VM i Tokyo: Jimmy Gressier løp inn til bronse på 5000 meter og sikret Frankrikes andre medalje

Han løp med både hjerte og hode, før han satte kursen mot de nærmeste på tribunen med det franske flagget over skuldrene. Én uke etter at han ble verdensmester på 10 000 meter, var Jimmy Gressier tilbake på banen for å fylle medaljeskapet med enda en utmerkelse, denne gangen bronse på 5000 meter på tiden 12.59,33. På Tokyos kokende nasjonalstadion, bare minutter før regnet skulle hølje ned, holdt franskmannen unna den superspreke avslutningen til Cole Hocker, som ble dagens konge. Boulogne-sur-Mer-gutten ga alt for å holde australieren Ky Robinson (4.-plass på 12.59,61) bak seg på de siste 100 meterne.

Vi så ham først ligge foran etter de 300 første meterne, som om han ville sette en markør. Så forsvant amerikaneren, gjemt midt i feltet bak Grant Fisher (8.-plass på 13.00,79) og Nico Young (6.-plass på 13.00,07). I den siste svingen satte den olympiske mesteren på 1500 meter inn støtet, med en katteaktig stegserie og sprinterfart. Sluttiden: 12.58,30. VM-gullet var sikret. Isaac Kimeli holdt stand så lenge han kunne (12.58,78), men ingenting kunne stoppe raketten fra Indiana. Pallen ble den raskeste i VM-historien siden 1999.

5000-meteren i Tokyo skrev også kollektiv historie. Tre franskmenn i finalen: aldri før hadde det skjedd. Yann Schrub, nummer ni på 13.01,34, bekreftet sin jevnhet. Étienne Daguinos, nummer 14 på 13.11,72 i sitt første møte med den globale toppscenen, la ikke skjul på skuffelsen: «Jeg er litt skuffet. Målet mitt er å være blant medaljekandidatene om to år». Men for den nye generasjonen er det å måle seg mot verdenseliten fortsatt et avgjørende steg.

Gressier skriver historie i ekspressfart

Han er allerede fransk rekordholder (12.51,59), men Chemin-Vert-gutten tok ikke bare sin andre medalje i Tokyo. Han ble den første franskmannen siden legenden Alain Mimoun, olympisk sølvmedaljevinner i 1952, til å stå på pallen i 5000-meteren to ganger i et verdensmesterskap. «Jeg skriver fortsatt historie: å hente to medaljer i en ekstremt konkurransepreget øvelse. (…) Jeg har flyttet fjell». En sjelden prestasjon som plasserer ham i fotsporet til gigantene Mo Farah, som tok dobbeltriumf i 2013 og 2015, og Kenenisa Bekele i 2009. Med sine to VM-medaljer i samme mesterskap går en av Adrien Taoujis elever inn i den franske friidrettens panteon, sammen med Christine Arron (to bronsemedaljer på 100 og 200 meter i 2005), Ladji Doucouré (to gull på 110 meter hekk og 4 x 100 meter stafett i 2005) og Eunice Barber (gull i lengde og sølv i sjukamp i 2003, samt to sølvmedaljer i de samme øvelsene i 2005).

#WCHTokyo25｜🗣️«Da jeg kom hit, trodde jeg mer enn noen andre på det! I dette mesterskapet kjente jeg at de mentale egenskapene veide tyngre enn de fysiske.»

