OL-kravene i maraton legger lista skyhøyt foran Los Angeles 2028
Publisert fre. 13. november 2026
Hele løpeverdenen har ventet på dem. Fansen, men aller mest utøverne som jakter på OL i Los Angeles 2028. Nå har World Athletics endelig avslørt OL-normene. Som ventet er de nye kravene svært høye og speiler dagens løpsutvikling, der rekordene faller år etter år. Maraton rammes hardt av det stigende verdensnivået, og for å nå normen kreves det en prestasjon som aldri før er blitt etterspurt. Veien til Los Angeles er nå staket ut. Vi går gjennom de nye kravene, hva som står på spill og hva de sier om løpssporten i dag.
For en toppidrettsutøver i hvilken som helst friidrettsgren er OL selve drømmen. Det er der man må være. Det er rundt disse mesterskapene, som kommer hvert fjerde år, utøverne bygger karrieren og velger løpene sine. For maratonløperne er det en ekte balansekunst. Maraton er så krevende at langdistanseløperne ikke har råd til feil, og bare noen få løp i året er mulig. På toppen av formen velger utøverne ofte to maraton i året, ett om våren og ett om høsten, for å få nok tid til oppkjøringen og gode værforhold. Og siden 10. november kjenner vi alle kvalifiseringsreglene for OL 2028. Utøverne (og agentene deres) har nå all informasjonen. 2:05 for menn, 2:22:20 for kvinner. En liten finesse for maraton: kvalifiseringsperioden åpnet allerede 1. november.
En kalender som vekker spørsmål, og et felt som krymper
Det er vanskelig å la være å stille spørsmål ved timingen på kunngjøringen. World Athletics kommer riktignok seks uker tidligere enn før OL 2024, men først etter at høstsesongen i maraton er nesten over: Sydney, Berlin, Chicago, Amsterdam og New York er allerede unnagjort. For utøvere som løp sitt beste maraton i september eller oktober, teller ikke tidene. En bitter pille. Problemet er likevel ikke nytt, og det er faktisk blitt mindre: Før Paris 2024 åpnet perioden også 1. november, og maratonløperne løp sju uker i blinde, uten å kjenne målet, helt til normene ble offentliggjort (sent) 20. desember 2022.
Denne gangen ble ventetiden bare ti dager. Alt startet 21. oktober. I et notat sendt på e-post til agenter og representanter for proffutøvere, avslørt av det amerikanske mediet CITIUS Mag, opplyste World Athletics at kvalifiseringsperioden for OL 2028 starter 1. november. Datoen faller akkurat på dagen for New York Marathon. Alle resultater fra dette løpet teller dermed mot kvalifiseringskravene. Normtidene var kanskje ikke så lette å nå her på grunn av løypeprofilen, men Big Apple er likevel en viktig dato i kalenderen, fordi utøverne kan hente mange rankingpoeng der. New York er nemlig et løp med World Athletics' høyeste label: Platinum. Og en plassering blant de fem beste her tilsvarer en tid under normen. Mer om det i neste avsnitt.
I notatet sto det også andre detaljer, som at normene skulle publiseres i desember (de kom til slutt tidligere, 10. november), og at antall deltakere i maraton går ned fra 80 til 70 per løp. Det er vanskelig å ikke reagere på færre deltakere når bredden og nivået i verden øker kraftig. Med 70 på startstreken blir det det minste olympiske maratonfeltet for menn siden Montréal i 1976, og det minste for kvinner siden Sydney i 2000. Hvorfor sette taket enda lavere når maraton aldri har vært så populært, og løpet går utendørs på brede veier? Vi har funnet en mulig forklaring: IOC har holdt kvoten for friidrett på 1 810 utøvere, som i Paris.
Og til LA28 får programmet en ny øvelse, 4x100 m mixed stafett. World Athletics sier ikke hvor de 20 maratonplassene ble av, men plass måtte skaffes et sted. Vi kan også presisere at de 70 plassene er mer et mål enn et strengt tak: I Paris gjorde universalitetsplasser at kvoten ble overskredet i begge løpene. Taket kan forstås på banen (åtte baner rommer bare et begrenset antall utøvere), men på landeveien gir avgjørelsen mindre mening. Den straffer utøverne og tar fra fansen et ekstra skue.
OL-normene for LA2028 og andre veier til kvalifisering
Øvelse | Menn | Kvinner | Sammenlignet med Paris 2024 (M / K) |
Maraton | 2:05:00 | 2:22:20 | 2:08:10 / 2:26:50 |
10 000 m | 26:48 | 30:30 | 27:00 / 30:40 |
5000 m | 12:50 | 14:34 | 13:05 / 14:52 |
Som ved tidligere OL åpner World Athletics for to veier til LA28. Det oppgitte målet er at 40 % av utøverne kvalifiserer seg via normer og 60 % via verdensrankingen. Hvis flere utøvere enn det er plasser oppnår normen, er det bare de beste tidene som gjelder, og ingen kommer inn via rankingen.
Kvalifiseringsperioden i maraton: fra 1. november 2026 til 30. april 2028.
Antall plasser: 70 menn og 70 kvinner.
Antall plasser per land: 3 utøvere.
Sluttdato for normene: De 55 beste på den filtrerte «Road to LA»-listen (tre per land) per 19. mars 2028 er direkte kvalifisert. De resterende 15 plassene avgjøres deretter, uten at de først kvalifiserte mister plassen.
