Ekiden Villeneuve d’Ascq, Nordens store stafettmaraton

På sin sjette utgave 12. oktober satte Ekiden Villeneuve d’Ascq ny deltakerrekord med nærmere 3500 løpere. Høy stemning, sterke tider og en magisk formiddag: Marathons.com tar deg med tilbake.

En fullstappet parkeringsplass. Et stadion sprengt til randen. «Freed from Desire» av Gala i bakgrunnen. Det kunne nesten se ut som publikum var kommet for å se en kamp med Olympique Marcquois Rugby. Men nei. Søndag morgen 12. oktober løp 3390 deltakere fordelt på 565 lag ut på banen på Stadium Lille Métropole under den sjette utgaven av Ekiden Villeneuve d’Ascq, et maraton der seks personer deler på distansen og som får hele Nord-Frankrike til å vibrere. «Vi har satt et tak fordi arrangementet vokser fra år til år. Av hensyn til sikkerheten har vi lagt oss på 550 lag. Uten den begrensningen ville vi vært oppe i mellom 700 og 750 lag», sier arrangør Didier Cauchy.

For å være ærlig trodde vi nesten stadion skulle eksplodere. Klokken ni la både søndagsmosjonister og erfarne maratonløpere i vei på sine fem kilometer. «Deretter veksler vi mellom 10 og 5 kilometer, før den siste løperen tar de siste 7,195 kilometerne». Mange ulike farger, ett felles smil. Med et glass appelsinjuice i hånden hadde Hélène Andrzejak og Francois Dellatre, begge medlemmer av Union Sportive Douvrin Athlétisme, først og fremst kommet for å ha det gøy. Hun begynte å løpe tidligere i år, mens han er ultraløpsspesialist med tre starter i Grand Raid de La Réunion. Sammen tilbakela de den østlige delen av Lille på 22 minutter. «Nå er det tid for øl», ler de.

En miljøvennlig medalj fullfører puslespillet

Fellesskap, omtanke og det å hjelpe hverandre: Dette er verdier Louis Grattepanche ønsker å sette ut i livet. Med New Balance-sko på føttene har Lille-beboeren, som bor i Bois Blanc-området sammen med tvillingbroren Victor, i fire år jobbet med et prosjekt som står hjertet hans nær. «Jeg ville få med kollegene mine i Advens, et cybersikkerhetsselskap, på et samarbeid med LADAPT, som fulgte meg opp da jeg var yngre», sier han med et svakt talefeil. Grattepanche har høyresidig hemiparese, en delvis lammelse, og har en bachelorgrad i matematikk. Nå vil han bryte ned barrierene rundt funksjonsnedsettelser. Det var derfor passende at nettopp han løp de siste hundre meterne, på 49 minutter og 6 sekunder.

Med håret litt mer gråsprengt enn før kom Éric Delannoy sammen med treningskameratene fra OSM Lomme Athlétisme. «Jeg oppdaget løpingen for 15 år siden», forteller sekstiåringen. «Jeg drev med det ved siden av syklingen. Så tok løpingen over». Siden har nordfranskmannen rukket en rekke store maratonløp, med personlig rekord på 3.55 i Rome i 2014. Cologne, Porto og Paris, favoritten, står også på merittlisten. «Løypa er fantastisk. Det er verdens vakreste by». Neste år stiller han i Fribourg med mål om å komme under fem timer.

Søndag var det også mulig å fullføre samlingen. Mens noen dro hjem med sin første medalje, kunne andre sikre seg den siste brikken i puslespillet, se bildet over. Seks medaljer for seks utgaver. «Vi skal bearbeide designet til neste år», sier arrangementssjef Didier Cauchy. På tidssiden ble Team Jean-Luc Lemire, med den tidligere 3000 meter hinder-spesialisten på laget, klokket inn på 2.26.12, med en snittfart på 17,32 km/t. Les Girls, ett av fire rene kvinnelag, leverte et solid løp på 3.11.09. Inès Leuwers sto for en sterk etappe med 20.52 på 5 kilometer under nest siste stafettveksling. En formiddag som nesten gikk for fort.

Kollegaer, venner, familier og barn løp side om side, og Ekiden Villeneuve d’Ascq pulserte i takt med stegene til de 3390 deltakerne. Først og fremst var dette et maraton i fellesskap og et menneskelig eventyr. Selv om deltakerne allerede kjenner på savnet, lover neste år å bli enda bedre.