Paris Marathon: 5 ukjente historier fra Frankrikes mest ikoniske løp

12. april arrangeres Schneider Electric Marathon de Paris for 49. gang. På nær et halvt århundre har løpet blitt et av verdens største løpsarrangementer. Underveis har det også oppstått små historier som forteller den store…

Paris har en egen magi. Den franske hovedstaden har en egen evne til å bergta. Utenlandske reisende beundrer byen, pariserne elsker den, og forelskede gjør den til et fristed … Løpere ser også på Paris som noe helt spesielt. I 2023 kom over 60 prosent av deltakerne fra utlandet, noe som gjorde Paris Marathon til et av verdens mest internasjonale løp. Startfeltet samlet løpere fra 145 nasjoner. Siden 1976, da Paris Marathon ble arrangert for første gang, har suksessen bare vokst. Den gangen var det rundt hundre deltakere som løp gjennom løypen i Bois de Boulogne. I dag er de over 55 000. Marathons.com ser tilbake på fem historier fra Paris Marathons historie.

1. Paris Marathon og den første vinneren

Den første historien er egentlig ikke en anekdote! Navnet er trolig ukjent for de fleste, men han skrev seg inn i løpets historie som den første vinneren 18. september 1976: Jean-Pierre Eudier. Den unge Sorbonne-studenten var på den tiden en av disse merkelige unge idrettsutøverne som forbipasserende fortsatt så rart på, i en tid da løping var en nisje. Eudier løp det første Paris Marathon på 2.20.57, en oppsiktsvekkende tid for en amatør den gangen. Hele løpet gikk i Bois de Boulogne. Siden har Paris Marathon fått en helt annen trasé, og løypen er naturligvis en viktig del av løpets «glans». I dag passerer løperne Eiffeltårnet, Opéra Garnier, Place de la Bastille, Bois de Vincennes … og flere av Paris' andre severdigheter!

En start … i Bois de Vincennes. Det første maratonløpet startet ikke på Champs-Élysées, slik det gjør i dag. Løperne la i vei fra Bois de Vincennes, og løpet fulgte en helt annen trasé, med en langt mer intim stemning enn nå!

2. Startnummer 1 trekkes blant deltakerne

Mosjonistene er maratonløpets sjel. Det er de som gir arrangementet den særegne, festlige rammen. Å gi dem startnummer 1 er en måte å sette dem i sentrum på. I motsetning til de fleste store internasjonale maratonløp, der startnummer 1 som regel er forbeholdt en eliteutøver, har Marathon de Paris valgt å gjøre ting annerledes. I flere år har dette berømte startnummeret blitt tildelt en anonym løper, trukket ut blant de 55 000 deltakerne. Mosjonistene er maratonløpets sjel. Det er de som gir arrangementet den særegne, festlige rammen. Å gi dem startnummer 1 er en måte å sette dem i sentrum på. Vinneren får beskjed noen uker før løpet og blir dermed arrangementets symbolske ambassadør.

3. 2017: Kjærligheten gikk til topps

I 2017 ble Marathon de Paris preget av en historisk prestasjon: Det kenyanske paret Paul Lonyangata og Purity Rionoripo vant henholdsvis herre- og kvinneklassen og skapte et unikt øyeblikk i løpets historie. Den dagen dominerte Paul Lonyangata, 24 år gammel, herreklassen på imponerende 2.06.10. Prestasjonen sendte ham inn blant verdens beste maratonløpere på den tiden. Purity Rionoripo leverte også et toppløp og løp inn til 2.20.55. Det er ikke bare den berømte taurindrikken som gir vinger.

4. Paris etter Athen

Paris Marathon slik vi kjenner det i dag, har også en forhistorie … Et forløperløp ble arrangert på initiativ fra Petit Journal, en parisisk avis på den tiden. I 1896, bare noen dager etter de første olympiske lekene i moderne tid, ble det arrangert et maratonløp i Paris. 19. juli gikk starten ved Porte Maillot, med mål i Conflans i Yvelines. Vinneren? Briten Len Hurst, som vant på 2.31.30. At franskmannen Pierre de Coubertin var president i Den internasjonale olympiske komité på denne tiden, kan ha spilt en rolle for at løpet ble arrangert i Paris like etter Athen. Begeistringen etter de første olympiske lekene i Hellas var fortsatt sterk. Deretter skulle det gå helt til 1976 før Paris igjen fikk et maratonløp.

5. En medalje med skjulte symboler

Hvert løp etterlater unike minner: følelser, seire, nederlag og symbolske gjenstander fra løperne.

Hvert år har finishermedaljen fra Marathon de Paris detaljer knyttet til den franske hovedstaden: et lite Eiffeltårn, en diskret referanse til Seinen eller et inspirerende sitat. Arrangørene legger også av og til inn et «nikk» til løpets historie eller en markant idrettsprofil.

Vil du ha mer? Paris Marathon trekker et svært internasjonalt felt. I 2025 deltok løpere fra over 145 ulike nasjoner, noe som plasserte arrangementet blant verdens mest internasjonale, bare slått av New York Marathon og London Marathon.