Nike Breaking 4: Ingen sub fire for Faith Kipyegon, men hun er fortsatt mellomdistansens ubestridte dronning

Faith Kipyegon leverte ingen umulig sub fire-prestasjon på Charléty-stadion torsdag kveld, men satte likevel verdensrekord på mile med sterke 4.06,42. Alt lå til rette for å bryte fireminuttersgrensen, men kenyaneren klarte ikke å holde den nødvendige farten helt inn.

Det var et vanvittig prosjekt Faith hadde kastet seg ut i: å bryte fireminuttersgrensen på mile. Kvelden utviklet seg ikke slik løpemiljøet eller hovedpersonen selv hadde håpet. Likevel er det ikke dét man vil huske fra kvelden, som samlet nærmere 5000 tilskuere til en fest i lilla og rødt, i fargene til merket med swooshen.

Nike slo på stortromma for «Breaking 4»

Torsdag 26. juni, fra klokken 19, åpnet Charléty-stadion dørene for et publikum som kokte av energi. Bare seks dager etter Diamond League-stevnet var de trofaste tilskuerne til de store friidrettskveldene tilbake på den parisiske arenaen, og det var nok å ta inn over seg. Stadionet, som var kledd i lilla fra topp til tå, var knapt til å kjenne igjen: En scene som kunne vært hentet fra de største konsertene, raget midt på stadion, banen hadde fått lilla dekke, og et imponerende teknisk oppsett, blant annet en 400-meters skinne til filming av forsøket, viste hvor stort arrangementet var. Rundt banen levde kvelden sitt eget liv, i en stemning som på de største friidrettsfestene: begeistrede fans, høylytte supportere og spenning i luften. Kvelden åpnet med Keely Hodgkinson som konferansier og Carl Lewis som æresgjest, to av friidrettens største navn, til stor begeistring på tribunen.

Verdens beste miltid, men ikke noe mirakel

Omkranset av tretten meritterte harer, blant dem britene Jemma Reekie og Georgia Bell, spesialister på 800 og 1500 meter, samt den doble olympiske bronsemedaljevinneren Grant Fisher på 5000 og 10 000 meter, la den tredoble olympiske mesteren på 1500 meter ut i over 23 km/t på de 1609 meterne. Allerede da hun gikk inn i den andre runden, virket Faiths tempo lite betryggende med tanke på prestasjonen hun jaktet. Med 1.00,20 etter de første 400 meterne holdt hun så vidt tritt med farten satt av Wavelight. I 1000 meter holdt hun den vanvittige farten, og lot det fortsatt være et håp om en sensasjon som kunne vært sikret med en liten fartsøkning mot slutten, dersom kroppen hadde tillatt det. Til slutt klarte mesteren ikke å holde det ekstreme tempoet. Med absolutt ingenting igjen fullførte hun de fire rundene på 4.06,42, før hun sank sammen på bakken, utmattet av den voldsomme innsatsen.

En mer enn respektabel tid, ettersom hun forbedret sin egen verdensrekord med ett sekund (4.07,64), satt i Monaco i 2023. Tiden blir likevel ikke godkjent, slik tilfellet også var med landsmannen og vennen Eliud Kipchoge, som satt på tribunen for å heie henne frem, under Ineos 1:59 Challenge, der han løp maraton på 1.59,40. Begge gangene var de uoffisielle arrangementene organisert av utstyrsleverandøren Nike.

Faith er fortsatt banens superhelt

Å våge. Det var kveldens motto, da Faith Kipyegon med vilje forlot komfortsonen for å forsøke seg på en prestasjon noen mente var umulig, mens andre anså den som så vidt innen rekkevidde. «Det var ikke lett å prøve å løpe under fire minutter i dag. Jeg ville bevise for hele verden at alt er mulig i livet. Man må tørre å prøve, ellers får man aldri vite. Og jeg håpet at det en dag skulle bli min tur. Derfor er jeg stolt over at jeg grep denne muligheten». Å ikke frykte nederlaget er en fantastisk måte å vise hva toppidrett handler om. Når man allerede har vunnet alt, må man kanskje finne nye utfordringer for å fortsette fremover. Hun sier det selv: «Jeg ville se hvor fort jeg kunne løpe. Og jeg tror fortsatt jeg har mer å gå på for å gjøre det bedre enn jeg gjorde i dag.»

I kveld gikk Patrick Sangs elev helt til grensen, uten anger, bare med motivasjonen til å komme tilbake enda sterkere: «Jeg konsentrerte meg bare om det kroppen fortalte meg. Dette var ikke bare et taktisk løp eller et forsøk på verdensrekord. Det var et spesielt løp, der jeg måtte hente frem alt jeg hadde. Jeg ga alt, og jeg tror jeg kommer til å gi alt neste gang også, for å se hvor langt jeg kan nå. Jeg håper at det en dag, på et eller annet tidspunkt, vil være der, at det blir riktig». Hun følte seg bokstavelig talt båret frem av publikum: «Jeg følte at lyden virkelig presset meg mot målstreken». Den andre motivasjonskilden hennes var rettet mot andre, mot dem som ser opp til henne og drømmer gjennom henne: «I anstrengelsen tenkte jeg også på neste generasjon, på unge jenter over hele verden, slik at de kan strekke seg etter mer i det de gjør.»»

I Nike-arrangementet «Breaking 4» utførte ikke kveldens heltinne noe mirakel, men det spiller liten rolle, for det viktigste lå et annet sted. Å få oppleve et slikt øyeblikk, båret frem av publikums jubel, var mer enn nok til å sette spor. Ved å slå sin egen verdensrekord skriver kenyaneren navnet sitt enda tydeligere inn i friidrettshistorien, som den globale mellomdistansens ubestridte dronning.