Nicolas Duplàa vant Marathon des Sables Jordanies 100 km i espadriller

Under den brennende solen i Wadi Rum lot en basker beina tale, i espadriller. Nicolas Duplàa, 39, vant 100-kilometeren i Marathon des Sables Jordanie på 10.21.34 fordelt over tre etapper. En ekstrem prestasjon, et minimalistisk valg og baskisk stolthet i skjønn forening.

I ørkenen i Wadi Rum, under en stekende sol og med røde sanddyner så langt øyet kan se, skrev Nicolas Duplàa seg inn i Marathon des Sables Jordanies historie på sitt helt eget vis. 100 km, tre etapper og ekstreme forhold. For å ta seg gjennom dette ørkenhelvetet valgte 39-åringen ikke den nyeste generasjonen terrengsko, men et par espadriller. Ja, du leste riktig: espadriller.

Duplàa bor i Orthez, der han jobber som prosjektleder og kursholder i et IT-selskap. Han har løpt i 20 år, fullført flere ekstreme terrengløp og deltatt i Marathon des Sables tre ganger før bragden i Jordan, blant annet på Fuerteventura, i Peru og i 2021-utgaven «Legendary».

Utøveren kommer fra Soule i Baskerland og fullførte Jordan-eventyret på 10.21.34, med knappest mulig margin til konkurrentene. Prestasjonen vekker oppsikt, men dette handler om mer enn statistikk. I en ultrasport gjennomsyret av utstyr og teknologi får minimalisme og tilhørighet spille hovedrollen.

En annen måte å løpe i ørkenen på

Wadi Rum byr på hele registeret. Løs sand, stein, nådeløs varme og brennende vind gjør hvert steg uforutsigbart. De fleste løperne stiller med svært tekniske sko, godt dempede såler og grep tilpasset ulike underlag. Nicolas Duplàa tar seg derimot gjennom MDS Jordanie i det mange ville oppfattet som et anakronistisk tilbehør.

Nicolas Duplàa, som trekkes mot åpne landskap og ørkenvarme, forteller: «Disse endeløse vidder med finkornet sand, de majestetiske klippene, fargene … Landskapet var storslått. Marathon des Sables ga meg en ordentlig uke med aktiv ferie!» Fysisk krever det full tilpasning å løpe på denne måten. Steget blir mer naturlig, nesten instinktivt. «På sanden er forskjellen fra vanlige sko minimal,» presiserer han. «På hardt underlag blir det derimot mer krevende: Steget må være mer minimalistisk, og det belaster legger og akillessener mer.»

Kunsten å finne sin egen vei

Nicolas Duplàas seier handler ikke bare om idrett. Den forteller om en filosofi. Hans filosofi. I ultraløpingens verden, der hver gram og hver millimeter dropp teller, minner han oss om at prestasjon og enkelhet kan gå hånd i hånd.

«Jeg løper i espadriller for å fremheve hjemtraktene mine, Baskerland, og særlig Soule, provinsen jeg kommer fra. Det er en måte å vise at produktene våre er av høy kvalitet, solide og ekte.»
Nicolas Duplàa

«Det vekker alltid oppsikt når jeg løper i espadriller, og det skaper kontakt med de andre løperne. Selv sporene mine i sanden var annerledes enn de andres, så lagkameratene mine kunne følge meg i sporene!» forteller han med et smil. Espadrillene blir dermed et symbol. Man må tørre å skille seg ut, være tro mot røttene sine og beholde løpegleden.

En prestasjon utenom det vanlige

10.21.34 på 100 km under slike forhold plasserer Nicolas Duplàa blant de virkelig sterke. Gjennom de tre etappene kombinerte baskeren utholdenhet, taktikk og erfaring. Hvert øyeblikk krevde fullt fokus på varmen, sanden, steinene og den akkumulerte slitenheten. I espadriller blir hver etappe dessuten en ekstra utfordring.

Men det vakreste ved historien ligger i enkelheten. Nicolas Duplàa ville ikke bare slå konkurrentene på tid. Han ville fortelle en historie, sette hjemtraktene sine på kartet og minne oss om at løping fortsatt kan være både en naturlig handling og et symbol. «Jeg løper i espadriller for å fremheve hjemtraktene mine, Baskerland, og særlig Soule, provinsen jeg kommer fra. Det er en måte å vise at produktene våre er av høy kvalitet, solide og ekte.»

En seier som inspirerer

For mosjonisten og den dedikerte landeveisløperen gir Nicolas Duplàas historie et forfriskende perspektiv. Den viser at vilje, erfaring og forbindelsen til omgivelsene kan bli avgjørende. Løping kan være like mye et uttrykk for hvem du er som en idrettslig prestasjon.

Som leder for klubben Xiberotarrak og foreningen La Grande Espadrouille arbeider han året rundt for å fremme idrett for alle og baskisk kultur. Selv under de mest ekstreme forholdene kan løping altså fortsatt være ekte, enkelt og lystbetont.

I ørkenens stillhet, mellom sanddyner og kløfter, løp en basker i espadriller på sin egen måte. Han satte sitt eget tempo, sin egen stil og hjemtraktene sine på 100 kilometer sand. Nicolas Duplàa sikret seg ikke bare en seier, men satte også et varig avtrykk på hvordan ultradistanser kan løpes. I en verden der alt måles opp og standardiseres, minner han oss om at et steg utenfor allfarvei kan gi gjenklang langt bortenfor løypa.