Cyprien Benoist på oppdrag for L’ENVOL

Fra 28. april til 25. mai 2024 tilbakela Cyprien Benoist, student ved HEC Paris, Frankrike fra Paris til Marseille til inntekt for organisasjonen L’ENVOL. Nå kommer dokumentaren, og vi ville snakke med mannen bak bragden om motivasjonen, planene og minnene fra dette gavmilde eventyret. Oppdraget fikk navnet «PAMA» og samlet inn over 50 000 euro til barn og familiene deres …

© Théo Delille

Hvordan oppsto Mission PAMA?

Jeg har vært veldig sportsinteressert siden jeg var liten. Jeg spilte mye tennis og rugby på konkurransenivå fra jeg var 4 til 20 år, men hadde aldri egentlig drevet med løping. Jeg var seks måneder i Hæren, og der fikk jeg øynene opp for løping, som var en del av hverdagen. Jeg likte det veldig godt og begynte raskt å øke distansene. Jeg hadde et friår fra studiene og seks måneder til rådighet, noe som er ganske sjeldent i livene våre i dag. Jeg ville bruke tiden på noe meningsfullt. Jeg hadde mange ideer, men én av dem begynte å ta mer og mer plass: å reise gjennom Frankrike, et vakkert land jeg egentlig kjenner ganske dårlig. Tanken koblet seg på den nye lidenskapen min for løping. For å illustrere hvor fort det utviklet seg: Jeg begynte å løpe tre ganger i uka i august, og i oktober løp jeg et maraton … Jeg var i god form etter de seks månedene i Hæren. Maratonet var en kjempeopplevelse, men etterpå innså jeg noe: Det var treningen jeg hadde likt aller best. Å komme seg ut tre ganger i uka, det var det som ga meg mest. I løpingen oppdaget jeg at jeg var mindre konkurranseinnstilt enn jeg hadde vært i tennis og rugby. Jeg liker å presse meg, løpe intervaller og virkelig ta i, men jeg blir ikke besatt av sluttiden. Jeg bor i Paris, og synes det er fantastisk å gå på oppdagelsesferd i byen mens jeg løper. Å legge ut på eventyr, rett og slett. Så en dag falt brikkene på plass: Jeg måtte «bare» bruke denne lidenskapen for løping til å finne på noe, krysse Frankrike og møte mennesker. Det var i november 2023, noen uker etter maratonet. Da ble ideen om de 1000 kilometerne født.

Du hadde altså denne ideen før du kom i kontakt med L’Envol?

Ja, i starten så jeg for meg hele prosjektet på egen hånd, før det begynte å ta form. På det tidspunktet hadde jeg ennå ingen kontakt med organisasjonen. Uansett hvordan du legger opp ruten gjennom Frankrike, blir diagonalen mer eller mindre 1000 kilometer (24 x 42 kilometer med én hviledag). Siden jeg ville gjennomføre noe som lignet på et maraton hver dag, ble Mission PAMA født … Etter noen dager var jeg sikker på prosjektet, men innså raskt at det ville kreve omfattende organisering, komplisert logistikk, finansiering og så videre. Da jeg hadde tenkt gjennom dette, sa jeg til meg selv at når jeg først skulle legge så mye positiv energi i et prosjekt, kunne det like gjerne være til nytte for andre enn meg selv. Det var da jeg bestemte meg for å vie prosjektet til syke barn. Jeg hadde allerede et forhold til saken. Under studiene hadde jeg vært med i en organisasjon som heter Rêve d’enfance, og det gjorde sterkt inntrykk på meg. En sommer deltok jeg på et av båtcruisene deres for barn med kreft. En uforglemmelig opplevelse. Det var året før Mission PAMA. I tillegg til empatien jeg følte for dem, ble jeg først og fremst fylt av beundring for motet deres og måten de møtte sykdommen på … Jeg ville gi prosjektet to dimensjoner: å overgå seg selv, noe vi selvsagt finner igjen hos disse barna, og på et nivå langt utover det jeg selv har gjort, samt fellesskapet med de nærmeste og med et større lag rundt prosjektet. Det var her samarbeidet med L’ENVOL fungerte så godt.

Når jeg først skulle legge så mye positiv energi i et prosjekt, kunne det like gjerne være til nytte for andre enn meg selv

Er du fortsatt ambassadør for L’ENVOL?

