Hvorfor svetter noen enormt mye?

Det er naturlig å svette, men likevel er det mange som misliker det. Å kjenne svetten renne nedover ryggen er ikke særlig behagelig. For noen blir det også pinlig å vite at andre kan se det, avhengig av hva man har på seg. Men her er det viktigste: Hvis du ikke svetter når du anstrenger deg fysisk eller når temperaturen stiger langt over normalen, er det da det kan være et problem. «Sosialt sett liker vi det ikke, kommenterer idrettslege Mathieu Saubade. Men fysiologisk er det veldig bra å svette. Personer med sykdommer, eller i alle fall de som svetter svært lite, blir sterkt hemmet og blir raskt overopphetet. Det er svært invalidiserende». Når kroppen produserer lite svette, får den ikke avgitt nok varme og klarer derfor ikke å regulere temperaturen. Hos idrettsutøvere kan en slik svetteforstyrrelse på sikt gi lav toleranse for belastning, men også ubehag, besvimelser, heteslag og i verste fall hjerteinfarkt.

Hvordan regulerer kroppen temperaturen?

Svetteproduksjon og fordampning av svette er kroppens viktigste system for temperaturregulering. Det gjør at kroppen kan kvitte seg med noe av varmen og holde temperaturen stabil. Svettekjertlene ligger under huden og produserer svetten. De deles inn i to typer: apokrine og ekkrine kjertler. De apokrine finnes i bestemte, hårrike områder som armhulene og hodebunnen. De ekkrine er fordelt over nesten hele kroppen, fra håndflatene til fotsålene, og også i ansiktet, blant annet i pannen.

De ekkrine kjertlene ligger dypt i lærhuden, et av hudlagene, og den sekretoriske delen danner et tynt rør som er kveilet rundt seg selv. Derfra føres svetten opp til hudoverflaten gjennom en utførselsgang. «Det er disse kjertlene som produserer svetten som er nyttig for temperaturreguleringen, forklarer spesialisten i fysikalsk medisin og rehabilitering. Svette består av 99 prosent vann. Resten er blant annet mineralsalter og andre stoffer.

Store forskjeller i hvor mye vi svetter

Det legger man ofte merke til på kollektivtransport eller under en treningsøkt. Folk befinner seg i omtrent samme miljø eller ser ut til å anstrenge seg like hardt, og likevel er noen langt mer gjennomvåte enn andre. Hvor mye svette vi produserer, avhenger av flere faktorer. Noen er knyttet til individet, som fysiologiske egenskaper, helsetilstand, formnivå, alder og kjønn.

Andre henger sammen med forhold utenfor kroppen, særlig typen belastning og omgivelsene. «Svetteproduksjonen, altså hvor mye svette vi produserer per minutt eller time, ligger ofte på én liter i timen», sier forskeren om fysisk aktivitet. Samtidig understreker han at variasjonene er enorme: «Noen har en ganske lav svetteproduksjon, rundt 0,5 eller 0,8 liter i timen, avhengig av typen belastning, mens andre lett kommer over 1,5 liter i timen, og helt opp i 3 eller 5 liter.»

Dette er likevel bare et anslag, fordi omgivelsene har stor betydning for hvor godt svetten fordamper. «Det er ikke først og fremst hvor mye svette som produseres, men hvordan disse varmemengdene frigjøres gjennom de små vannmolekylene som fordamper», beskriver han. Hvis svetten ikke fordamper, renner den i store mengder over huden og kan bli plagsom. «Den kan svi i øynene og gi gnagsår, for eksempel under armene», legger han til. Det er da uttrykket «å være gjennomvåt av svette» virkelig gir mening.

I svært fuktige omgivelser fordamper svetten langt dårligere. Kroppen blir dermed ikke like lett avkjølt, og belastningen kan bli vanskeligere å tåle. For idrettsutøvere spiller akklimatisering en viktig rolle i slike forhold. Det handler om kroppens evne til gradvis å tilpasse seg omgivelsene. Vanligvis beregner man 7 til 14 dager for å akklimatisere seg fra et temperert klima til varme og fuktige forhold. «Kroppen vil produsere mer svette, slik at svetteproduksjonen øker, og den vil holde bedre på saltet.» Svette inneholder vann og elektrolytter, særlig klorid og natrium, som er de to bestanddelene i salt. Jo mer svette man mister, desto større kan tapet av mineralsalter bli.

Svetting fører til et væsketap som kroppen må erstatte, særlig under fysisk aktivitet eller i varmt vær. For å anslå hvor mye svette man mister under en økt, kan man veie seg før og etter, samtidig som man tar hensyn til hvor mye man har drukket. Da kan væskeinntaket tilpasses den enkeltes behov.

For lite væske kan gi hodepine, svekke konsentrasjonsevnen og føre til søvnproblemer. «Vi forsøker å erstatte omtrent 80 prosent av tapet. Det er ikke nødvendig å kompensere for 100 prosent. Hvis jeg mister én liter i timen, trenger jeg ikke drikke én liter. Men jeg bør i det minste drikke mellom 600 og 800 milliliter. Det er omtrent målet. Etter økten sier vi derimot at man bør drikke halvannen gang så mye som svettetapet», utdyper han.

Hyperhidrose: når svettingen blir overdreven

Noen ganger blir svettingen så kraftig at den går ut over hverdagen. Det kan også skape bekymring. Da snakker man om hyperhidrose, en overdreven svetteproduksjon som overstiger kroppens behov for å regulere temperaturen. Ved primær hyperhidrose skyldes det overaktivitet i det sympatiske nervesystemet, som er med på å styre svettingen. De som rammes, kan svette mer ved selv små temperaturendringer, men også som reaksjon på følelser.

De svetter mer ved små endringer i temperatur, men også ved følelsesmessige reaksjoner. «Hver dag svetter de mer enn normalt. Det er sosialt krevende, fordi de kan måtte skifte skjorte flere ganger i løpet av natten, og det kan oppstå lukt. Bakterier formerer seg langt bedre på fuktig hud. Fysiologisk er det likevel ikke veldig alvorlig, bortsett fra hvis en person med hyperhidrose driver med langdistanseidrett.»

Men det er ikke slik at svette nødvendigvis lukter vondt. «Den ubehagelige lukten skyldes ikke selve svetteproduksjonen, men at svetten blir liggende på huden. Huden har et mikrobiom som består av mange små bakterier og virus.» I fuktige omgivelser kan bakteriene på huden bidra til ulik lukt, avhengig av den enkeltes hudflora.

Når du er i full aktivitet, skal ikke svettingen være en plage. «Tvert imot, jo mer du svetter, desto bedre», understreker Mathieu Saubade. Kroppen fungerer svært godt når den holder seg innenfor en moderat belastning, men det er når ting tipper over i det ekstreme at problemene kan oppstå. Derfor bør man ikke nøle med å oppsøke lege dersom svettingen blir så påtrengende at den tar overhånd.