Asfaltens balansekunstner: Moshe Lederfien og den magiske ananasen

Dorian Vuillet
Av Dorian Vuillet

Publisert tor. 10. september 2026

Oppdatert tor. 10. september 2026

Asfaltens balansekunstner: Moshe Lederfien og den magiske ananasen

En ananas på hodet, 42 kilometer i beina og et smil på alles lepper: 21. september gjorde den 68 år gamle israelske løperen Moshe Lederfien Berlin Marathon 2025 til en tropisk feiring. Fem timers innsats, null fall og en fruktig livsfilosofi. Dette er historien om mannen som løper etter gleden, ikke klokka.

Ved Berlinmuren kommer noen for å sette rekorder, andre for bare å fullføre. Moshe Lederfien kom for å få folk til å smile. 21. september 2025 ble Berlin Marathon åsted for et av disse helt uvanlige øyeblikkene: 68 år gamle Moshe Lederfien løp 42,195 kilometer gjennom den tyske hovedstaden med en ananas balanserende på hodet. Og nei, det var ikke et nybegynnerstunt: Han krysset målstreken etter fem timers innsats, med frukten urørlig, som om den hang over hodet hans.

Det var umulig å ikke legge merke til ham. Alle tilskuere og løpere han møtte underveis måtte løfte blikket for å konstatere at dette verken var en eksentrisk hatt eller et kostyme: Det var en ekte ananas, med bladkronen stolt rett i været. Berlin, byen for rekorder og historiske tider, fikk et tropisk innslag.

Én løype, 53 maratoner og et vanvittig prosjekt

For Moshe Lederfien var dette maratonløpet langt fra det første. I flere år har israeleren reist verden rundt, fra maraton til maraton, med sin trofaste ananas. 2025-utgaven av Berlin Marathon ble den 54. gangen han løp 42,195 kilometer med denne eksotiske frukten på hodet. Ritualet, som han selv kaller «en måte å gi løpingen mening på», har blitt varemerket hans: Ingen skjulte hjelpemidler, ikke noe sikkerhetsnett, bare kontrollert balanse og en disiplin utenom det vanlige.

«Folk ser meg løpe, og jeg ser smilet i ansiktene deres. Da føler jeg meg som en konge», fortalte Moshe Lederfien i 2022. En konge uten krone, men med en ananas. For ham er dette langt mer enn et enkelt stunt: «Forbindelsen mellom mennesket og naturen, mellom kropp og sinn, kan ikke skilles. Derfor må ananasen bli på hodet mitt, selv i høy fart», forklarte han videre.

En filosofi et sted mellom kunsten å holde balansen og meditasjon i bevegelse. På YouTube-kanalen sin oppsummerer han den med avvæpnende enkelhet: «Jeg liker å løpe maraton med en ananas balanserende på hodet.» Frukten blir dermed et perfekt symbol på den indre balansen enhver løper kan finne på asfalten, mellom innsats, utholdenhet og lekenhet.

«Pineapple Runner», en legende på løpende fot

På Instagram er Moshe Lederfien kjent som «Pineapple Marathon Runner». Bilder og videoer av ham sprer seg over hele verden, til glede for underholdte tilskuere og forbløffede løpere. Reaksjonene er de samme i hvert maraton: overraskelse, latterutbrudd og av og til beundring. Noen tilskuere har til og med begynt å følge ham i flere kilometer for å forevige dette usannsynlige synet.

Anekdotene er mange. Under Berlin Marathon 2019 viste en viral video ham løpe over en bro med ananasen perfekt stabil, i strid med både tyngdekraften og vinden. I Sevilla i 2024 skapte han kontrovers: Noen hevdet at han hadde «kuttet» deler av løypa og startet ved 25-kilometersmerket.

En poetisk prestasjon langt forbi klokka

Mens mange løpere kjemper for hvert eneste sekund, minner Moshe Lederfien oss på at løping også kan være kunst. Å holde en ananas urørlig på hodet gjennom 42 kilometer krever konsentrasjon, kroppskontroll og mental styrke på nivå med en linedanser. Frukten blir en forlengelse av løperen: et mål på balanse, et lettbeint symbol og et uttrykk for gleden han ønsker å spre til alle som deltar eller ser på.

Denne løperen, som er 68 år, viser at det aldri er for sent å finne sin egen måte å løpe på. Innsatsen hans inspirerer like mye som den underholder. Det handler ikke bare om å fullføre et maraton, men om å fortelle en historie og skape et unikt øyeblikk i strømmen av tusenvis av løpere.

Maraton på en annen måte

I en verden der prestasjoner og rekorder får mest oppmerksomhet, fremstår Moshe Lederfien som en poetisk outsider. Han gjør maratonløpet til et teater for det usannsynlige, der hvert steg er en piruett, hver tilskuer en medspiller og hver kilometer en feiring av menneskets fantasi. Mens eliteløperne kommer til Berlin for de raske tidene, løper Moshe Lederfien for smilene. Frukten på hodet hans blir dermed mer enn en ananas: et symbol på frihet, humor og utholdenhet.

Så hva venter oss i fremtiden? Kanskje et nytt maraton, en annen frukt eller et enda sprøere tilbehør. Det spiller ingen rolle. Så lenge det finnes en startstrek og et publikum som vil se på, kommer Moshe Lederfien til å fortsette å gå, eller rettere sagt løpe, med ananasen som veiviser.