Paris-maratonen: 10 feil du bør unngå dagene før start
© ASOHvert år stiller titusenvis til start i Paris-maratonen med et mål i hodet: å fullføre, ha det gøy, prestere eller bare få med seg opplevelsen. Men selv noen få dager før løpet kan alt fortsatt snu. Feilene man gjør før Paris-maratonen, er nemlig ofte de mest undervurderte. En ekstra økt, et dårlig logistikkvalg eller en test i siste liten kan gjøre at flere måneders forberedelser forsvinner allerede etter noen kilometer. Du er ikke alene. Nybegynnere og erfarne løpere går jevnlig i de samme fellene, ofte på grunn av stress, spenning eller overmot. Den gode nyheten er at feilene kan unngås.
✓ Her er de 10 feilene du for all del bør unngå i dagene før Paris-maratonen, slik at du møter på startstreken rolig, klar og uten anger.
1. Å gjøre for mye på de siste treningsøktene
Dette er uten tvil en av de største feilene løpere gjør før et maraton. Mange legger inn en ekstra hardøkt eller forlenger langturen i et forsøk på å «føle seg tryggere». I virkeligheten er det allerede for sent. Hvis du ikke har tatt forberedelsene alvorlig nok og føler deg litt usikker, er det ingen vits i å presse inn mer. Du risikerer ikke bare å bli skadet, den ekstra økten gjør deg heller ikke sterkere. For deg som fortsatt er urolig til tross for en solid oppkjøring: stol på deg selv og følg treningsplanen helt inn. Den siste maratonuken er det viktig å beholde litt kvalitet, samtidig som du reduserer mengden. Korte, rolige turer i grunnfart og noen få korte drag gjør at du møter på startstreken i Paris-maratonen uthvilt og i god form.
2. Å teste nytt utstyr
Enten det er et nylig kjøp på nett eller i butikk, eller et nytt par sko du fikk øye på under Run Expérience i forbindelse med Paris-maratonen, bør du ikke teste nytt utstyr på løpsdagen. Helt nye sko, et antrekk du aldri har brukt eller «tekniske» sokker kjøpt i siste liten hører ikke hjemme på startstreken, særlig ikke når du skal løpe 42,195 km. Du risikerer gnagsår, irritasjon og ubehag som kan utvikle seg fra en liten plage til en avbrutt konkurranse. Paris-maratonen er ikke dagen for utstyrstesting. De siste langturene og spesifikke øktene bør derimot ha gitt deg muligheten til å prøve utstyrspakken du skal bruke på løpsdagen.
3. Å endre kostholdet i siste liten
Har du nettopp sett et ernæringsråd eller en «spesiell maratonmeny»? Dårlig gjennomtenkte endringer i siste liten kan raskt ende i et fordøyelsesmareritt. Oppblåst mage, mageproblemer, en tung følelse … og kanskje et uunngåelig toalettbesøk på løpsdagen. Kort sagt: den perfekte oppskriften på å ødelegge løpet. Det er ikke lurt å legge om kostholdet radikalt noen få dager før start. Vil du optimalisere ernæringen før løpet, bør du heller holde deg til vaner du kjenner, og som fungerer. Velg matvarer du vet at du tåler, fordel karbohydratinntaket jevnt over flere dager uten å overdrive, og begrens fiber, alkohol og sterk mat de to siste dagene.
© ASO4. Å nedprioritere søvnen
Enten dette er ditt første Paris-maraton eller du er en veteran i det parisiske løpet, skaper et maraton stress. Når løpet nærmer seg, stiger spenningen. Mellom stress, logistikk og utålmodighet kan nettene bli urolige. En dårlig natt før løpet er ikke dramatisk, men det er langt verre å samle opp søvnmangel gjennom hele uken. Prioriter de siste nettene, særlig tre og to dager før start. Begrens skjermbruken sent på kvelden, gi deg selv tid til å lande etter en travel arbeidsdag, og aksepter at den siste natten kan bli litt dårligere.
5. Å undervurdere logistikken i Paris
Med 60 000 løpere og minst like mange tilskuere er Paris-maratonen et av verdens største maratonløp. Starten på Champs-Élysées er en drøm for mange … men den krever planlegging. Dette internasjonale løpet er en logistisk gigant, og det er lett å tro at alt vil gå smidig. For å unngå å møte andpusten før start bør du planlegge transporten på forhånd. Kollektivtrafikken vil være påvirket, metrostasjonene fulle, og det blir sikkerhetskontroller og et godt stykke å gå til startpuljene. Den minste uforutsette hendelsen kan skape stress. Beregn mer tid enn du tror du trenger, vær i startområdet minst 45 minutter til én time før start, og ta med klær som passer til ventetiden.
