Los Angeles-OL 2028: maratonkravene legger lista skyhøyt
Hele løpeverdenen har ventet på dem. Fansen, men aller mest utøverne som jakter OL i Los Angeles 2028. Nå har World Athletics endelig avslørt kvalifiseringskravene. Som ventet er de nye normene svært tøffe og speiler dagens løpsutvikling, med rekorder som faller hvert år. Maraton rammes hardt av det økte verdensnivået, og for å nå normen kreves det en prestasjon på et nivå som aldri før er etterspurt. Veien til Los Angeles er nå staket ut. Vi går gjennom de nye normene, hva som står på spill, og hva de sier om løpssporten i dag.
For en eliteutøver i en hvilken som helst friidrettsgren er OL selve gralen. Det er der man vil være. Karrieren bygges og løpene velges rundt disse konkurransene, som kommer hvert fjerde år. For maratonløperne er det en ren balansekunst. Maraton er så krevende at langdistanseløperne ikke har rom for feil, og de har bare råd til noen få løp i året. På toppen av formen velger utøverne ofte to maraton i året, ett om våren og ett om høsten, for å få nok tid til forberedelser og vær som legger til rette for gode prestasjoner. Siden 10. november kjenner vi alle kvalifiseringsreglene for OL 2028. Utøverne (og agentene deres) har nå all informasjon på bordet. 2.05 for menn, 2.22.20 for kvinner. En liten finesse for maraton: kvalifiseringsvinduet har faktisk vært åpent siden 1. november.
En kalender som vekker spørsmål, et felt som krymper
Det første man stusser over, er tidspunktet for kunngjøringen. Riktignok kommer beskjeden fra World Athletics seks uker tidligere enn før OL 2024, men den kommer først og fremst etter at høstens maratonsesong er så godt som over, med Sydney, Berlin, Chicago, Amsterdam og New York allerede unnagjort. For utøvere som løp sitt beste maraton i september eller oktober, teller ikke tidene. En bitter pille å svelge. Problemet er likevel ikke nytt, og det har faktisk blitt mindre: før Paris 2024 åpnet vinduet også 1. november, og maratonløperne løp i sju uker i blinde, uten å vite hva de egentlig skulle sikte mot, helt til normene (sent) ble publisert 20. desember 2022.
Denne gangen ble ventetiden på bare ti dager. Det hele begynte 21. oktober. I en e-post til agenter og representanter for proffutøvere, avslørt av det amerikanske mediet CITIUS Mag, opplyste World Athletics at kvalifiseringsvinduet for OL 2028 åpner 1. november. Datoen faller på selve dagen for New York Marathon. Dermed teller alle resultater fra dette løpet mot kvalifiseringskravene. Selv om normtidene ikke nødvendigvis er innen rekkevidde her på grunn av løypeprofilen i New York, er Big Apple fortsatt en svært viktig dato i utøvernes kalender, fordi de kan hente mange rankingpoeng der. New York er nemlig et løp med World Athletics' høyeste label: Platinum. Og en topp fem-plassering her tilsvarer en tid under normen. Mer om det i neste avsnitt.
I den samme e-posten sto det flere andre detaljer, blant annet at normene var ventet publisert i desember (de kom til slutt tidligere, 10. november), og at antall deltakere i maraton går ned fra 80 til 70 per løp. Færre deltakere, samtidig som bredden og nivået i verdensmaraton øker kraftig, får en til å reagere. Med 70 på startstreken blir det det minste olympiske herremaratonet siden Montréal i 1976, og det minste for kvinner siden Sydney i 2000. Hvorfor sette taket enda lavere når maraton aldri har hatt slik oppslutning og løpet går utendørs på brede veier? Vi har funnet en mulig forklaring: IOC har holdt friidrettskvoten på 1 810 utøvere, som i Paris.
Og i LA28 har programmet fått en ny øvelse, mixstafetten 4x100 m. World Athletics sier ikke hvor de 20 maratonplassene har tatt veien, men plass måtte skaffes et sted. La oss også presisere at de 70 plassene er mer et mål enn et strengt tak: i Paris førte universalitetsplassene til at kvoten ble overskredet i begge løpene. Taket på banen er forståelig (åtte baner rommer bare et begrenset antall utøvere), men på landeveien gir avgjørelsen mindre mening. Den straffer utøverne og tar fra fansen et ekstra skue.
Kravene til LA 2028 og de andre veiene inn
Øvelse | Menn | Kvinner | Sammenlignet med Paris 2024 (M / K) |
Maraton | 2.05.00 | 2.22.20 | 2.08.10 / 2.26.50 |
10 000 m | 26.48 | 30.30 | 27.00 / 30.40 |
5000 m | 12.50 | 14.34 | 13.05 / 14.52 |
Som ved de forrige OL-syklusene legger World Athletics opp til to veier til lekene i LA28. Målet er oppgitt til 40 % av utøverne kvalifisert på normtid og 60 % via verdensrankingen. Hvis flere utøvere enn det er plasser oppnår normen, er det bare de beste tidene som tas ut, og ingen kommer da inn via rankingen.
Maratonvinduet: fra 1. november 2026 til 30. april 2028.
Antall plasser: 70 menn og 70 kvinner.
Antall plasser per land: 3 utøvere.
Sluttdato for normene: De 55 første på den filtrerte «Road to LA»-listen (tre per land) per 19. mars 2028 er direkte kvalifisert. De 15 gjenværende plassene avgjøres deretter, uten at de først kvalifiserte taper noe.
