100 km de Millau: Stéphanie Gicquel og Benjamin Polin i rekordmodus

Dorian Vuillet
Av Dorian Vuillet

Publisert tor. 10. september 2026

Oppdatert tor. 10. september 2026

100 km de Millau: Stéphanie Gicquel og Benjamin Polin i rekordmodus

I den 53. utgaven leverte 100 km de Millau et løp av sjeldent format. Stéphanie Gicquel (8.02.34) og Benjamin Polin (6.19.18) knuste begge løyperekordene. Bitende morgenkulde, de tøffe bakkene opp Col de Tiergues og den særegne stemningen i Aveyron viste igjen hvorfor Millau er hundrekilometerløpernes Mekka.

Klokken er 10 når feltet legger av gårde på Avenue Jean-Jaurès lørdag 27. september. Termometeret viser knapt tre grader. Mange løper med hansker, og flere puster ut skyer av damp for hvert åndedrag. Temperaturforskjellen fra dagen før er slående, men slik er Millau: store temperatursvingninger er en del av landskapet. Og som så ofte ellers vet løperne at dette bare er forspillet. Utover dagen vil solen steke på de lange, rette veiene mot Saint-Affrique.

Når det gjelder traseen i 100 km de Millau, er alt som før: Først en lettløpt åpning langs Tarn, deretter bølgende terreng rundt 20-kilometermerket. Etter passeringen under viadukten venter den virkelige prøvelsen: Col de Tiergues med stigninger på opptil 8 prosent, som skal klatres tur-retur. Totalt blir det nærmere 1200 høydemeter. Et ultraløp på asfalt, riktignok, men med en profil som kunne vært hentet fra et fjellmaraton.

Stéphanie Gicquel raskere enn noen gang

Hun hadde allerede skrevet seg inn blant de fremste hundrekilometerløperne. Men lørdag tok Stéphanie Gicquel et gigantisk steg videre. Carcassonne-løperen kom i mål på 8.02.34, 19 minutter raskere enn tiden hun satte her i 2023 (8.21.34). På dette nivået er det et enormt sprang, og det bekrefter fremgangen hun har hatt de siste to årene. Nøkkelen lå i en perfekt tilpasning til forholdene. For å møte kulden ved start hadde langdistansespesialisten planlagt godt: hansker, samt iskalde håndklær rundt halsen og håndleddene. Det kan virke paradoksalt, men gjorde det mulig å holde en «kjølig sone» fra de første kilometerne, før varmen satte inn.

Det eneste skåret i gleden var mageproblemer etter at hun drakk iskaldt vann tidlig i løpet. En detalj som kunne ha ødelagt dagen. Men hun holdt ut, og mer enn det: På de siste ti kilometerne satte Gicquel opp farten som en maratonløper med full kontroll. Fire minutter per kilometer, tidvis 3.47, etter over 90 kilometer i beina. En surrealistisk fart som satte fyr på publikum rundt målområdet. Den nye rekorden føyer seg inn i en utrolig utvikling: Tre måneder tidligere vant advokaten og forfatteren Ultra Marin i Vannes. Og vinteren før satte hun verdensrekord på 24-timersløp på bane med 249,126 km i Phoenix i desember 2024.

Frankrikes beste kvinnelige utholdenhetsløper, som også har de franske rekordene på 24 timer landevei (253,6 km) og beste nasjonale tid på 100 miles (14.17), er dermed inne i den svært eksklusive klubben av utøvere som har vunnet et stort ultraløp fire ganger. Det gjelder 100 miles-løp med over 1500 startende, på samme måte som Kilian Jornet og François d’Haene på UTMB. Millau bekrefter ganske enkelt at hun nå konkurrerer på et helt annet nivå.

Benjamin Polin slo en rekord fra en annen tid

På herresiden lå det i kortene at 2025-utgaven skulle bli et vendepunkt. Men få hadde kanskje ventet at Benjamin Polin (31) skulle slå til så kraftfullt. På tiden 6.19.18 slettet den doble franske mesteren på 100 km (2022 og 2023) og doble franske maratonmesteren (2024 og 2025) den legendariske 6.28.31-tiden til Jean-Marc Bellocq, satt i 1990. Trettifem års løpshistorie ble feid til side en morgen i Aveyron.

Det var varslet duell på topp med Gabriel Noutary (til slutt nummer to på 6.52.46). Men svært tidlig satte han som jobber i et regionalt el-fagforbund ved siden av ultraløpingen, opp et nådeløst tempo. Avstanden økte allerede etter 50 kilometer, og ble deretter enorm. Løpet utviklet seg til en solodemonstrasjon, der hvert steg bekreftet den nye sjefens overlegenhet. Ingen sprekk, ingen nøling, bare kirurgisk disponering helt frem til triumfen i sentrum av Millau.

Ved å bryte rekorden som hadde stått i over tre tiår, tar 15.-plassen fra VM på 100 km i India i 2024 steget opp i en ny klasse. Vosges-løperen er inne i den eksklusive kretsen av løpere som flytter grensene i et legendarisk løp, et løp som har formet så mange ultraløpskarrierer. Bak dem tok lokale Lucas Gaquière tredjeplassen på 7.04.09.

Maratonen ga hundre kilometerne et nikk

Parallelt med 100-kilometeren bød det anerkjente Millau-maratonet på både spenning og sterke prestasjoner. Simon Dubocage disponerte de 42,195 kilometerne klokt. Millavois-løperen, som kjenner Tarn-kløftene og de ikoniske passeringene under viadukten godt, jobbet seg gradvis forbi konkurrentene og krysset målstreken på 2.34.39. En perfekt avslutning på karrieren, og samtidig løyperekord.

Blant kvinnene overrasket Coralie Blanchard alle da hun fullførte sitt første maraton på 2.58.40, den raskeste tiden i historien til kvinneklassen. Millau viser dermed at løypen kan skape nye navn, ikke bare bekrefte legender. Traseen, som har rykte på seg for å være «flat», er krevende og setter energistyringen på prøve: lange rette partier, slake motbakker og tekniske utforkjøringer krever både konsentrasjon og forutseende. Maratonløperne fikk dele Millaus særegne stemning med 100-kilometerløperne, med heiarop på tvers og energi fra fellesskapet.

Utover tidene er Millau fortsatt et felles eventyr. De som bruker seks timer, og de som trenger femten, krysser de samme bakkene, passerer den samme viadukten og møter den samme tvilen. Den bitende kulden ved start, den trykkende varmen i Saint-Affrique og den lange slake stigningen som virker endeløs før veien går ned mot Millau, alt dette er en del av opplevelsen.