 i sin aldersklasse (V2). Og jo mer buffer trengs for å håndtere den ». Det natron lover, er altså først og fremst litt ekstra tid. Ikke en forvandling.

God dokumentasjon, men bare i et smalt tidsvindu

Studiene peker i samme retning: Natron har en tydelig effekt på arbeidsperioder fra 1 til 12 minutter. Vinduet er smalt, men avgjørende. Det gjelder de anaerobe distansene, der farten blir for høy til at det aerobe energisystemet alene strekker til. Kuhn går rett på sak. « På utholdenhetsdistanser er ikke dette noe som revolusjonerer innsatsen. Studiene viser effekt i opptil 12 minutter, og det er langt unna en maraton ». Kontrasten er tydelig. Det som gir mening på 800, 1500 eller 3000 meter, mister relevans når distansen blir lengre.

Kan det likevel finnes en restgevinst på landeveien? Kuhn, som har løpt maraton på 3.01, nyanserer: « Vitenskapelig har vi ikke dokumentasjon på det, men hvorfor ikke mot slutten av løpet, særlig hvis løypa krever temposkifter ». En fartsøkning i en bakke, ut av en sving, den siste kilometeren på ren vilje … Det er små detaljer, men i prestasjonsidretten kan detaljene av og til telle.

I praksis hører natron først og fremst hjemme før enkelte treningsøkter. Ikke for å skru opp maratonfarten kunstig, men for å hjelpe løperen gjennom harde, anaerobe økter som bygger toleranse for syre. 8 × 800 meter i 5 km-fart, en serie korte 400-metere eller stafetttrening i klubben. Her kan den ekstra bufferkapasiteten gjøre det mulig å fullføre én eller to repetisjoner ekstra og heve treningsbelastningen i en målrettet periode. Og dermed gi framgang. Det er et treningsverktøy, ikke et konkurranseverktøy.

Frarådes for enkelte, og mageeffekten er langt mindre imponerende

Så kommer baksiden av medaljen: toleransen. Natron er kjent for å skape trøbbel i magen, og Fabrice Kuhn legger ikke fingrene imellom. « Mageproblemer med natron er svært godt kjent », advarer han. Den «klassiske» doseringen på 0,2 gram per kilo tre timer før belastning er riktignok vitenskapelig validert, men den følges ofte av kvalme, oppblåst mage og akutt behov for et toalett.

Akkurat det enhver løper prøver å unngå. Syrebestandige kapsler? Ja, de kan dempe problemet. Men heller ikke de garanterer perfekt toleranse. « Hvis man vil begrense mageproblemene, er syrebestandige kapsler ideelle ». Det gjelder å teste, venne seg til det, justere dosen og akseptere at risikoen aldri forsvinner helt.

Natron er ikke et harmløst kosttilskudd. For enkelte bør det faktisk unngås. Kuhn, som er 52 år, er kategorisk. « Hos personer med høyt blodtrykk ville jeg unngått det. Natrium kan øke blodtrykket. » En viktig påminnelse om et produkt mange tar lett på. Men han vil ikke skremme unødig. « Det er ikke farlig, bortsett fra mageproblemene», sier han. «Det er bare ikke nyttig på utholdenhetsdistanser. Men man kan bruke det hvis man vet hvorfor man gjør det ». En setning som viser kosttilskuddets reelle plass: verken mirakel eller trussel. Bare et spesialisert verktøy.

Jakten på en snarvei og en mulig glidning mot doping?

Fristelsen til å lete etter hjelp utenfra, et diskret grep som kan gi det treningen ikke gjør, er alltid der. Idrettslegen setter igjen prioriteringene i riktig rekkefølge. « Før man tenker på natron, optimaliserer man søvn, trening, styrketrening, kosthold og ernæring under belastning. » Det er fundamentet. Grunnmuren. Resten er fysiologisk kosmetikk. Og hvis han bare skulle anbefale ett kosttilskudd som faktisk er nyttig for prestasjonen? Han nøler ikke: « Det måtte være koffein! ». Budskapet er krystallklart: Hold deg til det som faktisk virker.

Spørsmålet dukker ofte opp når et kosttilskudd gir en liten prestasjonsforbedring. Kuhn, som løp sine siste 42,195 kilometer i Marathon de Paris i 2019, avfeier det rolig. « Jeg har ingen dokumentasjon på at det fører mot doping. Jeg har selv tatt natron, og jeg har aldri hatt lyst til å gå lenger ». For ham ligger den virkelige risikoen et annet sted: overforbruket, følelsen av at hvert eneste lille kosttilskudd må tas i bruk. « Risikoen er at man bruker penger unødvendig og fyller kroppen med kosttilskudd som ikke gjør særlig nytte. »

Natron er verken lureri eller en mirakelkur. Det er et effektivt kosttilskudd, men innenfor en svært tydelig ramme: anaerobe belastninger der syren setter premissene. For 800-meterløperen gir det mening. For den som trener mot 5 km, kan det hjelpe i enkelte situasjoner. For maratonløperen er effekten marginal, nesten anekdotisk. På ultradistanser har det ikke lenger noen reell plass. Det er nyttig for det det er, men bare til det det er. Og det er fortsatt Fabrice Kuhn som sier det best. « Jeg fraråder det ikke. Jeg sier bare at det ikke virker særlig nyttig. »

➜ Se maratonkalenderen