Platinum-veien: En topp fem-plassering i et maraton med Platinum Label i løpet av vinduet gir norm og plasserer utøveren øverst på Road to LA.
Olympiske komiteer og forbund som brekkstang: Hver nasjonale instans kan omdisponere en plass til en ikke-kvalifisert utøver som har løpt minst 2.11.00 (menn) eller 2.29.00 (kvinner) i vinduet.
Beregningen av maratonrankingen: Rankingen bygger på snittet av de to beste resultatene. Hvert resultat summerer tidspoeng og plasseringspoeng. Løp med Platinum Label ligger i den nest høyeste kategorien, rett bak OL og VM.
Oppfølging: Road to LA publiseres i andre halvår 2027.
Når det gjelder langdistanse på bane, strekker vinduet for 10 000 m seg fra 19. desember 2026 til 18. juni 2028. Vinduet for 5000 m går fra 19. juni 2027 til 18. juni 2028. Også her har nivået gått opp et hakk. 5000 m for menn har en av de kraftigste skjerpelsene i hele programmet: 15 sekunder raskere enn i Paris. For å gi et mer konkret bilde: bare ti løpere i verden har vært under 12.50 i 2026. Sesongens beste franskmann, Jimmy Gressier, stoppet på 12.57 i Paris i juni.
Raskere, høyere… men også mer tyngde på rankingen
Normene er skjerpet med 3 minutter og 10 sekunder for menn og 4 minutter og 30 sekunder for kvinner. Det er et stort sprang. Men det speiler også en utvikling ingen kan overse. Kanskje lever vi maratonets gullalder. I over ti år hersket Eliud Kipchoge suverent over kongedistansen. Han åpnet veien for en ny generasjon talenter som nå flytter grensene for hva som er mulig. Sabastian Sawe og Yomif Kejelcha har begge løpt under to timer i London i år. Bak dem er bredden vanvittig, med Jacob Kiplimo, John Korir og Benson og Amos Kipruto. Men enda mer spektakulær er fremgangen hos kvinnene. Ruth Chepngetichs rekord (fortsatt godkjent til tross for suspensjonen) har vaklet flere ganger, med Fotyen Tesfays debut på 2.10 og Tigst Assefas vanvittige 2.11 i Berlin. Bak disse er bredden like imponerende, med Sifan Hassan, Joyciline Jepkosgei, Brigid Kosgei, Sharon Lokedi, Hellen Obiri...
Den nye fordelingen, fra 50/50 til 40/60 i rankingens favør, tyder trolig også på at World Athletics vil belønne jevn form og gode plasseringer i de store løpene fremfor én glitrende tid på en rask løype. Om hvor strenge normene er, forklarer instansen at maratonløp i OL-år er 30 til 60 sekunder raskere enn trendene skulle tilsi.
Ingen rom for feil for maratonløperne
Å løpe under 2.05 eller under 2.22.20, det er det nye målet for utøverne som sikter mot OL 2028. Men denne inngangsbilletten er fortsatt forbeholdt verdenseliten, de aller beste. I Storbritannia har for eksempel ingen mann noensinne løpt under 2.05. I Frankrike har bare Morhad Amdouni gjort det, og ingen fransk kvinne har noen gang vært under 2.22.20. For de fleste utøverne finnes det likevel en sjanse: rankingen. For dem blir strategien sannsynligvis å velge to prestisjetunge maraton (Platinum Label) for å hente flest mulig poeng. En god plassering i et stort løp kan være mer verdt enn en god tid i et lite.
Med vinduet nå åpent og færre plasser enn til Paris 2024 må utøverne velge nøye hvilke løp de satser på. Mindre rom for feil. Og i maraton kan det gå brutalt galt. Bare to datoer krysset av i året... men været på dagen kan rasere en hel karriereplan.
Et annet poeng å merke seg: datoen da rankingen låses. 19. mars 2028 kommer før de store aprilmaratonene. De som satser på vårmaratonet i 2028, kjemper bare om de 15 siste plassene. Det varsler et svært spektakulært 2027, der nivået går et hakk opp igjen. Først ut er Valencia Maraton, om bare noen uker.
Kravene fra de nasjonale forbundene
I tillegg til kvalifiseringskriteriene fra World Athletics kan hvert nasjonale forbund fastsette sine egne uttakskrav. Før OL i Paris hadde Det franske friidrettsforbundet (FFA) krevd enda raskere tider enn World Athletics, for å ta ut bare de aller beste. Til syvende og sist gjorde FFA stort sett en vurdering fra sak til sak, og sendte Mekdes Woldu og Manon Trapp, men ikke Morhad Amdouni, som likevel hadde normen. Hos amerikanerne er systemet helt annerledes. USATF arrangerer et «Trials»-løp med landets beste løpere. Regelen er enkel: de tre første plassene gir billett til OL i Los Angeles 2028. Hver instans har sin egen uttaksmetode, ut fra nasjonale hensyn. Men regelen er den samme for alle utøvere: først må kriteriene fra World Athletics oppfylles.
Med de nye normene har World Athletics lagt lista på høyde med den gullalderen maraton nå opplever. For en håndfull utøvere vil 2.05 og 2.22.20 forbli et realistisk mål. For alle de andre går veien til Los Angeles via rankingen. Et spennende kapittel i maratonhistorien har åpnet seg siden 1. november. Atten måneder med jakt på en drømmetid og en plass på OL-laget i LA 2028. Fram til da teller hvert maraton, og hver plassering. Og til slutt venter en historisk startstrek med bare 70 løpere. Herremaratonet avslutter forresten lekene 30. juli 2028. Det beste til slutt. Her må man være med.