Frank Shorter, løpingens første popstjerne

For løpeentusiaster står 1970-tallet som tiåret da sporten ble allemannseie, i kjølvannet av profiler som Kathrine Switzer (den første kvinnen som fullførte et maraton i et offisielt konkurranseløp, i Boston i 1967) og Steve Prefontaine. En annen person skulle også sette sitt preg på løpingen og bidra til dens folkelige gjennombrudd: Frank Shorter. Han ble født i Tyskland, med en militærlege til far, men det var i USA han vokste opp og slo gjennom. På den internasjonale scenen vant han maraton under OL i München i 1972, USAs første medalje på distansen siden 1908, før han tok sølv i Montréal i 1976. De to resultatene gjorde ham til et fenomen i USA, og Shorter ble et symbol.

Frank Shorter ble født to ganger i München

Den mest berømte seieren kom selvsagt i OL-maratonen i München i 1972. Shorter vant på 2 t 12 min 19 sek, mer enn to minutter foran forfølgeren, belgieren Karel Lismont. Det utrolige, som sjelden trekkes frem, er at Frank Shorter tok gull på hjemmebane, i fødebyen sin, som amerikaner født i München 25 år tidligere. Et bemerkelsesverdig livsløp for en løper med lett steg. Prestasjonen ble ekstra sterk fordi den satte punktum for en 64 år lang amerikansk ventetid på maratongull.

Fire år senere, under OL i Montréal, ble Shorter nummer to og tok sølv bak tyskeren Waldemar Cierpinski … som senere ble involvert i østtyske dopingskandaler, men beholdt medaljen. Opplevelsen ga trolig Shorter ekstra driv til å kjempe mot doping senere i karrieren. Den andre olympiske medaljen gjorde ham til medlem av den svært eksklusive klubben av løpere med to OL-medaljer på maraton. På den tiden var det bare Abebe Bikila som hadde klart det samme, med gull i 1960 og 1964. Shorter er også kjent for å ha vunnet det prestisjetunge Fukuoka Marathon fire ganger på rad, fra 1971 til 1974. Han ble dessuten amerikansk mester i terrengløp fire ganger og tok flere nasjonale titler på bane.

Utover resultatene var Frank Shorter alltid en ambassadør for sporten sin. En av mange historier som bygget det folkelige bildet av ham, fant sted i 1975. Da krysset han og Bill Rodgers, som senere skulle vinne både Boston Marathon og New York City Marathon, målstreken i Virginia 10 Miler hånd i hånd (under). Det viste en imponerende sportsånd mellom to direkte konkurrenter. Episoden bidro også til at 10-kilometerløpene fikk større popularitet i USA.

Løper, sportskommentator, klesgründer …

Frank Shorter ble født i München i Tyskland 31. oktober 1947, der faren var utstasjonert. Men det var i Middletown i delstaten New York han vokste opp. Og han vokste raskt. Som 22-åring, i 1969, vant han NCAA-tittelen på seks miles, tilsvarende rundt 10 km. Deretter fant han veien til langdistanseløping på bane og i terrenget, og samlet fire nasjonale titler før han satset på maraton. Den første av hans ti maratonseire kom i São Paulo i 1970. Shorters karriere utspilte seg samtidig med at mosjonsløpene vokste og medienes interesse økte. Løpestilen hans fenget, og uttalelsene hans lever fortsatt. Internett er fullt av sitater som «det er morsommere å løpe fort enn sakte».

Frank Shorter ble stående som en ambassadør for løpegleden, noe som nok bidro til en popularitet som aldri har falmet. Den sportselskende Shorter ble sportskommentator etter karrieren, før han bidro til å opprette United States Anti-Doping Agency (USADA), der han var styreleder fra 2000 til 2003. Han grunnla også sitt eget merke for sports- og fritidsklær, som i dag er borte. På bruktplattformer kan du fortsatt finne utstyr signert Frank Shorter. Ultraretro … «Jogging: a physical fitness program for all ages». I 1984 ble han innlemmet i United States Olympic Hall of Fame for resultatene sine og engasjementet for idretten. Han har også skrevet en rekke bøker.

En varig arv

Frank Shorters betydning for løpingen handler om mer enn resultatene. Med OL-seieren og de mange maratontriumfene banet han vei for en ny generasjon utøvere og en ny idrettskultur. Seieren kan ses som et av de første store øyeblikkene i den amerikanske maratonboomen på 1970-tallet. Den skulle gi oss løpere som Bill Rodgers og Steve Prefontaine, Amby Burfoot og Grete Waitz, i tillegg til mosjonsløp med en popularitet som aldri har avtatt, som Boston og New York.

Den amerikanske forfatteren Cameron Stracher traff spikeren på hodet med boken Kings of the road, How Franck Shorter, Bill Rodgers, and Alberto Salazar Made Go Boom (Veikongene, hvordan Frank Shorter, Bill Rodgers og Alberto Salazar fikk løpingen til å eksplodere), som kom ut i 2013. I boken ser han tilbake på denne viktige perioden i amerikansk idrett, da jogging ble til running.

Løping som massehobby i USA og resten av verden fikk en av sine viktigste impulser gjennom glansen etter seieren i München. Frank Shorter, som i dag er 78 år, satte ikke bare sitt preg på historien gjennom medaljene han vant, men også gjennom rollen han spilte da løpingen ble forvandlet til et kulturelt fenomen. Amerikaneren visste neppe hvor profetisk han var da han sa: «Jeg har tenkt å løpe så lenge jeg kan, og jeg har ikke tenkt å slutte.»