Ja, jeg er fortsatt ambassadør for organisasjonen. I fjor brukte jeg sosiale medier og mediene til å snakke mest mulig om organisasjonen. Deretter samlet jeg inn penger (red. anm.: 50 000 euro). Halvparten av pengene gikk til å finansiere organisasjonens arbeid, mens den andre halvparten ble brukt på en dokumentar som har premiere 18. mai. Den forteller historien om Mission PAMA og er utviklet sammen med L’ENVOL.

Kan du fortelle om noen høydepunkter fra dette 1000 kilometer lange eventyret …

Et av de første sterke minnene er fra dag to. Den første dagen startet jeg i Paris. Familien og venner var der, og jeg løp sammen med andre … Den andre dagen startet jeg i Brie-Comte-Robert, og folk løp fortsatt sammen med meg i 15–20 kilometer. For første gang ble jeg alene etter 60 kilometer av oppdraget, og det traff meg hardt. Det var da det gikk opp for meg. Jeg skulle bare rett fram, det var ingen vei tilbake til huset slik det er på en «vanlig» løpetur. Om kvelden var jeg allerede stolt over å ha løpt to maraton på to dager … Den første uka og det å forlate Paris var noe helt spesielt, med disse enorme jordbruksområdene. Denne andre dagen løp jeg 44 kilometer på den samme, helt rette veien … Da foregikk reisen først og fremst på innsiden. I begynnelsen brukte jeg heller ikke så mye energi på å planlegge ruten og finne fine stier. Jeg var mest opptatt av kilometerne.

Du måtte ha et omfattende opplegg for å kunne løpe et maraton hver dag?

Ja, det handler om en kombinasjon av forberedelser og restitusjon. Selve belastningen tror jeg mange kunne klart, det mener jeg oppriktig. Det avgjørende er hvor godt du klarer å restituere deg. I praksis hadde jeg 20 timer hver dag til å hente meg inn etter fire timers løping, 4000 forbrente kalorier og muskler som var kjørt. Alt etter løpet tok mer tid enn selve løpingen. Alt var planlagt ned til minste detalj: løping fra klokken 8 til 12, en proteinrik lunsj, en lur, selvmassasje, forebygging og behandling av blemmer, et mellommåltid med mye protein og karbohydrater på kvelden for neste dag … Jeg brøt dette opplegget én gang og spiste litt fet mat. Dagen etter fikk jeg virkelig svi for det!

© Victor Marcadé

Et øyeblikk i ett med omgivelsene?

Ja, jeg har et guddommelig øyeblikk friskt i minnet, i Massif des Alpilles sør i Frankrike, mot slutten av ruten. Det var midt i den fjerde uka, og jeg begynte å kjenne meg trygg på at jeg ville nå målet. Jeg liker følelsen av å oppdage noe nytt når jeg løper, følelsen av å være en liten fugl som flyr, tett på naturen. Denne dagen ville jeg bare nyte turen, så jeg forlot ruten helt! Jeg løp opp i fjellene på steinete stier og kunne virkelig ha tråkket over. Men akkurat da ville jeg nyte et fantastisk sted. Jeg var alene i fjellene, utenfor stien, og løp til og med for fort i forhold til underlaget og hvor sliten jeg var. Men det var så vakkert at jeg bare måtte ta det inn. På dette tidspunktet hadde jeg ikke lenger GPS-kontakt med laget heller. Ren frihet! En enorm glede.

Hva betyr løpingen for deg i dag?

Sammen med legen min hadde jeg lagt en plan for at kroppen skulle tåle overgangen når jeg sluttet å løpe. Jeg har ingen planer om å løpe 200 kilometer i uka. Men det jeg har beholdt, er denne følelsen av å være på tur og gleden ved å oppdage nye landskap … Mer enn prestasjonen. Jeg synes det er veldig vanskelig å melde meg på løp med startnummer. Jeg liker løpeturen mer enn noe annet, det å være alene med meg selv …

Ett år senere, klarer du å se hvilken effekt oppdraget har hatt?

Jeg ble ærlig talt overrasket over hvor mange som går i gang med lignende prosjekter. Jeg får masse meldinger fra folk som ber om råd. Så sent som forrige uke hadde jeg to telefonsamtaler med løpere. Det at man kan kjenne seg igjen i «vanlige folk» når det gjelder slike prosjekter, gjør det lettere å ta steget. Jeg har fått mange meldinger om nettopp det. Og søsteren min har begynt å trene hver dag (smiler).

Les mer

✓ Bestill billett til visningen 18. mai på Cinéma Balzac.

✓ L’ENVOL er en organisasjon med status som allmennyttig forening. Siden oppstarten i 1997 har L’ENVOL arrangert tilpassede programmer for syke barn og unge og familiene deres.