«Ok, idrettsutøvere»: Baptiste Cartieaux på innsiden av sporten

✓ Intervju med @Baptiste.Cartieaux, som forteller om veien som idrettsutøver og YouTuber-statusen han har bygget opp gjennom årene. Sammen med Lucas Vivin deler han videoer, trening, idrettseventyr og imponerende prestasjoner på YouTube-kanalen Syblo.

Det er nå sju år siden du publiserte din aller første video om terrengsykling. Flere fulgte, før du for alvor begynte å fortelle om konkurransene dine. Kan du fortelle om hvordan prosjektet har utviklet seg, fra den første videoen og fram til i dag?

Før YouTube lagde jeg allerede en del videoer sammen med Lucas, min faste makker. Vi begynte sammen, først med humorvideoer som vi ikke la ut. På et tidspunkt bestemte jeg meg for å dele noe, for jeg syntes det var synd at ingenting ble publisert. Jeg begynte å snakke om terrengsykling fordi jeg hadde bygget sykkelen min selv, med en kinesisk ramme. Ingen hadde egentlig dokumentert et slikt prosjekt, og det ble på en måte inngangen min til YouTube.

Ganske raskt tilbød Lucas seg å hjelpe meg med å lage videoene. Vi tenkte at det også kunne være morsomt å fortelle om konkurransene. Jeg hadde allerede lagt sykkelen litt til side for å konsentrere meg om friidrett. Og det var enklere å filme friidrett. I begynnelsen filmet vi mest med kameraet vendt mot oss, med svært få bilder fra selve konkurransene. Nå går det nesten av seg selv at Lucas er med på hver konkurranse, og noen ganger kommer også en annen venn for å filme. Litt etter litt har vi oppgradert produksjonen. Nå bruker vi til og med onboard-kameraer.

Lucas Vivin er din faste kameramann. Kan du fortelle litt mer om hvordan dere møttes?

Han er i det samme miljøet, men vi driver ikke med helt samme gren. Han holder på med kortere distanser og løper 400 meter. Vi møttes ikke i klubben, men på skolen i tredje klasse. Det var faktisk han som fikk meg til å prøve friidrett. I ungdomsklassene konkurrerte vi ofte mot hverandre i terrengløp. Etter hvert gikk vi hver vår vei. Han satset på sprint, mens jeg gikk mot utholdenhet. Og i dag er vi fortsatt her. Vi ble til og med tatt ut sammen til U20-VM i friidrett i Cali i 2022. Det var utrolig å få dele det med ham. Dette er et ganske lukket miljø, så at vi begge skulle nå dit sammen, var helt vilt. Siden den gang har vi trent seriøst for å prøve å oppleve et felles uttak igjen som det, og jeg er glad for å kunne stole på ham.

Når det gjelder video, hender det at vi bytter roller, men som regel er det han som står bak kameraet og jeg som er foran, siden jeg tross alt løper mye mer enn ham. Sprinterens sesong er betydelig kortere. På langdistansene kan man konkurrere hele året, enten på bane eller vei. Derfor dukker han litt sjeldnere opp på kanalen, men han er alltid med.

Jeg vokste opp i en ganske sporty familie. Foreldrene mine løp maraton, og bestefaren min løper fortsatt fire ganger i uka selv om han er over 70. Det har nok litt å si.

Det virker som om du tidlig hadde gode forutsetninger for løping. Hvordan forklarer du det?

I dag er jeg nesten en profesjonell idrettsutøver, i den forstand at jeg trener med ganske store belastninger. Jeg vokste opp i en sporty familie. Og det har nok litt å si: Når foreldrene dine driver med idrett, når du ser dem dra ut for å løpe eller sykle, og kostholdet hjemme er balansert, hjelper det. Hvis du spiser hva som helst, blir det straks vanskeligere å prestere. Jeg har alltid vært omgitt av den innstillingen, men jeg ble aldri presset. Det er viktig å få fram. Foreldrene mine løp maraton. Bestefaren min løper fortsatt fire ganger i uka selv om han er over 70, og det sier noe om hvilken plass idretten har i familien vår.

