Pierre Destailleurs «Enraciné»-prosjekt: 20 maratoner på 23 dager for å sette søkelys på jordhelsen!

Kan du fortelle litt om idrettsbakgrunnen din?

Jeg har drevet med idrett mer eller mindre hele livet. Jeg har en funksjonsnedsettelse og mangler venstre underarm. Jeg begynte med tennis, som jeg spilte i ti år, og klarte å serve med stumpen. I 18 år prøvde jeg å glemme funksjonsnedsettelsen. Deretter gikk jeg over til fotball, som var litt enklere, og til slutt løping. Jeg drev med para-triathlon og innså etter hvert at jeg ikke hadde de samme forutsetningene som andre. I dag er jeg stolt over å ha en funksjonsnedsettelse, takket være støtteapparatet i Frankrike og Paralympics.

Hva ønsker du å oppnå med dette prosjektet?

Målet er å møte ulike aktører, blant annet forskere, lokale myndigheter, innbyggere og bønder, for å diskutere utfordringene knyttet til bruken av jordsmonnet. Det blir også satt et vitenskapelig søkelys på jordas funksjoner og økosystemtjenester. Målet er å få et helhetlig bilde av problemstillingene på dette feltet. At jeg bruker idretten til å fremme budskapet, er også et budskap i seg selv. Den endelige suksessen vil være å nå fram til beslutningstakerne, slik at de får all informasjonen de trenger for å kommunisere positivt om temaet og sikre at arbeidet kan videreføres.

Var det et bestemt øyeblikk som fikk deg til å engasjere deg for å bevare jordsmonnet?

Jeg begynte å interessere meg for jordsmonnet fordi jeg er agronom. Det er en lidenskap. Jeg gikk gjennom en periode med øko-angst da jeg innså hva tallene viste. Det hjalp å studere temaet, men det var avgjørende å gå fra ord til handling. Problemet er at man ikke alltid vet hvordan man skal bidra. Etter fire år med stort engasjement i foreningen min, og etter å ha vurdert et karriereskifte, følte jeg meg fortsatt handlingslammet uten et konkret prosjekt. Dette prosjektet gir meg ny energi. Det passer meg godt å ta fatt på dette eventyret, for jeg er alltid på jakt etter nye fortellinger. Jeg kunne ikke drømt om en bedre samarbeidspartner enn Uni-Vert Sport, som fremmer tanken om én helse, for både mennesker og planeten.

Du har valgt å løpe en maraton om dagen, en fysisk utfordring utenom det vanlige. Hva fikk deg til å sikte mot en slik belastning?

Jeg valgte å løpe en maraton om dagen for å forflytte meg 40 kilometer og fremme et roligere tempo, samtidig som jeg møter ulike aktører. Målet er ikke prestasjonen, men å vise at man kan løpe for å komme seg fra ett sted til et annet, samtidig som man løfter fram problemstillingene og viser at en person med funksjonsnedsettelse kan gjennomføre en slik utfordring.

Å løpe en maraton om dagen er litt av en utfordring, er det ikke?

Jo, jeg har allerede løpt 100 kilometer og noen maratoner, men aldri så mange på så kort tid. Jeg tror det er mulig, fordi andre har gjort det før, som Nicolas Vandenelsken, som løp mer enn 110 maratoner på rad. Jeg har lagt inn tre hviledager for å hente meg inn eller møte ulike aktører. Jeg planlegger en start og en målgang hver dag. Siden jeg bare har én arm, har jeg med meg en sportsvogn for å være selvhjulpen og kunne ta meg fram overalt.

Hvordan forbereder du prosjektet?

Jeg bruker programmet OpenRunner til å planlegge rutene, med riktig distanse og en trygg trasé. De fleste veiene er tilrettelagt, men jeg skal gjennom flere byer, så jeg bruker lysutstyr dersom jeg løper tidlig. Jeg er klar over risikoen. Prosjektet gjør det også mulig å løfte fram lokale myndigheters initiativer, som trygge sykkelveier og fotgjengeroverganger. Nå som ruten er fastlagt, tar jeg kontakt med relevante personer for å fortelle om prosjektet og sette søkelys på utfordringene som angår dem. Jeg planlegger å løpe innom Nancy, med Université de Nancy-Lorraine, som er spesialisert på jordsmonn, Orléans, med INRAE og AFES, samt Bure, der jeg skal møte sentrale aktører på feltet.

