Louis Derriens sterke løpeeventyr: Løper for psykisk helse

Courir pour Toi, et prosjekt som holder et løfte i live

Prosjektet ble født i fjor, kort tid før Simon gikk bort, og er først og fremst en måte å gi ham livet tilbake på. «Simon var et utrolig menneske som ga enormt mye, og som hadde levd med denne sykdommen i flere år uten at den definerte ham», begynner Louis. Han levde et normalt liv, selv om sykdommen til tider tok for stor plass. «Det meste av tiden, når sykdommen lot ham være i fred, klarte han å distansere seg helt fra den. I kriseperiodene klarte han å håndtere den ved hjelp av sine nærmeste og ressursene han hadde tatt i bruk, men det var ikke nok.»

For Louis ble løpingen en ventil, en måte å komme seg videre på. Ett skritt av gangen. «Det var stunder der jeg pustet, og tok meg tid til å samle tankene.» Det var kjærligheten til broren som fikk mosjonisten til å kaste seg ut i en utfordring uten sidestykke. «Jeg lovet ham å gjøre noe umulig, for å vise hvor høyt jeg elsket ham. Målet var å vise ham at alle var inspirert av kampen hans. I hvert fall var jeg det.» Louis håpet fortsatt at han skulle bli frisk. Men Simon døde før Louis rakk å holde løftet. Og det var i denne tragedien veien videre tok form. «Jeg kunne ikke akseptere at mennesker som broren min skulle dø i likegyldighet, og at samfunnet skulle godta en slik situasjon. Jeg fikk lyst til å føre kampen hans videre. Jeg bestemte meg for å holde løftet. Før syntes vi løping var kjedelig, i dag synes jeg det er beroligende.»

Louis har aldri følt seg alene etter dødsfallet. For selv om historien hans er personlig, angår den oss alle. «Alle opplever vi på et tidspunkt i livet å miste noen vi er glad i. Jeg ville forankre brorens død dypt i livet mitt på en positiv måte. I stedet for å velge sinnet prøvde jeg å finne en måte å drive en sak fremover på, slik at andre mennesker som lever med det Simon gjennomgikk, kunne få hjelp. Jeg trengte å skape mening i denne fullstendig paradoksale og dramatiske situasjonen.» Prosjektet ble hans måte å håndtere sorgen på: å skape mening og forvandle smerten. «Når man opplever en tragedie, finnes det tre muligheter. Enten bryter man sammen. Eller så blir tragedien selve grunnen til at man lever, og en unnskyldning for alt. Eller så kommer man seg gjennom den. Det var denne veien jeg valgte: å gjøre noe sterkere ut av det.» Med denne utfordringen holder Louis broren levende i folks minner. «Det er min måte å lure døden på, for Simon eksisterer når jeg snakker om ham. Stadig flere hører historien hans. Til syvende og sist er han mindre død enn den dagen han døde.»

© Agathe Bondil

© Agathe Bondil

© Agathe Bondil

© Louis Lepron

En familie med idrett i blodet

Idretten har vært en drivkraft i familien, og dette sportslige eventyret blir en anledning til å samles igjen. «Vi har alltid drevet mye med idrett, for å oppleve ting sammen og skape minner. Vi var mye ute, gikk på tur, syklet og klatret», forteller Louis. Komfortsonen hans er på sykkel. Løpingen krever det motsatte: selvoppofrelse, arbeid og ekte innsats. «Det virket utenkelig for meg. Men på det tidspunktet trengte jeg å jobbe hardt, ikke kunne lyve for meg selv og ikke kunne jukse. På sykkel kan man noen ganger trille på slutten av en stigning. Man får små pauser, mens det ikke fungerer slik når man løper.» I dag vet ikke Louis hvor Simon er, men det spiller ingen rolle. Det som betyr noe, er at kjærligheten han har til ham og minnet om ham «lever videre på en utrolig sterk måte». Louis henter næring fra det: «Jeg skal fortsette å la ham skinne, slik han gjorde da han levde, og la ham leve videre på den mest positive måten blant de levende.»

