Amiens-maratonen samlet over 1600 løpere til folkefest

Det ble ingen 100 km de la Somme i år, men en hel dag viet langdistanseløping. Den store nyheten denne gangen var hvordan løpene var fordelt. I fjor ble 100 km de la Somme arrangert samme dag, slik at de ulike distansene kunne starte samlet på formiddagen. Denne gangen var det Amicale du Val de Sommes halvmaraton og Amiens Métropoles maraton som alene sto på søndagsprogrammet. Selv i gråvær og surt høstvær klarte ikke endringen å dempe deltakernes motivasjon. De var fast bestemt på å sette litt farge på en grå høstsøndag.

Halvmaratonløperne fikk det beste været av de to feltene: Ingen regn og heller ingen stekende sol, men en behagelig temperatur, selv om en lunefull vind tidvis bremset farten. Flere kjente navn fra Somme stilte til start, først og fremst Brahim Zouaoui, som er vant til lokale seire, og Aurélien Dassonneville, fransk mester på 100 km i 2024.

På maratondistansen ble det etter hvert regnet som fikk overtaket. Det kjølte ned kroppene og gjorde oppgaven tyngre for løperne. Men mens himmelen mørknet, lysnet tidene. Ultramaratonløperen Julien Nison bekreftet favorittstempelet og skrev seg enda tydeligere inn i løpets historie etter seieren på 100 km i 2023.

En løype som inviterte til gode tider

Både halvmaratonen og maratonen gikk i en løype som passet nybegynnere så vel som erfarne løpere på jakt etter gode tider. Traseen fulgte Somme-kanalen og var, til tross for to korte bakker, svært lettløpt. Starten gikk på asfalt i Avenue des Cygnes, like ved Parc du Grand Marais, før løperne satte kursen mot Camon. I mer enn 12 kilometer fulgte de elven, vekselvis på betongstier og mykere underlag, før de kom inn på den berømte Chemin de Halage. Den vakre turstien er omkranset av blomstrende hus i hortillonnages-området.

Etter denne delen snudde løperne og passerte igjen i nærheten av sentrum på vei tilbake mot Parc du Grand Marais. Her lå 21-kilometersmerket, der maratonløperne passerte halvveis. For dem fortsatte ferden mot Picquigny, en liten by kjent for Château-løpet sitt. Deretter måtte de løpe tilbake langs Chemin de la Marine før målgang under den overbygde hallen i Parc du Grand Marais.

Halvmaratonløperne løp derimot bare tur-retur langs Somme til Picquigny. Hélène Lemay fra US Camon, som vanligvis løper maraton, bekreftet: «Når man vil sette personlig rekord, er dette perfekt.» Det samme mente Perrine Ysbaert, som er lokal løper og nummer ti på halvmaratonen med tiden 1.39: «Det var en fin løype, og det er motiverende å møte de andre på turen ut og tilbake! Den er virkelig lettløpt.»

Sterke pallplasser på halvmaratonen

Brahim Zouaoui tok seieren på 1.11.12 etter et løp der han lå side om side med Aurélien Dassonneville, som var hemmet av smerter, men fast bestemt på ikke å gi seg. Ut fra kjennskapen til den franske 100 km-mesterens utholdenhetsegenskaper visste løperen fra Amicale du Val de Somme at han måtte sette inn støtet på de siste kilometerne. Det gjorde han, to kilometer før mål. «Når jeg satte inn små rykk, så jeg at han ikke hadde noe ekstra gir. Jeg bestemte meg for å ligge i le bak ham til det var to kilometer igjen, og så kjøre fra ham gradvis» Masterløperen skal snart løpe 10 km i Houilles og Lille, med mål om å forbedre persen og komme under 31.30.

Aurélien Dassonneville, vinneren av forrige utgave av 100 km de la Somme, hadde en betennelse i beinet før start. Han så derfor på løpet som en test etter to uker med trening kun på sykkel. Det hindret ham likevel ikke i å sette personlig rekord på distansen: «I begynnelsen føltes det bra. Vi åpnet på 3.15-fart, raskere enn planlagt. Men på returen, med vinden, gikk farten ned. Det var først på de siste fire–fem kilometerne at foten lot meg være i fred. Jeg prøvde å holde farten og plasseringen. Det er allerede veldig bra!» Pallen ble fullført av Robin Dourlens, som nylig har flyttet til området. Han løp sin første halvmaraton her, med samboeren Anaïs Maquinghen ved sin side. «Jeg løp på 1.12.51, akkurat det jeg siktet mot. Jeg klarte å ta igjen tredjemann, som jeg hadde i sikte. Det ble en skikkelig jakt helt til den siste kilometeren!»

Anne-Laure Salomon fra RCA Triathlon tok kvinneklassen og krysset målstreken på 1.23.47. For Anaïs Maquinghen var dette bare hennes andre halvmaraton. Hun er mer vant til terrengløp og 10-kilometere, men gjorde en sterk innsats, forbedret persen med ti minutter og løp i mål uten tegn til utmattelse på 1.24.48. Hun storkoste seg på «den lettløpte traseen», i hælene på faren og treneren fra Boulogne AC. Det var også det andre løpet på distansen for Louisa Dezaele, som likevel trener alene tre til fire ganger i uken. Hun ankom bare fem minutter før start, men sikret seg en sterk tredjeplass på 1.30.17 … mens hennes lokale samboer fulgte et stykke bak.

