13-Unis samlet 3000 løpere og gående til minne om ofrene etter terrorangrepene 13. november 2015

Arrangementet 13-Unis, organisert av Association française des Victimes du Terrorisme, samlet 3000 løpere og gående ti år etter angrepene i november 2015. Søndag var plassen foran Hôtel de Ville fylt av deltakere, og Fraternité-landsbyen ga alle et sted å hente seg inn etter 15-kilometersløpet Liberté eller 7-kilometersmarsjen Égalité.

To fettere som krysset mållinjen hånd i hånd etter å ha holdt sammen gjennom hele 15-kilometersløpet, illustrerer perfekt den solidariske, sportslige og minnemarkerte ånden på denne helt spesielle dagen. Arrangementet ble organisert av AfVT med støtte fra Ligue d’Ile-de-France d’Athlétisme, Paris kommune og Crédit Mutuel Fédéral, offisiell partner. «13-Unis» inngår i en periode der ofrene etter terrorangrepene 13. november 2015 minnes, samtidig som livet feires. Det var en anledning til å minnes hendelsene som satte dype spor i en hel nasjon for ti år siden. Den oransje bølgen som skylte gjennom Paris’ gater dagen lang, viste nok en gang at løping og gange har kraft til å samle mennesker.

Deltakere som viste motstandskraft

Det er umulig å omtale denne dagen uten å trekke frem Liberté-løpet, som satte sitt preg på hele formiddagen. Starten gikk klokken 09.30 foran Stade de France, og 1600 løpere fikk 15 kilometer å bryne seg på fra stadion til Hôtel de Ville, via Place de la République, et symboltungt sted for hendelsene 13. november. Elvebreddene, « idylliske i tåken», og Paris’ brede boulevarder, « som ikke alltid var enkle, og der man mentalt måtte holde fast», var også en del av løypa. « Løperne som stilte til start viste motstandskraft. Resiliens var mottoet for dette store arrangementet, der idretten ble en faktor for samhold og gjenoppbygging for tusenvis av mennesker», understreket Arnaud Flanquart, president i LIFA. « Løypa symboliserer også hele veien ofrene har tilbakelagt siden 13. november. Man ser hvor langt motstandskraften og styrken i hver enkelt kan bringe dem, forbi det som skjedde», sa Carole Damiani, leder for organisasjonen Paris Aide aux Victimes.

Løpet ble satt opp av LIFA, som siden januar hadde fått i oppdrag å arrangere et løp på høyde med de aller største. « Vi har eksperter på løypemåling, tidtaking og løypevakter», forklarte LIFA-presidenten, som selv var svært motivert for å arrangere det han omtaler som « det fineste ligaen noen gang har arrangert». Han nølte ikke med å mobilisere alle ligaens ressurser for å få prosjektet i mål på seks måneder, samtidig som de øvrige arrangementene gikk som normalt. « Det tok meg tilbake til den dagen. Jeg hørte skuddene hjemmefra og lurte på hva som foregikk. Vi ble alle preget av den dagen», fortalte han.

En feiring av livet

Minnemarkeringen for alle ofrene var samtidig en hyllest til livet. « Det var dette fellesskapet vi søkte da vi stilte i løpet. Det betydde mye for oss», sa Juliette Laravoire og Cindy Dervishi, to unge kvinner fra Chaville Athlétisme, som løp « for å utfordre oss selv, men også for de andre». Også to medlemmer av styret i AfVT, som sto ved målstreken, ble tydelig berørt. « Det er rørende å se så mange delta i et solidaritetsløp», sa Aurore Pernin.

« Man kjenner på tilfredsheten over å ha løpt, over å være her for livet og mot døden. Det er svært viktig å være i bevegelse og kjenne på gleden. Det vi feirer i dag, er livet», sa Chantal Langlade. Cathy Francillonne, frivillig siden 2003, kjente også på den sterke stemningen denne dagen. « Vi vil ikke glemme ofrene», sa hun, før hun fortalte om kvelden 13. november 2015. « Jeg var hjemme og svært bekymret, fordi jeg hadde en sønn som skulle være i Paris, i området rundt République. Jeg sov ikke hele natten. Han svarte ikke, og så dukket han opp rundt klokken 17, like hel. Jeg kastet meg rundt halsen på ham. Han visste ingenting, men for en lettelse!»