Den spontane reaksjonen fra JIMMY GRESSIER, som tok to medaljer 😍

📺 Følg sendingen direkte: https://t.co/gblUGFnrYM pic.twitter.com/55zmrZLQFp

— francetvsport (@francetvsport) September 21, 2025

«Da jeg kom hit, trodde jeg mer enn noen andre på det, fortsatte Jimmy fra Boulogne. Men jeg måtte faktisk gjøre det. Jeg fikk trygghet gjennom 10 000-meteren, som jeg vant. Jeg kjente at beina var litt slitne (…) Jeg er veldig stolt av meg selv. Det avgjøres med svært små marginer på oppløpet. Jeg tror jeg kunne ha tatt igjen (Isaac) Kimeli, for jeg hadde fortsatt litt igjen, hvis Cole Hocker ikke hadde sust forbi meg som en rakett. Men da Hocker passerte meg i den vanvittige farten, forsvant kreftene i beina». At han tåler konkurranser på løpende bånd så godt, skyldes bakgrunnen fra terrengløp. Etter flere EM-titler for U23 i gjørme og vind bygget han opp en stålhard utholdenhet og et hode herdet gjennom motgang. Tokyo viste det tydelig: Nå kan han både kontrollere et felt og stå imot de mest brutale spurtene. 28-åringen fra Boulogne, som vokste opp i samme nabolag som Franck Ribéry, har allerede utstrålingen til en som skriver et nytt kapittel i fransk langdistanseløping. Zizou får anledning til å gratulere ham en gang til.

Revansjen til en herjet amerikaner

For Hocker er denne tittelen mer enn en seier: den er en revansj. Amerikaneren ble diskvalifisert i semifinalen på 1500 meter etter en albue som ble vurdert som for hard, og forvandlet frustrasjonen til rå energi. Sammen med landsmennene Fisher og Young skrudde han opp tempoet tidlig i løpet, med etiopieren Hagos Gebrhiwet (13.-plass på 13.07,02) som støttespiller. Men ingen hadde bein til å matche avslutningen hans, som et jagerfly. «Jeg ville avslutte verdensmesterskapet på mine egne premisser, særlig etter måten jeg hadde forberedt meg på dette gjennom hele året», sa 24-åringen i mixed zone. Jeg følte at jeg var blitt frarøvet 1500-meteren (med diskvalifikasjonen). Jeg visste at jeg hadde en mulighet i dag, at jeg hadde beina til å hente inn forspranget. Det var mange foran meg, men jeg følte meg veldig sterk, sterk nok til å passere dem én etter én. Vår forrige 5000-meter­mester, (Bernard) Lagat, var en jeg vokste opp med å se på. Det betyr mye å ha vunnet denne gullmedaljen, slik han gjorde»

#WCHTokyo25｜HAN ER FORMIDABEL 🙌

🇫🇷 Jimmy Gressier sikrer seg en ny medalje, denne gangen bronse!!!! 🥉

Det er amerikaneren Cole Hocker som vinner 5000-meteren (12.58,30) foran belgieren Isaac Kimeli.

📺 Følg sendingen direkte: https://t.co/gblUGFnrYM pic.twitter.com/4b0NYsTOHE

— francetvsport (@francetvsport) September 21, 2025

Fravær, skader og knuste drømmer

Finalens forløp ble også preget av hvem som manglet. Ingen Joshua Cheptegei eller Jacob Kiplimo, de to ugandiske gigantene som trakk seg av personlige årsaker. Heller ingen Yomif Kejelcha, som var meldt på, men ikke stilte. Kuma Girma måtte bryte etter å ha blitt skadet underveis, det nederlandske stjerneskuddet Niels Laros ga seg ved 4000 meter etter å ha fått vondt, mens svenske Andreas Almgren, europarekordholder på 12.44,27, røk ut i forsøket. Selv nordmannen Jakob Ingebrigtsen, regjerende verdensmester og kvalifisert til finalen i siste liten, trodde han kunne gjenta bragden fra Budapest i Ungarn da han tok kommandoen tre runder før mål. Så sprakk han mot slutten og ble klokket inn på 13.02,00 (10.-plass). Tokyo har dermed tegnet hierarkiet på nytt.

To medaljer til Gressier, tre franskmenn i finalen og en bredde man aldri har sett maken til. Fransk mellomdistanseløping reiser seg fra Tokyo. Og selv om gutten fra Pas-de-Calais allerede har skrevet historie, har han fortsatt et enormt mål i sikte: å bli, som Farah og Bekele, mannen som vinner begge distansene. Historien er i ferd med å bli skrevet.