Jeg likte å vinne og gjorde jobben som skulle til. Jo eldre jeg ble, desto mer likte jeg å løpe. Treningsmengden økte sammen med meg: I begynnelsen løp jeg bare på tirsdager med Philippe, treneren min. Året etter kom mandagene i tillegg, og året etter der igjen trente jeg mandag, tirsdag, torsdag og søndag … Nå trener jeg nesten hver dag, ofte to ganger om dagen. Jeg har egentlig en kroppsbygning som passer bedre til sykling, og er ganske «tung» til å være løper. Derfor liker jeg også duatlon, selv om det fortsatt er en idrett som får lite oppmerksomhet.

Det jeg liker, er dette jevne arbeidet: å klare å trene i riktig sone, ikke slite seg helt ut, men likevel utvikle seg. Man må også holde ut mentalt, for den mentale belastningen kan fort melde seg. Egentlig handler alt om å justere de riktige bryterne for å holde seg på et høyt nivå over tid.

Hvordan håndterer du nederlag?

For meg er et nederlag bare et nødvendig steg på veien mot å bli bedre. Jeg prøver alltid å gjøre mitt beste, og hvis det ikke går, får det være. Jeg klarer å se ting i perspektiv. Hvis det ikke fungerte i dag, vil det fungere en annen dag.

Du trener nå i EACPA. Hvordan fungerer gruppen i hverdagen, og hvilken rolle spiller treneren din Philippe Favreau for utviklingen din?

Vi er en god og strukturert gruppe, der alle følger et tilpasset program. Philippe lager en overordnet plan, men når konkurransene nærmer seg, blir opplegget mer individuelt. Han er ikke min første trener, men da jeg gikk over til mellomdistanse, tok han meg inn. Jeg tok «steget» allerede i sjette klasse, inn i gruppen hans. På den tiden var jeg yngst. Jeg visste at jeg holdt et godt nivå i min aldersklasse.

Om vinteren stiller vi alle i terrengløp, så treningen blir ganske kollektiv. Vi har stort sett de samme øktene fram til banesesongen. Philippe har fortsatt full kontroll på alt dette. Selv etter at han gikk av med pensjon, kommer han hver dag. Det er han som holder gruppen levende. Hvis han ikke kom lenger, ville dynamikken sannsynligvis forsvinne.

Klubben er i sterk utvikling. Jeg var heldig som kom inn på riktig tidspunkt, da det allerede var god energi i gruppen. EACPA investerer, og vi har en innendørshall å trene i om vinteren. Det gjør en reell forskjell. I fjor ble vi nummer to i det franske klubbmesterskapet. I år har vi tenkt å gjenta det, eller kanskje gå hele veien til tittelen!

Hvordan ser treningsuka di ut?

Vi er nesten i klubben hver dag. Det gjør det lettere å holde på det sosiale og være sammen med vennene. Jeg sier ofte at hvis jeg valgte friidrett framfor sykling, skyldes det delvis klubben min. Vi kommer alle for å trene og prestere, og det skaper en sterk dynamikk.

For min del trener jeg ofte to ganger om dagen. Gjerne en rolig løpetur eller en kort økt om morgenen. Ved siden av studerer jeg STAPS. Jeg har fullført bachelorens tredje år, og nå begynner jeg på en ny grad, denne gangen i idrettsledelse. Det er jeg selv som organiserer timeplanen min. De tre første årene var ikke tilrettelagt, men i år hadde jeg praksis i klubben, noe som gjør ukene mindre hektiske. Jeg får mer tid til å trene, hvile og jobbe med andre prosjekter. Ulempen er at eksamenene blir vanskeligere å håndtere når jeg er så lite til stede på forelesningene.

Hva er det som gjør at du liker å løpe?