Arrangementet 13-Unis, organisert av Association française des Victimes du Terrorisme, samlet 3000 løpere og gående ti år etter terrorangrepene i november 2015. Søndag samlet deltakerne seg foran Hôtel de Ville, der Fraternité-landsbyen ga dem et sted å hente seg inn etter 15-kilometersløpet Liberté eller 7-kilometersmarsjen Égalité.

Et rørende herrepodium

Det sterkeste bildet fra løpet var Thibault Reinhart og Constantin Van De Velde som krysset mållinjen hånd i hånd. For de to maratonløperne var resultatet underordnet. Følelsene lå et annet sted. « Vi mistet fetteren vår for ti år siden. Da vi så løpet, tenkte vi at det ville være en fin anledning til å delta», forteller Thibault. De to fetterne tok raskt teten. « Vi bestemte oss for i det minste å holde farten og kjempe om en pallplass. Ved République så vi at vi virkelig var foran, og da bestemte vi oss for å løpe inn sammen».

Fetteren Constantin, med datteren på armen, legger til: « Det er ikke bare oss. Andre familiemedlemmer løp også, eller var der for å heie», blant dem bestemødrene, som ventet utålmodig på å få omfavne dem og forevige øyeblikket på bilder. Tiden deres på 51.36, tilsvarende 3.25 min/km, fortjener uansett anerkjennelse. Under premieutdelingen klarte ikke Clément Dague, som ble nummer tre på 54.48, å skjule følelsene. Han var bare 15 år da terrorangrepene fant sted. « Det er det første virkelig sterke minnet i livet mitt», sier han. Avslutningen kunne neppe ha svart bedre til forventningene hans: « Det er et symbol at de to første kommer i mål samtidig. Jeg tror ikke vi kunne drømt om en bedre avslutning».

De tre fremste kvinnene ble sterkt berørt

Følelsene var også sterke hos trioen i kvinneklassen. Den bosniske studenten Emina Alagic, som allerede hadde vunnet 5 km des Voies Royales i midten av oktober, dominerte løpet og vant på 1.01.21. Hun var «glad for å vinne, men først og fremst lykkelig over å ha løpt for å minnes det som skjedde». Léonie Delabrière fra Championnet Sport ble nummer to på 1.03.06, mens Nadia Simon fra CA Orsay tok tredjeplassen på 1.04.45. Bevisst på idrettens evne til å samle mennesker valgte hun dette løpet som sin debut i hovedstaden, fordi « budskapet var vakkert og sterkt».

Selv om hun ikke fikk ut sitt fulle potensial, møtte hun tøffere partier underveis. Da hjalp det å tenke på « menneskene som hadde mistet livet». « Til syvende og sist er det ingenting å lide i et løp», sier hun, etter å ha blitt klokket inn til 4.16 min/km. « Livet kan ta slutt fra den ene dagen til den andre. Derfor er det vakkert å være her og bare leve i øyeblikket».

Selv om AfVT var nykommere i « løpernes verden», som Géraldine Gorgol, kommunikasjonsansvarlig i organisasjonen, forklarer, var det ikke noe man merket. « Denne dagen kommer på et perfekt tidspunkt, for akkurat nå trenger vi virkelig å stå sammen. Vi lever i et samfunn som er splittet i mange spørsmål, og dette er et øyeblikk der vi alle er samlet. Det gjør virkelig godt å se alle her, med så mange smil og så mye glede», sier hun. Fra den uslåelige startavgiften på bare 15 euro til pianostykkene som ble spilt i landsbyen, via de to verkene av Olivier Terral, hvorav det ene var utstilt på scenen og det andre ble skapt samme dag, konserten som avsluttet arrangementet og friheten til å bevege seg fritt rundt målområdet, som lå på samme sted som inngangen til landsbyen, skilte alt ved løpet seg fra et ordinært gateløp. Mer enn noen gang fikk republikkens motto, Liberté, Égalité, Fraternité, sin fulle betydning og gjenklang i hjertene.

✔ Finn resultatene fra løpet 13-Unis