Løping og ramadan, i samtale med Abderrazak Charik

For noen dager siden ble id al-adha feiret, en av de tre viktigste muslimske høytidene sammen med ramadan og id al-fitr, høytiden som markerer slutten på fasten. Det var en anledning til å snakke med den algirsk-franske profesjonelle løperen Abderrazak Charik om ramadan og hvordan fasten påvirker idrettslivet. Et intervju som avmystifiserer.

Abderrazak Charik ble født i 1997 i Algerie, nærmere bestemt i Batna. Han vokste opp med familien før han kom til Frankrike i 2004. Litt etter litt, blant annet gjennom skolecross i begynnelsen, fant «Zak» sin vei og utviklet seg som løper. I 2024 var han inne blant de 50 beste i verden etter Valencia Marathon, der han løp på 2.07.20! Han var vennlig nok til å svare på noen spørsmål om idretten sin og ramadan. Det setter vi stor pris på.

Abderrazak, kan du fortelle litt om løperen du er?

Jeg begynte med friidrett i 2013 etter et veddemål på skolen. Først løp jeg en god del terrengløp med skolen, og gjennom det fant jeg gradvis min vei. Men i starten, da folk snakket med meg om løping, tenkte jeg: Det er fint å løpe, men hvorfor løpe «ut i vinden» på den måten (ler)! Folk rundt meg begynte etter hvert å snakke om potensialet mitt, som utviklet seg over tid. I dag er jeg profesjonell utøver, og det er jeg veldig stolt av, for jeg hadde noen år med tvil og motgang, slik alle kan oppleve. Jeg sier det uten å legge skjul på det: Skolegangen min var ikke særlig god. Det var ikke noe som motiverte meg. Men på et tidspunkt bestemte jeg meg virkelig for å gjøre det som skulle til for å lykkes som løper. Takket være blant andre Asics, som er hovedsponsoren min, har jeg vært profesjonell siden 2021, og jeg er hundre prosent fokusert på løpingen. Målet er hele tiden å bli bedre. Jeg satset ganske tidlig på maraton, som 24-åring. På min første maraton, i Paris i 2021, i utgaven etter covid, løp jeg på 2.12. Min siste prestasjon på distansen kom i desember 2024 under Valencia Marathon, der jeg løp på 2.07.20 og kom inn blant de 50 beste i verden. Til VM-kvalifiseringen tar de ut de 100 beste. Så det er bare å jobbe på (ler)!

Hva er de viktigste målene dine på mellomlang sikt?

Det finnes både kortsiktige og langsiktige mål ... I september skal jeg delta i VM i Tokyo, på maraton. Jeg skal forberede meg godt gjennom hele sommeren til mesterskapet. Siden jeg er blant de 50 beste i verden, er ambisjonen nå å komme inn blant de 20 beste. Det ville vært enormt stort. På lengre sikt, etter å ha deltatt i alle typer mesterskap, sikter jeg selvsagt mot det aller største ... De olympiske leker. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å være i Los Angeles i 2028.

På lengre sikt, etter å ha deltatt i alle typer mesterskap, sikter jeg selvsagt mot det aller største ... De olympiske leker. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å være i Los Angeles i 2028.«
La oss snakke om ramadan og livet ditt som idrettsutøver. Har du alltid overholdt denne fasteperioden?
Jeg vokste opp i en familie der religionen har en viktig plass. Fasten blir derfor obligatorisk fra 12–13-årsalderen, når man er i stand til å reflektere over verden og forstå voksenlivet. Det forventes ikke av de yngste. Idretten er viktig for meg, men det er også spiritualiteten. Den hjelper meg å være meg selv, alltid rakrygget og respektfull ... Den gir meg en retning. Derfor har jeg alltid kombinert ramadan med idretten, så lenge jeg kan huske. Jeg setter troen foran idretten. For meg er det en selvfølge, det er ikke til forhandling. Ramadanmåneden er en mulighet til å komme nærmere noen viktige verdier. Det er en svært inspirerende periode som gir styrke til de elleve andre månedene!
Hvordan kombinerer du målene dine med ramadanperioden?
Hvert år, under ramadan, deltar jeg ikke i noen konkurranser. Hvis jeg trener, er det med svært lav intensitet. Som jeg sa, setter jeg religionen foran idretten. I løpet av en måned kan jeg ikke trene både morgen og ettermiddag, slik jeg gjør de elleve andre månedene i året. Jeg kjenner idretten min og vet at det ikke lar seg kombinere, særlig fordi jeg ikke kan drikke underveis. Det er bedre å trappe ned. Jeg tar noen korte turer i løpet av måneden for å holde litt rytme. Å løpe klokken 16 og så vente til solnedgang med å drikke ville vært svært belastende for kroppen. Og det etter en dag som begynte klokken fem om morgenen, det går ikke. Det blir for stor belastning på kroppen. Når man snakker med ernæringsspesialister, vet man at de første 30 minuttene etter løpeturen er avgjørende for restitusjonen. Får man i seg nok protein i løpet av den halvtimen, kan man spare 48 timer på restitusjonen ... Under ramadan er det umulig på dagtid. Man blir ikke nødvendigvis skadet, men kroppen blir svekket, for eksempel gjennom kronisk utmattelse eller andre konsekvenser. Derfor venter jeg til kvelden og tar noen korte turer ...
© Gouden Spike
Løper du om natten?
Ja, jeg finner på ulike løsninger i denne perioden. Hvis fasten brytes klokken 20, går jeg ut klokken 19 og løper litt rolig for å få i gang beina ... Så bryter jeg fasten, tilbringer litt tid med familien, og klokken 23 eller midnatt drar jeg ut på en litt lengre økt på stranden (red.anm.: stranden i Dunkerque)! Jeg er heldig som bor i en by der stranden fortsatt er opplyst om natten, så det utnytter jeg (ler). Disse to løpeturene erstatter de to øktene jeg gjør hver dag resten av året: en rolig om morgenen og en hard på ettermiddagen. I denne perioden tar jeg bare litt mindre i ... Det er svært vanskelig å nå toppformen, men veldig lett å miste den. Denne rytmen gjør at jeg kan holde et godt formnivå.
Det virker som du håndterer det godt ...
Jeg klarer å balansere det religiøse og det sportslige. Når jeg går tilbake til normal rytme, er jeg straks på nivå igjen. Jeg kjenner ingen svekkelse etter denne perioden. Som jeg har sagt, er dette også en måned som gir mye styrke på det spirituelle planet. Det er viktig for meg.
Abderrazak Charik