Platinum-veien: En plassering blant de fem beste i et maraton med Platinum Label i løpet av perioden gir norm og plasserer utøveren øverst på Road to LA.
Olympiske komiteer og forbund som spak: Hver nasjonale institusjon kan omfordele en plass til en ikke-kvalifisert utøver som har løpt minst 2:11:00 (menn) eller 2:29:00 (kvinner) i perioden.
Slik regnes maratonrankingen: Rankingen bygger på snittet av de to beste resultatene. Hvert resultat summerer tidspoeng og plasseringspoeng. Løp med Platinum Label ligger i nest høyeste kategori, rett bak OL og VM.
Oppfølging: Road to LA publiseres i andre halvdel av 2027.
For langdistanse på bane strekker perioden for 10 000 m seg fra 19. desember 2026 til 18. juni 2028. For 5000 m går den fra 19. juni 2027 til 18. juni 2028. Også her har nivået gått opp et hakk. 5000 m for menn har en av de største økningene i hele programmet: 15 sekunder raskere enn i Paris. For å gjøre det konkret: Bare ti løpere i verden har vært under 12:50 i 2026. Frankrikes beste denne sesongen, Jimmy Gressier, stoppet på 12:57 i Paris i juni.
Fortere, høyere… men også mer vekt på rankingen
Normene skjerpes med 3:10 for menn og 4:30 for kvinner. Det er et stort sprang. Men det speiler en utvikling ingen kan overse. Vi lever kanskje i maratonets gullalder. I over ti år hersket Eliud Kipchoge suverent over kongedistansen. Han åpnet veien for en ny generasjon talenter som nå flytter grensene for det mulige. Sabastian Sawe og Yomif Kejelcha har begge løpt under to timer i London i år. Bak dem er bredden vanvittig, med Jacob Kiplimo, John Korir og Benson og Amos Kipruto. Men enda mer spektakulær er fremgangen hos kvinnene. Ruth Chepngetichs rekord (fortsatt godkjent til tross for suspensjonen) har vaklet flere ganger, med Fotyen Tesfays debut på 2:10 og Tigst Assefas vanvittige 2:11 i Berlin. Bak dem er bredden like imponerende, med Sifan Hassan, Joyciline Jepkosgei, Brigid Kosgei, Sharon Lokedi, Hellen Obiri...
Den nye fordelingen av kvalifiserte, fra 50/50 til 40/60 til fordel for rankingen, tyder trolig også på at World Athletics vil belønne jevnhet og gode plasseringer i de store løpene fremfor én glimrende tid på en rask løype. Om de strenge kravene forsvarer forbundet seg med at maratonløp i OL-år er 30 til 60 sekunder raskere enn det trendene skulle tilsi.
Ingen plass til feil for maratonløperne
Under 2:05 eller under 2:22:20, det er det nye målet for utøvere som sikter mot OL 2028. Men denne inngangsbilletten er fortsatt forbeholdt verdenseliten, de aller beste. I Storbritannia har for eksempel ingen mann noensinne løpt under 2:05. I Frankrike har bare Morhad Amdouni klart det, og ingen fransk kvinne har noen gang vært under 2:22:20. For de fleste utøverne finnes det likevel en sjanse: rankingen. Strategien blir trolig å velge to prestisjetunge maraton (Platinum Label) for å hente flest mulig poeng. En god plassering i et stort løp kan være verdt mer enn en god tid i et lite.
Nå som perioden er åpen og det er færre plasser enn til Paris 2024, må utøverne velge neste løp i kalenderen med omhu. Mindre rom for feil. Og i maraton kan scenariet være grusomt. Bare to datoer krysset av i året... men været på løpsdagen kan rive en hel karriereplan i filler.
Et annet poeng: datoen da rankingen låses. 19. mars 2028 kommer før de store aprilmaratonene. De som satser på vårmaraton i 2028, kjemper bare om de 15 siste plassene. Det varsler et svært spennende 2027, der nivået skal opp enda et hakk. Fra og med Valencia Marathon, om bare noen uker.
Kravene fra de nasjonale forbundene
I tillegg til kvalifiseringskriteriene fra World Athletics kan hvert nasjonale forbund sette sine egne uttakskrav. Før OL i Paris krevde det franske friidrettsforbundet (FFA) enda raskere tider enn World Athletics, for å ta ut bare de aller beste. Til slutt endte FFA mest med å vurdere fra sak til sak, og sendte Mekdes Woldu og Manon Trapp, men ikke Morhad Amdouni, som likevel hadde tatt normen. I USA er systemet helt annerledes. USATF arrangerer et «Trials»-løp med landets beste løpere. Regelen er enkel: De tre første får billett til OL i Los Angeles 2028. Hver institusjon har sin egen uttaksmetode, ut fra nasjonale hensyn. Men én regel er lik for alle utøvere: Man må først oppfylle kravene fra World Athletics.
Med de nye normene har World Athletics lagt lista i høyde med gullalderen maraton opplever. For en håndfull utøvere forblir 2:05 og 2:22:20 et realistisk mål. For alle andre går veien til Los Angeles gjennom rankingen. Et spennende kapittel i maratonhistorien har åpnet seg siden 1. november. Atten måneder med jakt på en drømmetid og en plass i OL i LA 2028. Fram til da teller hvert maraton, og hver plassering. Og til slutt venter en historisk startstrek med bare 70 løpere. Maraton for menn avslutter forresten lekene 30. juli 2028. Det beste til slutt. Man må være der.