VM i Tokyo: Tigst Assefa mot resten av verden på kvinnenes maraton

Aldri før har et kvinnelig mesterskapsmaraton samlet så mange løpere under 2.20. Tigst Assefa (Etiopia) og de vanvittige rekordene hennes har snudd opp ned på styrkeforholdet. Men i mesterskap betyr tidene mindre enn evnen til å disponere kreftene og erfaringen. Tokyo, med sitt til tider tunge septemberklima, kan fort by på et uventet løpsscenario 14. september fra klokken 00.30 norsk tid.

Tigst Assefa, den ubestridte dronningen

Med 2.11.53 i Berlin i 2023 knuste Tigst Assefa verdensrekorden. For bare fem år siden virket en slik tid rett og slett umulig. 28-åringen fra Etiopia representerer en ny æra i kvinne­maraton, der mennenes fart fra for ti år siden nå er blitt en kvinnelig målestokk. Assefa har en unik evne til å løpe i 3.07 per kilometer … og gjenta det i 42 kilometer. Hemmeligheten? En lynrask overgang fra mellomdistanse, hun løp 800 meter på 1.59 i karrieren, til maraton, en usedvanlig høy smertetoleranse og imponerende løpsøkonomi. Men den siste tidens historie minner oss om at selv dronningen kan snuble. I Boston i 2024 brøt hun, et bevis på at modellen hennes ikke er feilfri. Tokyo blir derfor en test: total dominans eller det første store mesterskapstapet?

Den etiopiske armadaen: dybden i laget

Sutume Asefa Kebede, den farlige lagvenninnen

Med personlig rekord på 2.15.55 kommer Sutume Asefa Kebede som en av de få som kan holde følge med Assefa i høy fart. Hun har vunnet flere internasjonale maratonløp, blant annet i Dubai og Seoul, og vet akkurat hvordan hun skal løpe i en gruppe. Målet? Å utnytte oppmerksomheten rundt Tigst til å sette inn et overraskelsesangrep.

Tigist Ketema, den nye bølgen

I januar 2024, i Dubai, Tigist Ketema skapte hun sensasjon med tiden 2.16.07 i sitt første store maraton. Bare 25 år gammel representerer hun den nye generasjonen i etiopisk løping. Hun har mindre erfaring, men desto mer offensivitet, og kan bli den overraskende pallgjesten hvis løpet blir hardt.

➜ Med Assefa, Kebede og Ketema stiller Etiopia med en trio som kan låse løpet og tvinge fram et infernalsk tempo.

Kenya: mesterskapserfaringen

Peres Jepchirchir, sjefen når det gjelder

Når vi snakker om mesterskap, er det umulig å komme utenom Peres Jepchirchir. Olympisk mester i Tokyo i 2021 og dobbelt verdensmester i halvmaraton har kenyaneren noe de andre mangler: en taktisk teft i særklasse. Rekorden hennes på 2.16.16 plasserer henne høyt på resultatlistene, men viktigst av alt er at hun vet hvordan man vinner i de tøffeste feltene.

I Boston og New York har hun allerede bevist at hun kan vinne under krevende forhold. Tokyo 2025 kan bli anledningen til å frata Assefa en på forhånd utpekt triumf.

Magdalyne Masai, stabiliteten

Med personlig rekord på 2.18.58 har Magdalyne Masai ikke profilen til en rekordjeger, men hun er uhyre stabil. Evnen til å holde seg rundt 2.19 under alle slags forhold kan sende henne til en VM-pall, særlig hvis varmen eller en for rask åpning får favorittene til å sprekke.

© Den eneste franske løperen på maratonstarten, Manon Trapp, håper å kunne smile når hun krysser målstreken. © STADION-ACTU

Outsidere å holde øye med

Lonah Chemtai Salpeter, den rutinerte

Europamester i 2022, Lonah Chemtai Salpeter (Israel), har allerede en solid merittliste: bronsemedalje fra VM i Eugene i 2022 og flere seirer på den internasjonale løpscenen. Personlig rekord på 2.17.45 viser at hun har farten. Men det er først og fremst den mentale styrken som imponerer. Hun kan kjempe alene i kilometer etter kilometer og overraske hvis løpet eksploderer tidlig.

Stella Chesang, Ugandas framtid

Den tidligere 10 000-meterløperen Stella Chesang har lykkes perfekt med overgangen. Med 2.18.26 har hun allerede løpt seg inn blant de 20 beste i verden. Bare 28 år gammel representerer hun en ny generasjon i Uganda. Hun har mindre erfaring enn de største navnene, men stor utholdenhet og kan henge med tetgruppene helt inn.

Susanna Sullivan, amerikaneren på lur

Med personlig rekord på 2.21.56 har Susanna Sullivan neppe verktøyene til å kjempe om seieren. Men hun kan sikte mot en topp ti-plassering, noe som allerede ville vært stort for en amerikaner. I et mesterskapsløp kan hun dra nytte av et rykkete tempo og plukke plasseringer.

Manon Trapp … hvorfor ikke?

Som nummer 15 på verdensrankingen ved start, med 2.23.38 fra Sevilla i 2024, har Manon Trapp, den eneste franske løperen på den klassiske distansen etter at den franske rekordholderen Mekdes Woldu meldte forfall i midten av august, flere kort å spille på til tross for en altfor tøff konkurranse om seieren. For savoyarden ligger det også revansj i luften etter at hun ikke ble tatt ut til OL i Paris i fjor. En topp ti-plassering i mål? Kanskje enda bedre, får vi håpe.

Historiens tyngde

Kvinnenes VM-maraton er mer åpent enn mennenes. Øst-Afrika dominerer stort, men europeere og asiater har fra tid til annen blandet seg inn i medaljekampen. I Doha i 2019 vant Ruth Chepngetich (Kenya) i en kvelende hete. I Eugene i 2022 tok Gotytom Gebreslase (Etiopia) seieren på 2.18.11.

Tokyo 2025 kan bli Assefas store øyeblikk, men mesterskap minner oss alltid om at overraskelser er en del av spillet: disponering av drikkestasjonene, tilpasning til klimaet og evnen til å tåle gjentatte angrep.

Kvinnenes VM-maraton i 2025 ligger an til å bli årets løp. Tigst Assefa er den klare favoritten, men bredden bak henne er imponerende. Jepchirchir står for erfaringen, Kebede og Ketema for ungdommen, mens Salpeter og Chesang representerer outsidernes offensivitet. Tokyo kan krones med en ubestridt dronning … eller by på en av de overraskelsene som bare maratonhistorien kjenner hemmeligheten bak.