Jeg tror jeg er en person som trenger å være i bevegelse. Hvis jeg en dag ikke kan løpe mer, kommer jeg helt klart til å ha et enormt overskudd av energi. Idretten hjelper meg å klarne hodet, møte mennesker, og jeg liker også å utfordre meg selv og måle krefter med andre. Det jeg setter spesielt stor pris på, er å kunne fortelle om treningen og konkurransene mine. Delingen er en del av idretten min. Mange sier at de begynte å løpe etter å ha sett videoene mine. Det gjør meg glad, for jeg føler at det kan inspirere og kanskje skape nye løpere. Og helt ærlig: Hvis jeg ikke hadde hatt dette ønsket om å videreformidle, hadde jeg kanskje sluttet på enkelte tidspunkter. Det finnes perioder der motivasjonen synker og trettheten merkes. Det å dokumentere alt gir meg ekstra motivasjon.

Gratulerer med tittelen som fransk U23-mester og fjerdeplassen totalt i det franske duatlonmesterskapet! Treneren din snakker om å vende tilbake til ditt «DNA». Kan du forklare hva han mener med det?

Oppsummeringen av sesongen er veldig positiv. Jeg tar med meg flere gode løp og jevnt sterke prestasjoner, men jeg vet at det fortsatt er ting jeg må finpusse. Kanskje spesialiserer jeg meg etter hvert. Men foreløpig fokuserer jeg på friidretten så lenge det finnes uttak jeg kan kjempe om. I år har jeg skjønt at jeg kanskje kan bli tatt ut til et eliteuttak i duatlon. Derfor stilte jeg i de tre første etappene.

Jeg skal løpe 3000 meter i klubbmesterskapet. Målet er å ta medalje, men det blir ikke enkelt. Vi har ikke veldig mange topputøvere, men gruppen er jevn, og derfor klarer vi å kjempe om plasseringene. Som alltid blir det en video. Jeg lager alltid video!

Hva er neste planlagte konkurranse? Blir det også en kommende video?

Deretter har jeg lyst til å kvalifisere meg til U23-EM. Det er mitt siste år i ungdomsklassene, så jeg skal prøve meg på 10 000 meter i det franske mesterskapet 24. mai. Kravet er satt til 29.13, og man må også bli blant de to beste. Det burde være mulig, men plasseringen avhenger ikke bare av meg. Hvis jeg klarer å kvalifisere meg, vil jeg konsentrere meg om andre distanser for å få mer fart og prøve å levere et godt resultat i EM. Hvis det ikke går i dette løpet, forsøker jeg kanskje på en annen distanse og gir alt for å klare det. Det er virkelig mange sterke løpere i år, så man må kjempe for plassen sin. Vi får se, men jeg er sikker på at jeg løper 5000 meter i Maison-Lafitte 7. juni.

Føler du et press når du både skal prestere i konkurransen og produsere videoen?

Press, ja og nei. Uansett vil jeg oppnå best mulig resultat, og det er derfor jeg trener så mye. Jeg er heldig som har noen magikere rundt meg som klarer å fange alt. Forrige søndag prøvde jeg å delegere Lucas' rolle fordi han selv løp første runde i klubbmesterskapet, og jeg så hvor mye Lucas har lært gjennom praksis. På den typen oppdrag klarer Lucas seg bedre enn ekte bildeproduksjonsprofesjonelle.

Når jeg drar til en konkurranse, er jeg virkelig der for å jobbe. Jeg har utrolig mye å håndtere. Det tar minst en time å intervjue utøverne etter duatlonen. Men den tiden må vi ta oss. Til slutt er det det som gjør arrangementet levende. Ofte vil lagkameratene mine raskt tilbake til minibussen, og jeg sier «5 minutter», selv om jeg egentlig trenger en time!

Tror du at jevnt gode prestasjoner øker interessen hos følgerne dine?

Det er min store ambisjon: å alltid holde meg på topp. Når du kjemper helt foran, blir det mye mer interessant, og det er enklere for teamet mitt å filme. Direktesendingen følger ofte de fremste. Hvis du havner i feltet, eller til og med bak, blir bildene vanskeligere å finne. Og ikke minst blir historien på slutten mye finere å fortelle, fordi muligheten for seier alltid er der!

Baptiste er ekte og treffer et bredt publikum som liker løping og sterke menneskelige historier med utfordringer. Viljen til å utvikle seg og det oppriktige ønsket om å dele gjør ham til en særpreget stemme på YouTube, i skjæringspunktet mellom idrett og delte erfaringer.