«Det som skjedde med Simon, er alvorlig, fordi vi lar mennesker dø selv om vi kunne ha reddet dem. Det er ikke normalt at en person med en diagnose ikke får tilpasset oppfølging fordi man i helsevesenet vurderer at personen ikke er til fare for seg selv. Simon var intelligent, velfungerende og hadde alle forutsetninger for å klare seg, men han ble revet bort fordi han ikke fikk tilstrekkelige midler til å kjempe.

Løper for å bryte stillheten rundt psykisk helse

Sammen med et engasjert team gjør Louis Derrien seg klar til å løpe en rundtur i Frankrike. Målet er å bryte tabuer rundt psykiske lidelser, åpne for samtaler og skape bevissthet. Bak hvert steg ligger et budskap: Psykisk helse angår oss alle. Utfordringen skal også samle inn 100 000 euro til organisasjonen La Maison Perchée, et fellesskap for unge voksne som lever med psykiske lidelser. Louis oppdaget organisasjonen gjennom søsteren da prosjektet tok form. «Da Pauline og jeg fikk ideen, ønsket vi å skape en helt konkret sosial effekt.» Beløpet er alt annet enn symbolsk. «Hvis summen virker stor, er det fordi alle kan bidra til prosjektet på sitt nivå. Hvis folk deltar, hjelper de helt konkret mennesker med psykiske lidelser til å få bedre oppfølging.»

Men viktigere enn pengene er budskapet som vokser frem. Først og fremst et budskap om kjærlighet: «Jeg er klar til å gjøre noe umulig for noen jeg er glad i, og som inspirerer meg. Jeg tror det gjelder mange mennesker.» Deretter et mer universelt og også politisk budskap: «Når folk mobiliserer, når man slipper til stemmer i mediene og det oppstår en sosial bevissthet, reagerer politikerne deretter. Det skjedde med aids gjennom ACT UP. Dette prosjektet kan virkelig nå ut til folk flest og skape følelser.» Louis vil peke på systemets svakheter, fra den psykiatriske oppfølgingen til ressursene som settes inn. Han blir talsperson for alle som blir sviktet av helsevesenet. «Det som skjedde med Simon, er alvorlig, fordi vi lar mennesker dø selv om vi kunne ha reddet dem.» En konsultasjon hos en psykiater hvert kvartal er sjelden nok til å hjelpe en pasient som virkelig trenger det. «Det er ikke normalt at en person med en diagnose ikke får tilpasset oppfølging fordi man i helsevesenet vurderer at personen ikke er til fare for seg selv.» Simon blir et symbol på saken Louis kjemper for: «Simon var intelligent, velfungerende og hadde alle forutsetninger for å klare seg, men han ble revet bort fordi han ikke fikk tilstrekkelige midler til å kjempe.»

Klar til å gjøre det utenkelige

Nå har Louis levd med målet i sikte i et helt år. Det tette og strukturerte treningsprogrammet forbereder ham på alle sider av utfordringen som venter. «Tanken er å ha et komplett program som veksler mellom løping, sykling og styrketrening. For å utvikle meg har jeg noen fartsøkter, men først og fremst rolig grunnutholdenhet, slik at kroppen venner seg til å løpe regelmessig over lange distanser.» Treneren Nicolas har sagt det tydelig: «Det viktigste blir å håndtere hvilen godt».

For å teste grensene sine tok Lyon-innfødte fatt på en kraftanstrengelse for under en måned siden: Paris–London på egne bein. En slags «generalprøve, der han lærte å ikke være for ambisiøs med de planlagte distansene». Han innså at «etapper på 60 km de første dagene ikke er gjennomførbart». Han legger til: «Det hjalp meg å bli bedre kjent med meg selv og å prøve ut denne typen belastning.» Før han ble så trygg i løpeskoene, tok den hjertebursundiske løperen starten på Marathon de Paris i 2023 sammen med kjæresten Agathe, som tok initiativ til påmeldingen. Ett år senere sto han alene på startstreken. «Det lå mye arbeid mellom de to løpene. Likevel ville jeg aldri byttet maratonen på 5.21 mot tiden på 2.59, for den første var sammen med Agathe, med Simon langs løypa … Vi hadde bygget dette prosjektet sammen.» Louis var langt mer opptatt av opplevelsen enn av tiden. Det andre maratonløpet handlet om å ta en utfordring, sette seg mål og nyte turen. «Jeg løp i en fart jeg nesten aldri hadde holdt før. Det var helt vilt å se hvor langt jeg hadde kommet. Grunntreningen hadde forberedt meg til den store dagen. Selv om det ikke var et løp mot klokken, fikk jeg gåsehud, særlig da jeg tenkte på Simon.»