6. Å håndtere startnummerhentingen dårlig
Run Expérience, messen i forbindelse med Paris-maratonen, er en av løpesportens største. Den er obligatorisk og ofte spennende, men kan også bli en felle. Dette er et energikrevende miljø med mye folk, mye gåing, støy og konstante inntrykk. Noen tilbringer flere timer der dagen før løpet, tester produkter, står og tråkker eller venter i kø. Resultatet er tydelig: oppsamlet tretthet, tunge bein og noen ganger til og med stølhet samme kveld. Det er selvsagt vanskelig å motstå opplevelsen, men her er noen gode huskeregler:
Dra dit tidlig i løpet av helgen hvis du kan
Begrens tiden du tilbringer der
Unngå alt nytt, både ernæring og utstyr
© ASO7. Å ignorere været i Paris
I april bør du ikke pakke bort det varme tøyet helt ennå. På denne tiden av året er været svært uforutsigbart. I enkelte utgaver av Paris-maratonen har det vært både svært varmt og svært kaldt. Temperatur, regn, vind og andre værforhold påvirker løpet tydelig. En vanlig feil blant deltakerne er å kle seg feil. Noen dager før start blir værmeldingene stadig mer presise. Følg med på de siste prognosene, slik at du kan tilpasse både bagasjen og løpsantrekket. Ha et antrekk du har testet på trening under ulike forhold, og ta med et gammelt plagg du kan kaste ved start. Arrangøren samler dem inn etter løpet. Husk denne regelen: For mye klær, og du blir overopphetet allerede etter 10 kilometer. For lite klær, og du får ubehag og spente muskler før start.
8. Å ikke sette seg inn i løypa
Paris-maratonen blir ofte omtalt som en rask løype. Det stemmer … men det er ikke fullt så enkelt. Løypa byr på noen feller: slake stigninger, tunneler langs Seinen, brosteinspartier og en tøffere avslutning enn den ser ut til å være. Mange blir derfor tatt på senga, særlig hvis de åpner for hardt. Uten referansepunkter risikerer du å bli offer for variasjonene i stedet for å håndtere dem. Ta deg tid til å studere løypa på forhånd. Da kan du forutse de viktige partiene, tilpasse farten og ikke minst unngå å gå tom for tidlig. I maraton er disponeringen avgjørende, og enda mer i Paris.
9. Å la stresset ta overhånd
Paris-maratonen er mer enn bare et løp. Med stemningen, folkemengden og det personlige målet kan presset raskt bygge seg opp før start. Litt stress er normalt … men for mye kan skape problemer. For hard åpning, vanskelig fordøyelse og mental utmattelse før den første kilometeren er reelle konsekvenser. Nybegynner eller erfaren løper, ingen slipper helt unna. Målet er ikke å fjerne stresset, men å kanalisere det. Hold deg til rutinene dine, se løpet for deg og aksepter at en viss usikkerhet er en del av spillet. Å møte på startstreken med klart hode er allerede et stort steg i riktig retning.
10. Å endre strategien i siste liten
De siste dagene før Paris-maratonen kommer rådene fra alle kanter. På messen, i sosiale medier og mellom løpere … det er vanskelig å ikke begynne å tvile. Det er da feilen ofte oppstår: Du vil justere målet, farten eller strategien i siste liten. I et maraton kan slike endringer bli dyre. Planen din er bygget opp gjennom flere uker, basert på nivået ditt og forberedelsene dine. Å endre den to eller én dag før start betyr å forlate rammene du kjenner. Hold det enkelt: stol på arbeidet du har lagt ned. Løpsdagen er ikke tidspunktet for improvisasjon, men for å gjennomføre planen.
Paris-maratonen avgjøres like mye av beina som av detaljene de siste dagene. Når starten nærmer seg, er det ikke på tide å gjøre mer … men å gjøre de riktige tingene. Hold deg til forberedelsene, unngå fellene, og møt på startstreken med én tanke i hodet: å nyte opplevelsen og gi ditt beste.