42,195 kilometer og seire avgjort med hodet

Maratonseieren kom på 2.32.53. En enorm lettelse for Julien Nison, en ultraløper som vant 100 km for to år siden på 6.39 og ble tatt ut til VM med det franske landslaget i fjor, men måtte stå over det lokale løpet. «De fire siste kilometerne ble en kamp mot meg selv. Vanligvis er dette fart jeg har kontroll på. Kanskje fikk jeg et lite blodsukkerfall, selv om jeg hadde spist godt, eller kanskje det var kulden» Han var langt unna persen på 2.24 og slet, akkurat som kona, som måtte bryte, men var likevel fornøyd: «Det er ikke tiden jeg håpet på, under 2.30, men jeg tror ingen klarte målet sitt i dag.»

Nummer to, Boris Estrine, en masterløper, hadde egentlig ikke planlagt å løpe maraton. «Jeg skulle bare gjennomføre en treningsøkt som forberedelse til finalen på 5 km neste uke … og så kjentes beina gode ut.» Vinden hjalp ham frem til 32-kilometersmerket, før han fikk det tyngre mot slutten. Likevel beholdt han smilet: «Med bedre helse og litt større bredde kunne det blitt enda bedre!» Léo Crowet, en gjenganger på pallen i Amiens-maratonen, kom helt fra Nord for å sikre seg tredjeplassen, som smakte av seier. Han fikk blemmer under føttene allerede ved 30-kilometersmerket, men holdt helt inn: «Jeg bet tennene sammen! Målet var å hente meg inn etter Rouen, som jeg løp for tre uker siden. Det er en av mine svakere tider, men vi åpnet for hardt.»

Kvinneklassen ble vunnet av Virginie Cochereau fra Blois, som løp inn på 3.15.54. «Det var første gang jeg løp maraton på ettermiddagen. Jeg er kjempeglad for å vinne, selv om tiden ikke er fantastisk.» Hun kom sammen med ektemannen, som også løper, og oppdaget Amiens for første gang: «Vi valgte dette maratonløpet på grunn av katedralen. Dette er vårt tiende. Vi løper aldri samme løp to ganger» Bak henne satte Sandra Humbert fra Nord personlig rekord, til tross for en krevende avslutning. «Jeg er fornøyd, men også litt skuffet. Jeg åpnet for hardt, og vinden gjorde avslutningen tøff. Heldigvis hadde jeg barna og mannen min til å heie» Gwendoline Cerouter løp på ren vilje etter at hun måtte stoppe ved 15-kilometersmerket: «Jeg bet meg fast. Jeg så flere jenter sprekke, og det må sies at man henter litt energi fra det for å holde ut. Jeg ville løpe på 3.30, og fikk 3.34, men med en stopp er det godkjent. Helt ærlig trodde jeg ikke dette skulle gå. Det er kjempebra!»

Frivillige, løpenes viktigste brikke

Det er ingen tvil: Uten de frivillige ville gateløpene ikke eksistert. Noen stiller opp en gang iblant for å bidra, mens andre er faste innslag og dukker opp på hver eneste utgave. Marie Dubuc er en av dem. Hun er til stede på alle arrangementene til Amicale du Val de Somme, mer enn seks i året, og var også denne gangen på plass. Litt sliten, kanskje, men godt omgitt av folk, blant annet sønnen, som hun har dratt med seg inn i frivilligheten. Alle kjenner Marie. Gilles, en annen frivillig, smiler: «Marie er frivillighetens stjerne!» Han er også blant de faste. Som aktiv løper ønsker han å gi noe tilbake til dem som vanligvis heier på ham under løp.

Han kommer opprinnelig fra Reims og hadde denne morgenen ansvar for å styre løperflyten: «Forrige søndag løp jeg en halvmaraton i Reims. Jeg satte pris på innsatsen til de frivillige, og i dag er det min tur.» Av og til kombinerer han til og med rollene. Under klubbens neste arrangement i desember skal han være frivillig klokken 7 og løper klokken 10. Mathilde Gillon har vært medlem av Amicale du Val de Somme i tjue år og sitter i styret. Hun koordinerer laget som har ansvar for medaljene og serveringen etter målgang. Hun oppsummerer dagen på treffende vis: «Jeg liker kontakten med folk, å se smilet deres … For uten frivillige blir det ikke noe løp. Det å hjelpe hverandre er viktig, og menneskelig sett gjør det godt. Vi trenger det alle sammen» Totalt bidro mer enn 150 frivillige til at dagen kunne gjennomføres.

Lydelig støtte til målgangsløperne

Under den store hallen i parken hadde rundt hundre supportere samlet seg for å applaudere maratonløperne i mål. Men også halvmaratonløperne fikk sin del av jubelen. Medlemmene av Brigade du kiff skulle ikke løpe denne søndagen, men de klarte ikke å holde seg på sidelinjen. Denne vennegjengen, som har kjent hverandre siden barndommen og alle løper når de har tid, møtte opp for å heie på en av sine egne, med fargerike plakater og smittende godt humør. De var på plass allerede ved 5-kilometersmerket og ved målgang, og skapte liv overalt der de dukket opp. Vennen Raphaël Viguier fikk en helt spesiell utgave, både menneskelig og sportslig: «Det gjør godt å se dem igjen ved mål. Dette er min tredje maraton, men første gang jeg har hatt et tidsmål. Jeg ville løpe på 3.35, men løp raskere, og det er delvis takket være dem!»

Årets Amiens-utgave gjorde nok en gang et sterkt inntrykk, selv om 100 km de la Somme manglet fra programmet. Løperne på Amiens Métropole-maratonen og Amicale du Val de Somme-halvmaratonen satte sitt preg på byens turstier med mot og ståpåvilje.

✔ Se alle resultatene fra maraton og halvmaraton i Amiens.