En rute full av mening

«Jeg skal innom steder som betyr mye for familien min og meg», sier Louis innledningsvis om den planlagte ruten. «Jeg skal løpe mye i fjellene, starte hjemme hos foreldrene mine utenfor Lyon, dra til Alpene og bestige Mont-Blanc sammen med storebroren min, Mathieu. Det er en opplevelse vi har hatt i tankene en stund. Deretter skal jeg innom Verdon, der Simon og jeg likte å klatre de siste årene.» Han og storebroren Mathieu har allerede delt et intenst eventyr gjennom La Trace des Grands, der de spilte en avgjørende rolle for hverandre. Derfra fortsetter ferden gjennom «Pyreneene, deler av Bretagne og Vogesene, før jeg drar til Burgund. Der tilbrakte vi alle feriene våre som barn hos besteforeldrene våre, og så avslutter jeg i Francheville, en annen by nær foreldrene mine». Louis har forberedt seg på denne 6 000 kilometer lange runden i over ett år, og den kan med god grunn kalles et trailløp. «Jeg har gjort mange ofre, og endelig kan jeg ta starten 15. juni.» Når han planlegger ruten, bruker han først og fremst Strava. Den brukervennlige appen støtter ham ved å gjøre prosjektet synlig.

© Pierre Papet

© Pierre Papet

© Pierre Papet

Bak kulissene til en kollektiv bragd

For å gjennomføre dette enorme eventyret har Louis omgitt seg med et solid team. Søsteren Pauline kjente seg umiddelbart igjen i prosjektet. Hun har ansvar for logistikk og kommunikasjon, og har fulgt ham siden idéstadiet. «For å lykkes måtte vi også finne steder å sove, slippe å bekymre oss for hva vi skulle spise om kvelden og håndtere kontakten med pressen … Alt dette er en enorm jobb som jeg ikke kunne gjort alene. Uten henne ville risikoen for å mislykkes vært mye større.»

Louis er klar over det: Bare noen uker før start skyldes roen hans menneskene han har samlet rundt seg. Nicolas, løpetreneren hans, tente umiddelbart på ideen om denne sportslige utfordringen. «Han mente det var mulig, og at vi bare måtte legge til rette for å få det til.» Det var det første steget som gjorde drømmen konkret. Jonathan møtte han under prestasjonen mellom Paris og London, og har siden blitt fastlegen hans. «Han var på vakt, men brukte lunsjpausen til å løpe noen kilometer med meg. Vi fant tonen med én gang. Jeg sa at jeg hadde enorme blemmer, og han tok seg av meg. Nå hjelper han meg mye i hverdagen.» Rundt 15 personer skal følge ham gjennom hele eventyret: Léa, ernæringsfysiologen hans, osteopaten Pierre, som «ofte utfører mirakler når det oppstår spenninger», Camille, mentaltreneren hans, og mange andre … «Vi har laget en rekke verktøy for å finne ressurser når ting blir tøft. Vi har allerede fått testet dem.»

Et filmteam skal følge ekspedisjonen og lage en dokumentar. Laurine har ansvar for å koordinere deres tilstedeværelse ute i felt. «Vi har store ambisjoner for filmen. Vi håper den kan vises på kino», forteller den kommende eventyreren. Han vet at det også vil avhenge av støtten fra fellesskapet om han kommer helt i mål. «Dette er et felles prosjekt, skapt av menneskene som er glad i Simon, av dem som bryr seg om denne saken og ønsker å få til endring.» Så avslutter han, med ro i sinnet: «Det som virket umulig for meg, fremstår nå som fullt gjennomførbart.»

Dette er et felles prosjekt, skapt av menneskene som er glad i Simon, av dem som bryr seg om denne saken og ønsker å få til endring.

Hva mer kan man ønske den inspirerende og engasjerte idrettsutøveren enn at han skal fullføre dette unike eventyret? Følg ham dag for dag i sosiale medier, og få med deg den ekstraordinære dokumentaren om denne menneskelige reisen, der det umulige blir virkelig.

➜ Følg Louis Derriens eventyr