Paris Marathon 2026 gir løpere under 2.50 egne, gjenbrukbare flasker

Vi husker det alle. I fjor høst varslet ASO en liten revolusjon i maratonverdenen: slutt på pappkopper, slutt på plastflasker. I 2026-utgaven av Schneider Electric Marathon de Paris, som arrangeres 12. april, må løperne stille på start med sin egen drikkebeholder, enten det er en myk flaske, en sammenleggbar kopp eller noe helt annet. Det er første gang noe slikt gjøres i et arrangement av denne størrelsen, med 55 000 fullførende i 2024, og tiltaket har både begeistret og irritert. Løpemiljøet reagerte, til dels kraftig. Det ser ut til at ASO har lyttet, i hvert fall delvis. Onsdag 18. mars kunngjorde arrangøren en nyhet: Elitesystemet med flasker utvides til en større gruppe løpere, nemlig dem som løper raskere enn 4.01 per kilometer og starter i det prioriterte startfeltet mellom klokken 08.00 og 08.03.

Elitesystemet med flasker utvides

Eliteutøverne har som kjent alltid hatt sin egen protokoll: De gjør selv klar sine personlige sportsdrikker, som arrangøren plasserer på bestemte steder langs løypa før løpet. Et innarbeidet og effektivt system, utformet fullt og helt med tanke på prestasjon. På toppnivå teller hvert sekund, og i likhet med et depotstopp i Formel 1 er det avgjørende å bruke minst mulig tid ved drikkestasjonene. ASO utvider derfor dette prinsippet til en større kategori løpere: de som løper under 4.01 per kilometer og starter i det prioriterte startfeltet mellom klokken 08.00 og 08.03.

I fjor var det nesten 700 som løp i mål på under 2.50. Ikke veldig mange, men definitivt en gruppe der hver feilslurk kan velte et løp som er forberedt gjennom flere måneder. For dem er det uaktuelt å stoppe midt i innsatsen i noen sekunder for å fylle en flaske.

Slik fungerer det i praksis

Disse løperne får tilgang til ferdigfylte vannflasker fra arrangøren. De kan ikke bare stikke flasken i lommen og løpe videre: Flaskene må leveres i egne innleveringssoner, som ligger rundt 150 meter etter hver drikkestasjon.

Hva skjer hvis noen glemmer å levere flasken, med vilje eller ikke? Reglene er klare: Det kan føre til diskvalifikasjon. ASO tuller ikke med dette, og det er ganske logisk. Hensikten er nettopp å unngå at gjenbrukbare flasker blir liggende strødd langs løypa som vanlige kopper på bakken. Vi har alle sett bildene av tusenvis av kopper som dekker bakken etter et løp. Når denne fremste gruppen har passert, fjernes flaskesystemet. De neste løperne går over til ordningen som opprinnelig var planlagt for alle: 13 drikkestasjoner med vannramper, dusjdyser og ... egen drikkebeholder.

© A.S.O./Alexandre Baudet

Derfor gir avgjørelsen mening

La oss være ærlige: Når man sikter mot en ambisiøs tid, under 2.50, er dette alvor. Å få i seg væske på en drikkestasjon er en egen kunst. Sette ned farten, finne en ledig vannrampe, plassere flasken, vente på vannet ... det tar tid. Sekunder som teller. Sekunder som kan avgjøre en knapp sluttid. I tillegg kreves det ekstra innsats for å finne tilbake til marsjfarten. Slike fartsøkninger bryter rytmen og kan påvirke sluttiden betydelig.

For løpere midt i og bak feltet er det nye systemet med egne beholdere fullt håndterbart. Man har tid til å finne en god plass, justere og rolig løpe videre. Men for en løper som holder 3.55 per kilometer og sikter mot sitt livs prestasjon, kan den minste forstyrrelse i maskineriet være frustrerende, eller psykisk katastrofal.

ASO har forstått dette. Det er en pragmatisk avgjørelse, selv om den kan virke litt halvhjertet på noen.

Et kompromiss som fortsatt skaper splittelse

Reaksjonene i sosiale medier lot ikke vente på seg. På den ene siden står løperne under 2.50, som kan puste lettet ut. På den andre siden har vi dem som løper på 3 timer, 3.30, 4 timer ... og lurer på hvorfor de ikke får den samme hjelpen. Spørsmålet er legitimt, selv om logikken rundt omfanget er vanskelig å komme utenom: Å håndtere gjenbrukbare flasker for 688 løpere innenfor et startvindu på tre minutter er gjennomførbart. For 55 000 mennesker som er spredt over flere timer, er det en helt annen logistisk utfordring.

Vi må nok se hvordan 2026-utgaven fungerer i praksis. Den virkelige testen kommer når alle de 55 000 løperne har fullført, frivillige har bemannet vannrampene i timevis, og erfaringene har begynt å komme inn. Det er ofte da avgjørelsene for neste år blir tatt.

© ASO

ASOs grønne linje ligger fast

I det store bildet gir ikke ASO slipp på miljøambisjonene sine. Engangskopper og plastflasker skal fortsatt bort for det store flertallet av løperne. Arrangøren har dessuten testet konseptet under reelle forhold i Marathon de Lyon i oktober 2025 og, sist, i Semi-marathon de Paris. Vannstasjoner med trykknapp, vannramper og dusjdyser er utviklet for å fungere raskt og effektivt.

Parallelt med drikkestasjonene kommer andre grønne tiltak i samme spor: Fullførerne får mulighet til å takke nei til minnetrøyen mot at arrangøren planter et tre. Ikke all verden i seg selv, men symbolsk betydningsfullt.

Dette bør du vite

Sikter du mot en tid under 2.50 den 12. april? Da er nyheten god: Du får ferdigfylte flasker tilgjengelig. Husk å levere dem i de angitte sonene, 150 meter etter drikkestasjonen, ellers risikerer du diskvalifikasjon. Ingen overraskelser. Løper du over denne grensen, gjelder den opprinnelige ordningen. Ta med egen drikkebeholder, tren med den på forhånd og planlegg stoppene ved vannrampene. Det lar seg fint gjøre, særlig hvis du har rukket å teste flasken på noen lange turer.

Uansett ligger Paris Marathon 2026 an til å bli et veiskille. Mange andre arrangører kommer til å følge nøye med på hovedstaden for å se om modellen holder. Fungerer den godt, er det all grunn til å tro at vi vil se den i flere store løp de kommende årene. Vi sees i Paris 12. april. Og ikke glem flasken.

✓ All informasjon om Paris Marathon 2026