Fabien Fayel, brannmannen som løper for syke barn

40 land, 50 ulike idretter og et europamesterskap i Vigo. Noen utøvere kunne kanskje latt seg imponere av et så stort arrangement, men Fabien Fayel, 46, går inn i mesterskapet med ro. At han støtter syke barn, er ikke tilfeldig. Som familiefar har han valgt å engasjere seg i kampen mot sykdommer hos barn på grunn av sin egen familiehistorie. Å løpe for veldedige organisasjoner er hans måte å hedre minnet om storesøsteren, som hadde en funksjonsnedsettelse og døde som følge av den.

Jeg er stolt over at jeg kan hedre henne på denne måten.

Før han begynte å løpe, støttet familiefaren den samme saken gjennom idretten, men da med innendørs roing. Det gjorde han med stor suksess: Under politi- og brannvesen-VM i Los Angeles i 2017 tok han to verdensmestertitler, på 500 og 2 000 meter. Allerede den gangen samlet han inn 5 000 euro til organisasjonen Lisa Forever, som arbeider mot kreft hos barn og ungdom. Før Fabien Fayel ble en sterk løper, var han altså en roer på høyt nivå. Han har fem verdensrekorder og seks franske rekorder, blant annet på ultradistanser som 100 kilometer og 24 timer.

Løper for syke barn

Etter roerfaringen og behandlingen av leddbåndsproblemer i anklene fant Fabien Fayel tilbake til løpingen. Men han hadde fortsatt et mål i sikte: «Jeg tenkte at når jeg først skal drive med idrett, kan jeg like gjerne engasjere meg for andre i stedet for å løpe planløst».

Etter at han sikret seg startplass i Marathon pour Tous under OL i Paris 2024, ville han også bruke dette løpet til å hjelpe barn. Gjennom løpet samlet han inn rundt 5 000 euro, som gikk til innkjøp av en tilpasset rullestol til barnehospitalet i Margency. Fabien Fayel hjelper allerede mennesker hver dag gjennom jobben sin, men i år bestemte han seg for å fortsette innsatsen for syke barn.

Jeg hadde lyst til å reise til VM i Australia neste år, men det er langt unna og koster mye. Derfor valgte jeg EM i Vigo i år.

Denne gangen løper han for organisasjonen Les jumeaux costauds under europamesterskapet. Løpet og innsamlingen får en helt spesiell betydning fordi de to barna det gjelder, som har cerebral parese, er sønnene til en brannmann som tidligere var kollega av Fabien Fayel. Målet er å finansiere to tilpassede rullestoler til en samlet kostnad på rundt 4 000 euro. Resten av pengene som samles inn, går til organisasjonen Kids and Life.

Treningen må tilpasses

Tre måneders forberedelser til et halvmaraton krever sitt. Når man samtidig er yrkesbrannmann, blir det en ekstra utfordring. «Det kan være krevende», erkjenner Fabien Fayel. Likevel er planen velprøvd: To uker med en treningsbelastning på 90–100 kilometer, én roligere uke på 70 kilometer, og så starter syklusen på nytt. De to siste ukene trapper han ned, først til 70 prosent og deretter til 50 prosent av normal mengde. Det hele følges opp av treneren Bruno Placzek i friidrettsklubben ACSAM (Margency Club Athlé), der Fayel er medlem.

Men kalenderen avgjør ikke alt. Jobben får alltid siste ord. «En toppidrettsutøver kan bruke dagene på trening og restitusjon. Jeg må få trening, slitenhet og alt som kan skje på jobb til å gå opp.» I sommer ble han for eksempel satt inn i arbeidet med skogbrannene i Fontainebleau. Da må enkelte økter utgå, men det er ingen grunn til dårlig samvittighet: «Man må lytte til kroppen for å unngå skader. Jeg kan redusere mengden etter hvor sliten jeg er.»

Heldigvis har han solid støtte hjemme: «Samboeren min og barna mine driver med den samme idretten som meg, så de forstår». Og arvefølgen ser ut til å være sikret. Datteren Manon, 17, har fransk rekord på mile og har løpt 5 kilometer på 18.30. Sønnen Hugo, 15, er fransk visemester i UNSS-terrengløp og har løpt samme distanse på 16.24.

Sikter mot pallen

Fabien Fayel er 46 år og løper i M2-klassen (45–49 år). Personlig rekord på halvmaraton er 1.18. Målet er tydelig: «Å få en god plassering, kanskje til og med en pallplass». Han vil så langt opp som mulig, også totalt. I år ble han nummer fire i klassen og nummer åtte totalt under det franske mesterskapet for brannmenn. En personlig rekord ville vært en fin bonus, men han er forsiktig: «Jeg har ikke sett løypa ennå, så foreløpig vet jeg ikke noe om høydeforskjellene.»

Brannmann av yrke, løper av lidenskap. Fabien Fayel har funnet en annen måte å hjelpe mennesker på, også med startnummer på brystet.