I tillegg til å løpe en maraton hver dag skal du møte folk underveis. Det blir mildt sagt fulle dager! Hvordan skal de se ut i praksis?

Jeg har beregnet fem–seks timer per maraton. Hvis jeg skulle bli skadet en dag og må gå 40 kilometer, gir jeg meg selv mye mer tid. Jeg står opp klokken seks, starter klokken sju og kommer fram tidlig på ettermiddagen, slik at jeg kan hente meg inn og møte ulike aktører. Jeg planlegger å overnatte hos privatpersoner. Jeg tar kontakt med ordførere og idrettslag, og tilbakemeldingene er ganske positive. I de mindre byene skal jeg møte innbyggergrupper, skoler og videregåendeelever. Jeg vil gjerne lage seks korte videoer med aktører jeg møter i de større byene, Troyes, Reims og Nancy, slik at de kan brukes etter prosjektet på foredrag og i arbeidet med å engasjere ungdom.

Har du satt av et budsjett til eventyrene dine?

Ja, de største kostnadene er videoklippene og metodeveilederen, samt utstyret, blant annet sportsvognen, som koster rundt 500 euro. Hvert prosjekt får den samme bevilgningen, som går til de respektive foreningene våre. Jeg har også satt av midler til den deltidsansatte innen kommunikasjon i foreningen min. Sammen med de frivillige hjelper hun meg med å komme i kontakt med aktørene i prosjektet. Enraciné er mitt prosjekt, og det opptar meg i helgene og på kveldstid, men jeg bærer det ikke alene. Det er styrken i fellesskapet.

Pierre Destailleur ønsker å nå ut til så mange som mulig, for jordhelse er fortsatt en utfordring som er lite kjent i befolkningen.

Følg den daglige utviklingen hans på Instagram (@Pierre_enracine), og lær mer om utfordringene knyttet til jordsmonnet på LinkedIn (@Pierre Destailleur). Se også videoer som løfter fram lokale aktører som jobber for å bevare jordsmonnet.

32 år gamle Pierre Destailleur går løs på en utfordring utenom det vanlige: «Enraciné», et sportslig og samfunnsengasjert prosjekt som skal sette søkelys på jordhelsen. Som medlem av Sport Planète-bevegelsen skal denne utholdenhetsentusiasten tilbakelegge over 800 kilometer ved å løpe en maraton om dagen i 23 dager, fra Lille til Orléans, med et stopp i Nancy. Startskuddet for denne bærekraftige odysséen går 16. september. Et løp for planeten, som lover å bli både inspirerende og slagkraftig.

Kan du fortelle litt om idrettsbakgrunnen din?

Jeg har drevet med idrett mer eller mindre hele livet. Jeg har en funksjonsnedsettelse og mangler venstre underarm. Jeg begynte med tennis, som jeg spilte i ti år, og klarte å serve med stumpen. I 18 år prøvde jeg å glemme funksjonsnedsettelsen. Deretter gikk jeg over til fotball, som var litt enklere, og til slutt løping. Jeg drev med para-triathlon og innså etter hvert at jeg ikke hadde de samme forutsetningene som andre. I dag er jeg stolt over å ha en funksjonsnedsettelse, takket være støtteapparatet i Frankrike og Paralympics.

Hva ønsker du å oppnå med dette prosjektet?

Målet er å møte ulike aktører, blant annet forskere, lokale myndigheter, innbyggere og bønder, for å diskutere utfordringene knyttet til bruken av jordsmonnet. Det blir også satt et vitenskapelig søkelys på jordas funksjoner og økosystemtjenester. Målet er å få et helhetlig bilde av problemstillingene på dette feltet. At jeg bruker idretten til å fremme budskapet, er også et budskap i seg selv. Den endelige suksessen vil være å nå fram til beslutningstakerne, slik at de får all informasjonen de trenger for å kommunisere positivt om temaet og sikre at arbeidet kan videreføres.

Var det et bestemt øyeblikk som fikk deg til å engasjere deg for å bevare jordsmonnet?

