Graines de sportives: 450 kilometer mot frafallet blant unge jenter i idretten

Slik oppsto prosjektet

Alt startet med et tall. Ifølge Santé publique France er det bare 33 % av jenter mellom 6 og 17 år som når WHOs anbefalinger for fysisk aktivitet, mot 51 % av guttene. Forskjellen blir særlig tydelig når barna begynner på ungdomsskolen, en avgjørende periode der jentenes idrettsdeltakelse faller kraftig. I dag utgjør de nær to tredeler av unge som ikke driver regelmessig fysisk aktivitet.

For løperne i Pack, en friidrettsklubb i Paris' 12. arrondissement som ble grunnlagt for tre år siden, ble denne situasjonen etter hvert til et prosjekt. «Vi vendte oss direkte mot jenteidretten, fordi tallene taler for seg selv», oppsummerer Justine de Paoli, en av de åtte stafettløperne.

Utgangspunktet var mer beskjedent: å samle åtte løpere til en flere hundre kilometer lang stafett for å sette søkelys på en sak. «I begynnelsen var det bare et prosjekt der vi skulle være åtte løpere. Da vi begynte å fortelle folk rundt oss om det, vokste det voldsomt. Fra mai–juni gikk det fortere, og vi begynte å lete etter sponsorer», forteller Justine de Paoli. Ruten fant de nesten av seg selv. «Vi lette innenfor en radius på rundt 450 kilometer. Det er ganske mange fra Rennes i gruppen, og slik oppsto ideen».

Bak den sportslige utfordringen ligger en dypere overbevisning: at idretten spiller en avgjørende rolle i utviklingen av hvem man er, særlig i ungdomsårene. «Idretten har alltid vært viktig i livene våre, men vi vet at det ikke er enkelt. Det finnes ganske få kvinnelige forbilder som løftes frem. Vi vil vise dem forbilder og fortelle at idrett kan gi frihet, velvære og selvstendighet. Den gir så mye bra. Vi vil også vise at kvinner kan gjennomføre slike prosjekter, at det ikke er forbeholdt menn», forklarer Justine de Paoli.

Det var denne troen på å gripe inn tidlig, mens vaner, selvtillit og synet på egne evner fortsatt formes, som ga prosjektet retning: å tilby tilgjengelige kvinnelige forbilder, utfordre stereotypier og gi unge jenter tro på sitt eget potensial gjennom idretten.

De åtte løperne som deltar, har svært ulike idrettsbakgrunner. Justine har drevet med friidrett siden videregående, Elisa har løpt siden hun var 11, og Eva i ti år. Marie kom fra turn før hun begynte å løpe for snart ti år siden. Clara vokste også opp på turnmadrassene før hun byttet apparatene mot asfalt. Ombline har drevet med triatlon og løping i fire år. Katell og Myriam fullfører laget. Åtte ulike veier, én og samme startstrek.

© Elisa Combes

En forberedelse bygget på gjentakelser

Å løpe 450 kilometer som stafettlag krever planlegging. Siden slutten av august har de åtte utøverne fulgt et eget opplegg sammen med treneren. Målet er å forberede kroppen på en uvant belastning: ikke å løpe fort eller langt, men å løpe ofte i tre døgn.

Treneren laget et opplegg for perioden fra slutten av august til begynnelsen av september. Målet var å øke den ukentlige mengden kilometer, og helst skulle vi ha flere økter om dagen for å simulere alle gjentakelsene.

En plan styrt av trenerens erfaring «Ifølge ham blir det den tøffeste delen. Vi er vant til å løpe 5 kilometer, men kombinasjonen av øktene gjør det litt mer krevende», forklarer Justine de Paoli, en av stafettløperne.

Den ukentlige mengden ligger på mellom 40 og 60 kilometer, avhengig av løperen. I innspurten før start har de også flere turer samme dag, slik at kroppen venner seg til å sette i gang igjen uten å være helt restituert.

Hvordan organiseres logistikken?

På veien skal stafetten følge en nøye innøvd rytme. Løperne tar hver sin 5-kilometersetappe etter tur, og ingen løper alene: En lagvenninne følger alltid på sykkel. Like i nærheten følger en bil og en varebil gruppens fremdrift, men uten å ligge helt tett på «vi skal bruke mange grønne sykkelveier», forklarer Justine de Paoli.

