Anaïs Quemener: «Sønnen min gir meg en ny styrke»

Anaïs Quemener er en av disse utøverne hvis vei gjennom idretten vekker beundring. Hun er dobbelt fransk maratonmester (2016 og 2022) og har vunnet prestisjefylte løp som Semi-Marathon du Mont-Ventoux og Eco Trail de Paris. Utøveren fra La Meute Running har overvunnet brystkreft og står som et sjeldent eksempel på motstandskraft. I 2025 åpnet et nytt kapittel: morsrollen, med sønnen Elyos ankomst.Å bli mor som toppidrettsutøver forandrer nødvendigvis noe. Kroppen endrer seg, prioriteringene skifter og holdepunktene flytter på seg. Men for Anaïs Quemener handler det ikke om et brutalt før og etter. Hun snakker heller om en fortsettelse: en kropp som tilpasser seg, et mentalitet som blir sterkere, og et nytt, mykere syn på prestasjon, uten at ambisjonene er blitt mindre.✓ I dette åpne intervjuet deler Anaïs Quemener erfaringene sine som kvinne, mor og idrettsutøver. Hun forteller om graviditeten, veien tilbake til løpingen, båndet til sønnen og hvordan det nye livet har beriket måten hun konkurrerer på.

Å bli mor: En kropp i endring, en ny styrke som vokser frem

Det finnes løp som er krevende og setter spor, men et av Anaïs Quemeners vakreste løp var de ni månedene med graviditet. Et nytt, rytmisk eventyr der løpingen hele tiden fikk ha en plass. Likevel er det ikke enkelt å være toppidrettsutøver og samtidig se kroppen forandre seg. Anaïs var ikke bekymret, «Jeg trodde det skulle bli komplisert, men til slutt elsket jeg å se kroppen min utvikle seg fra måned til måned.»

Hun erkjenner at det kan oppstå tvil og spørsmål når man løper med et barn i magen, ikke minst rundt sikkerheten til mor og barn. Men én ting er sikkert: Ingen kjenner kroppen bedre enn en mor. Den franske maratonmesteren sier: «Jeg tror det viktigste er å lytte til seg selv og stole på egne fornemmelser. Hvis mor har det bra, babyen har det bra og helsepersonellet har gitt grønt lys, er det ingen grunn til å slutte med fysisk aktivitet. Jeg tror at hvis vi som mødre føler oss bra, så har babyen det også bra.»

Elyo lot altså moren få løpe helt til hun var over sju måneder på vei. Hun ville kanskje selv sagt det slik: «Jeg har inntrykk av at han lot meg løpe mens jeg var gravid». En liten gutt som dermed vokste opp med løping, og som fortsatt vugges i takt med stegene når han trilles i vognen!

Tilbake til løpingen: En ny giv

2025 fortsetter å by på sterke følelser for Anaïs Quemener. Hun har blitt mor, men fortsetter også å gi livet sitt mening gjennom stadig større utfordringer. Den franske utøveren, som har en personlig rekord på 2.28.43 satt i Sevilla i 2024, stiller til start i det femdoble Marathon de Colmar, 1. juli. Det er ikke hver dag man ser en kvinne løpe maraton hver dag i fem dager, bare fem måneder etter fødselen. For å være klar til løpet måtte hun dessuten komme raskt i gang med treningen igjen. Det krevde tilpasninger: «Jeg har faktisk klart å få inn en del mengde i treningen og løper uker på 100–110 km. Etter det handler det om det mentale, for i de viktigste treningsukene står jeg opp klokken fire for å løpe».

Løperen har alltid vist stor styrke gjennom karrieren, og hun fortsetter å bevise det. Uansett hva man måtte forestille seg, og selv om den nye rollen som mor gir henne doblet styrke, kommer det også inn et snev av svakhet i regnestykket. Ikke en svakhet som gjør henne mindre sterk, men en som gjør henne sterkere og samtidig mer sårbar.

Det er litt morsomt, for jeg føler meg både veldig sterk og veldig sårbar på samme tid. Alt som handler om den lille gutten min, treffer meg enormt. På den ene siden føler du deg veldig sterk som kvinne fordi du har klart å føde, og det er noe helt utrolig. Samtidig treffer en liten bekymring, eller den minste negative ting han måtte oppleve, deg sterkere.
Anaïs Quemener

Under Semi-Marathon d’Annecy 26. april 2025, hennes første offisielle løp etter fødselen, løp hun 1.27.23. Anaïs, som hadde med seg partneren sin, husker at hun opplevde løpet med en annen intensitet enn før. « Det var noe annerledes der, en bølge av følelser, noe veldig sterkt og kraftfullt som gikk gjennom oss».

Denne kraften vil hun ta med seg inn i alle de kommende målene. Nå vet hun at selv når det blir tøft, har hun styrken morsrollen og sønnen gir henne hver eneste dag. Å bli mor har ikke fjernet Anaïs Quemener fra prestasjon. Tvert imot. Det har endret forholdet hennes til innsats, trening og motivasjon. Og motivasjonen vet hun hvordan hun skal kanalisere: ved å gå fremover i sitt eget tempo og godta å utsette en økt når kroppen sier fra. Styrken hennes ligger i besluttsomheten, klokskapen og ikke minst sønnen Elyo.

Da Anaïs Quemener ble mor, ga hun ikke bare liv: Hun fant også en ny styrke. Sønnen Elyo er blitt mer enn en drivkraft. Han er pusten som følger henne i hvert steg, og en daglig påminnelse om at prestasjon får en annen betydning når den har røtter i kjærlighet og motstandskraft. Veien hennes, som allerede er preget av seieren over sykdommen, skriver nå et enda mer inspirerende kapittel: historien om en kvinne som kombinerer morskap og toppidrett med en avvæpnende ærlighet.

Sterkere, også mer sårbar, men fremfor alt friere. Anaïs Quemener fortsetter å finne sin vei, ett steg av gangen, og viser at hver målstreksk kan bli en ny start.

Redaksjonen