Jeg begynte å interessere meg for jordsmonnet fordi jeg er agronom. Det er en lidenskap. Jeg gikk gjennom en periode med øko-angst da jeg innså hva tallene viste. Det hjalp å studere temaet, men det var avgjørende å gå fra ord til handling. Problemet er at man ikke alltid vet hvordan man skal bidra. Etter fire år med stort engasjement i foreningen min, og etter å ha vurdert et karriereskifte, følte jeg meg fortsatt handlingslammet uten et konkret prosjekt. Dette prosjektet gir meg ny energi. Det passer meg godt å ta fatt på dette eventyret, for jeg er alltid på jakt etter nye fortellinger. Jeg kunne ikke drømt om en bedre samarbeidspartner enn Uni-Vert Sport, som fremmer tanken om én helse, for både mennesker og planeten.

Du har valgt å løpe en maraton om dagen, en fysisk utfordring utenom det vanlige. Hva fikk deg til å sikte mot en slik belastning?

Jeg valgte å løpe en maraton om dagen for å forflytte meg 40 kilometer og fremme et roligere tempo, samtidig som jeg møter ulike aktører. Målet er ikke prestasjonen, men å vise at man kan løpe for å komme seg fra ett sted til et annet, samtidig som man løfter fram problemstillingene og viser at en person med funksjonsnedsettelse kan gjennomføre en slik utfordring.

Å løpe en maraton om dagen er litt av en utfordring, er det ikke?

Jo, jeg har allerede løpt 100 kilometer og noen maratoner, men aldri så mange på så kort tid. Jeg tror det er mulig, fordi andre har gjort det før, som Nicolas Vandenelsken, som løp mer enn 110 maratoner på rad. Jeg har lagt inn tre hviledager for å hente meg inn eller møte ulike aktører. Jeg planlegger en start og en målgang hver dag. Siden jeg bare har én arm, har jeg med meg en sportsvogn for å være selvhjulpen og kunne ta meg fram overalt.

Hvordan forbereder du prosjektet?

Jeg bruker programmet OpenRunner til å planlegge rutene, med riktig distanse og en trygg trasé. De fleste veiene er tilrettelagt, men jeg skal gjennom flere byer, så jeg bruker lysutstyr dersom jeg løper tidlig. Jeg er klar over risikoen. Prosjektet gjør det også mulig å løfte fram lokale myndigheters initiativer, som trygge sykkelveier og fotgjengeroverganger. Nå som ruten er fastlagt, tar jeg kontakt med relevante personer for å fortelle om prosjektet og sette søkelys på utfordringene som angår dem. Jeg planlegger å løpe innom Nancy, med Université de Nancy-Lorraine, som er spesialisert på jordsmonn, Orléans, med INRAE og AFES, samt Bure, der jeg skal møte sentrale aktører på feltet.

I tillegg til å løpe en maraton hver dag skal du møte folk underveis. Det blir mildt sagt fulle dager! Hvordan skal de se ut i praksis?

Jeg har beregnet fem–seks timer per maraton. Hvis jeg skulle bli skadet en dag og må gå 40 kilometer, gir jeg meg selv mye mer tid. Jeg står opp klokken seks, starter klokken sju og kommer fram tidlig på ettermiddagen, slik at jeg kan hente meg inn og møte ulike aktører. Jeg planlegger å overnatte hos privatpersoner. Jeg tar kontakt med ordførere og idrettslag, og tilbakemeldingene er ganske positive. I de mindre byene skal jeg møte innbyggergrupper, skoler og videregåendeelever. Jeg vil gjerne lage seks korte videoer med aktører jeg møter i de større byene, Troyes, Reims og Nancy, slik at de kan brukes etter prosjektet på foredrag og i arbeidet med å engasjere ungdom.

Har du satt av et budsjett til eventyrene dine?

Ja, de største kostnadene er videoklippene og metodeveilederen, samt utstyret, blant annet sportsvognen, som koster rundt 500 euro. Hvert prosjekt får den samme bevilgningen, som går til de respektive foreningene våre. Jeg har også satt av midler til den deltidsansatte innen kommunikasjon i foreningen min. Sammen med de frivillige hjelper hun meg med å komme i kontakt med aktørene i prosjektet. Enraciné er mitt prosjekt, og det opptar meg i helgene og på kveldstid, men jeg bærer det ikke alene. Det er styrken i fellesskapet.

Pierre Destailleur ønsker å nå ut til så mange som mulig, for jordhelse er fortsatt en utfordring som er lite kjent i befolkningen.

Følg den daglige utviklingen hans på Instagram (@Pierre_enracine), og lær mer om utfordringene knyttet til jordsmonnet på LinkedIn (@Pierre Destailleur). Se også videoer som løfter fram lokale aktører som jobber for å bevare jordsmonnet.