Natten krever en annen rytme. «Om natten lager vi litt større skift. Vi deler oss i lag på fire som holder på i omtrent fire timer, mens de fire andre jentene sover. Vi har leid to Airbnb-boliger, så vi får sovet minst fire timer per natt. Det betyr også at det aldri blir noen pause».

En stafett som stopper for å gi noe videre

Selv om ruten er planlagt slik at stafetten aldri skal stoppe, er det lagt inn flere møter med unge underveis. Tirsdag 29. september klokken 14 går første stopp til Saint-M'Hervé, en bretonsk kommune rundt 50 kilometer fra Rennes. Løperne besøker en barneskole før de drar videre til en samling ved Saint-M’Hervé-basen, arrangert av departementet. Der samles ungdomsskoleelever for å fremme kvinneidretten og fordelene ved den gjennom et Color Run.

Målet med møtene er å vise frem forbilder som føles oppnåelige. «Å vise helt vanlige kvinner som begynner med idrett, og vise at det faktisk er mulig for alle» oppsummerer laget. Hvert stopp kombinerer en løpetur sammen med elevene og tid til samtale. Løperne forteller om utfordringen, fordelene ved idretten og hvilken rolle den kan spille for selvtillit og mental helse, støttet av noen sentrale tall. Elevene kommer på sin side med spørsmål de har forberedt sammen med lærerne.

Torsdag 1. oktober venter to nye stopp på den siste etappen: et besøk klokken 13 på Louis Pasteur barneskole i Clichy, etterfulgt av et stopp ved Denis Diderot ungdomsskole i Aubervilliers, før stafetten ankommer Paris senere samme dag.

Det var likevel ikke enkelt å finne partnerskolene. «Vi tok kontakt med så mange som mulig, men fikk ganske få svar», fordi kontaktrunden som startet i mai–juni, falt sammen med perioden da skolene gradvis stengte for sommeren. Til slutt åpnet mange dører seg gjennom jungeltelegrafen og gruppens egne kontakter.

Prosjektets samarbeidspartnere

Graines de sportives-prosjektet støttes av foreningen Alice Milliat, som har et naturlig engasjement for kvinneidrett og derfor fant tonen med de åtte løperne. « Kvinneidrett er en del av verdiene deres. De likte prosjektet vårt og syntes det var veldig interessant. De ønsker å diversifisere og modernisere kommunikasjonen sin, så det passet perfekt med prosjektet vårt», forklarer laget.

Stafetten har også fått Anaïs Quemener som gudmor. For henne var det spesielt viktig å gi noe videre til barn. Før start ville hun sende noen ord til de åtte løperne, og understreket betydningen av å drive med idrett og dele denne lidenskapen med de yngre.

Det jeg liker med Graines de Sportives, er viljen til å handle allerede fra ung alder. Å gi jenter forbilder de kan kjenne seg igjen i, og vise dem at de hører hjemme overalt der de ønsker å være, på en bane, en løpebane, et stadion eller et annet sted. Hvis historien min kan inspirere bare én ung jente til å våge, holde ut eller forfølge en drøm som virker uoppnåelig i dag, har jeg allerede oppnådd noe helt vesentlig.

Dokumentaren skal gi prosjektet et lengre liv

Tre løpedager, hvor intense de enn måtte være, er ikke nok til å flytte grensene varig. Derfor har laget valgt å filme hele eventyret og lage en dokumentar, tenkt som en naturlig videreføring av stafetten. Målet er å vise filmen på skoler, men også på festivaler viet til kvinneidrett, som Sportives en lumière, i Lille i januar 2027.

Slik kan laget holde budskapet fra Graines de sportives levende langt utover veiene mellom Rennes og Paris, og nå ut til enda flere unge jenter. En ny utgave? Ingenting er avgjort ennå. «Vi er ikke sikre, men vi er heller ikke avvisende», sier laget, fortsatt konsentrert om kilometerne som venter.

Hvordan følge prosjektet?

Stafetten med de åtte løperne fra Pack kan følges direkte i klubbens sosiale medier gjennom alle de tre løpedagene mellom Rennes og Paris.