Attila legger ut på HexaTrek mot cystisk fibrose

« Attila » er langt fra førstereisgutt når det gjelder utfordringer. I 2021 krysset han allerede Island alene fra nord til sør, og møtte jevnlig svært tøffe forhold. Lite ser ut til å få den tidligere militærmannen, som i dag jobber ved en videregående skole i Sør-Frankrike, til å skjelve. I 2022 gjennomførte han også en tur fram og tilbake over Pyreneene, fortsatt alene, med glans. I år, i anledning 60-årsjubileet til foreningen Vaincre la mucoviscidose, som ble stiftet i 1965, ville Thierry slå på stortromma for å rette oppmerksomheten mot saken og bekjempe denne genetiske sykdommen på sin egen måte (Thierrys innsamlingsaksjon for foreningen).

Thierry, når begynte du med disse utfordringene?

Jeg er tidligere yrkesmilitær og har vært pensjonist siden 2007, men jeg har fortsatt å være aktiv. Jeg løper om morgenen før jeg drar på jobb. Jeg er ikke nødvendigvis en typisk konkurranseløper, blant annet på grunn av kostnadene det innebærer. I 2020 snakket jeg med noen kompiser, og de «fyrte meg opp» på MiL’KiL, et 1000 kilometer langt utholdenhetsløp gjennom Frankrike. Jeg løper jo litt, så jeg sa «ja, hvorfor ikke », og ganske raskt begynte jeg å tenke at jeg kunne knytte en sak til utfordringen, slik at den fikk en ekstra mening. Jeg kjente en familie med en datter som har cystisk fibrose. Jeg oppsøkte dem for å foreslå at de kunne bli en del av prosjektet mitt. De sa ja, og siden har vi faktisk blitt venner. Det startet med en løpetur gjennom Frankrike. Jeg trengte en utfordring, så jeg gjorde det alene og for det meste helt selvhjulpen. Til MiL’KiL hadde jeg en liten tralle med alt utstyret mitt. Det samme gjaldt på Island og i Pyreneene (red.anm.: sistnevnte gjennomførte han i 2022). I 2024 bestemte jeg meg for å gå løs på HexaTrek og begynte å forberede meg. Det krever tross alt et minimum av forberedelser å gjennomføre en slik utfordring. Jeg er ikke profesjonell, men prøver å trene som en.

Hva besto den spesifikke forberedelsen i?

Fra januar til begynnelsen av april la jeg opp en ganske detaljert plan. Jeg løp hver dag, mellom 50 og 60 kilometer, for å venne beina til belastningen HexaTrek krever. Jeg jobbet også med restitusjon og søvn, siden jeg ikke sover så mye … Jeg hadde ikke så mye kunnskap om kosthold og væskeinntak, så det fikk jeg også på plass. Jeg er så heldig å jobbe på en skole der vi utdanner studenter innen kosthold og ernæring (smiler). Det benyttet jeg meg av! De kan gi råd både til eldre mennesker og til idrettsutøvere. Jeg lyttet til rådene deres. Jeg ble til og med prøvekanin! Det ga meg mye. Jeg er litt bedre forberedt enn til de andre utfordringene mine. Siden den andre uken i mai har jeg trappet ned treningsmengden for ikke å slite meg ut før start.

 I 2024 bestemte jeg meg for å gå løs på HexaTrek og begynte å forberede meg. Det krever tross alt et minimum av forberedelser å gjennomføre en slik utfordring. Jeg er ikke profesjonell, men prøver å trene som en.»

Hvordan oppsto ideen om HexaTrek?

I fjor, etter turen fram og tilbake over Pyreneene, 1700 kilometer og 80 000 høydemeter, lette jeg etter en ny utfordring. I anledning foreningens 60-årsjubileum og min egen 60-årsdag ville jeg gjøre noe stort. Vi har et land vi ikke nødvendigvis kjenner så godt, så jeg så ikke mot utlandet. En gruppe utviklet HexaTrek, som samler 47 GR-ruter og går gjennom 14 nasjonalparker … Da jeg begynte å se nærmere på prosjektet, tenkte jeg: «Hvorfor ikke?» … Ruten starter i Wissembourg i Bas-Rhin og ender i Hendaye i Baskerland, og går innom alle de største fjellområdene i Frankrike.

Hvordan føler du deg noen dager før start?

Jeg har min egen lille trygghetssone fordi jeg kjenner meg selv og vet hvor langt jeg kan gå. Jeg drar alene og uten støtte, med en ryggsekk på seks kilo, vann kommer i tillegg, og det aller nødvendigste av utstyr. Mesteparten av tiden skal jeg sove under åpen himmel for ikke å sprenge reisebudsjettet. Jeg vil at mest mulig skal gå til foreningen. Dagene blir lange. Jeg gleder meg veldig til å komme av gårde, men kjenner også litt på nervene … Av erfaring vet jeg at det alltid dukker opp uforutsette ting. Den nervøsiteten gjør at jeg følger bedre med og unngår å gjøre «dumme» ting. Jeg legger ikke ut på tur uten å tenke meg om. Overraskelser kan alltid oppstå, enten på grunn av været eller kroppen. I Pyreneene i 2022 fikk jeg en blemme som dekket hele undersiden av foten. Heldigvis traff jeg en spansk farmasøyt som laget en helende salve til meg på én time. Den virket, og jeg kunne fortsette turen og fullføre den på 11 dager. Det er også noe av det fine med slike utfordringer: de gode møtene med mennesker.

Hvor kommer kallenavnet Attila fra?

(smiler) Jeg vet at Attila forbindes med ganske harde ting. Det finnes et uttrykk som sier: «Der Attila går fram, gror ikke gresset». Bildet av erobreren er interessant for meg. Man kan se det som en metafor: Jeg betrakter cystisk fibrose som en formidabel motstander. Det sier noe om hvor viktig det er å handle og skape oppmerksomhet rundt denne usynlige sykdommen, som jeg vil minne om fortsatt er dødelig, selv om medisinen har gjort store fremskritt. Pasientene lever nå lenger. Jeg kjenner familier som til og med har fått barn og legger planer, noe som tidligere ikke var mulig …

Les mer

✓ Støtt Thierrys innsamlingsaksjon Attila på nettstedet til foreningen «Vaincre la mucoviscidose»

✓ Følg HexaTrek-eventyret på Instagram fra 1. juni.