Ndikumana og Berha vinner da Marathon de Lille vender tilbake etter 31 år, Sime og Sénéchal imponerer på halvmaraton

Maraton menn: Celestin Ndikumana tar knekken på de erfarne

Store deler av løpet holdt teten seg samlet, trolig for å skjerme seg mot vinden. Tempoet lå da på rundt 2:08-fart. Mellom kilometer 28 og 32 begynte feltet å dra seg ut, fra rundt femten løpere til en drøy tier.

Det var ved kilometer 32, på vei tilbake mot Lille fra sør, at løpet virkelig tok av. Gebru Redahgne, med startnummer 1, satte i gang angrepene. Sammen med Celestin Ndikumana økte han gradvis farten og tok noen meter. Et langvarig press som etter hvert strakk teten.

Duoen holdt unna i omtrent to kilometer før to konkurrenter, blant dem Salomon Mutai, tok igjen de to i teten. Edwin Kiptoo kom til ved kilometer 35. Med fem mann i teten haglet angrepene, men pallkandidatene holdt sammen helt til kilometer 37.

Da valgte Celestin Ndikumana å gjøre forskjellen. Bare 24 år gammel og på sitt første maraton la burundieren inn et angrep rett etter parken Jean-Baptiste-Lebas. Gebru Redahgne og Salomon Mutai prøvde å svare, mens resten gradvis måtte slippe. Pallen så ut til å bli delt mellom to veteraner på distansen og en usedvanlig freidig nykommer.

Ndikumana holdt trykket oppe og økte forspranget. Bak ham holdt Salomon Mutai og Gebru Redahgne kontakten til kilometer 39, da ugandaren la inn en ny akselerasjon. Etiopieren fulgte, men andreplassen ble avgjort på de siste 1500 metrene. Uten noen egentlig spurt dro Mutai gradvis fra rivalen.

Celestin Ndikumana vinner på 2:07:52, 1:44 foran Salomon Mutai, som er toer på 2:09:36. Gebru Redahgne fullfører pallen på 2:09:39, bare tre sekunder bak.

I mål var vinneren fornøyd, men sliten. Han understreket også hvor tøffe forholdene var: « Jeg føler meg bra, jeg er fornøyd. Løpet var fint, men det var virkelig altfor mye vind. Jeg gjorde så godt jeg kunne, det var mye vanskeligere. »

Burundi leverte forresten et sterkt lagresultat, med Emile Hafashimana på fjerdeplass på 2:10:16. Edwin Kiptoo (2:10:24) og Melese Kasa (2:10:46) runder av topp 6.

Maraton kvinner: Afera Berha helt alene

Hos kvinnene var løpet langt enklere å lese. Afera Berha tok raskt teten og var aldri truet. Sammen med pacer rullet hun av gårde helt til mål og vant på 2:22:30.

Marginen til forfølgerne sier alt om hvor suveren hun var: kenyanske Faith Chepkoech ble toer på 2:35:39, over 13 minutter bak vinneren. Landsmannen Caroline Biwott fullfører pallen på 2:39:14. Bak dette internasjonale trioen overtok franskmennene. Amélia Cuvellier tok en fin fjerdeplass på 2:41:50, foran Diotime Boudoussier, som ble femte på 2:42:27.

Halvmaraton menn: Mezgebu Sime i en klasse for seg

Halvmaratonstarten gikk rundt ti minutter forsinket. Det spilte ingen rolle for Mezgebu Sime, som raskt tok ledelsen og aldri slapp den igjen. Etiopieren feide gjennom løpet på 1:00:23, en soleklar seier.

Knapt over mållinjen la han seg ned på bakken, tydelig utmattet. Ingenting å bekymre seg for: vinneren hadde bare tømt tanken for å holde farten helt inn.

Bak ham var kampen om plassene jevnere. Etiopieren Ararso Negasa Gemada tok andreplassen på 1:01:37, 1:14 bak vinneren. Kenyaneren Onesmus Kipchirchir sikret tredjeplassen på 1:01:45, foran tanzanianeren Emanuel Dinday (1:01:58) og Naibei Kiplimo Mayebei (1:02:09).

Beste franskmann, Nicolas Vitré ble solid sjetteplass på 1:02:28. Allerede ved kilometer 7 hadde han løsnet fra gruppen for å fortsette sammen med nederlenderen Nathan Houwaard, som ble sjuende på 1:02:37. I mål var franskmannen fornøyd med innsatsen, men beklaget vindens innflytelse: « Jeg er veldig fornøyd. Jeg ville gå på 1:02, men med vinden ble det vanskelig. Jeg tror jeg var god for mer under lettere forhold ». Antonin Marquant, tiende på 1:03:26, er den andre franskmannen blant de ti beste.

Halvmaraton kvinner: Mathilde Sénéchal tar et nytt steg

Mathilde Sénéchal gjorde inntrykk på halvmaratonen i Lille. Franskmannen vant på 1:10:12, med ny pers, og bekreftet utviklingen sin på distansen. Hun kom foran Mazarine Amis fra Brest, Mazarine Amis, som ble toer på 1:12:16 (pers), mens sveitseren Romane Wolhauser fullførte pallen på 1:13:34. Manon Evrard (1:13:43) og Laëtitia Bleunven (1:14:24) ble henholdsvis fjerde og femte.

For vinneren er tiden en belønning for et tålmodig løp. Til mikrofonen vår fortalte hun om målet og hvordan løpet utviklet seg: « Målet var egentlig å gå under 1:11. Ved 5 og 10 km lå jeg akkurat på tid, og ved 15 var jeg 9 sekunder bak. Da bestemte jeg meg for å sette fart på gruppen med gutter jeg løp sammen med, og overraskende nok kjente jeg meg mye bedre de siste fem-seks kilometerne enn resten av løpet. »

En stigende kurve som passer profilen hennes: « Det er ofte sånn for meg. Jeg bruker litt tid på å komme i gang, og mot slutten går det bra. Jeg koblet helt ut, så ikke mer på klokka, prøvde bare å presse på igjen og igjen. Det var relativ lidelse, jeg har hatt løp der jeg har lidd langt mer. Jeg trodde ikke jeg skulle klare å ta inn så mye tid på slutten. »

Resultatet kommer midt i oppkjøringen til maratonet i Valencia. Med 130 kilometer i beina denne uken avslutter hun en tung treningsblokk med en pers som gir mye selvtillit.

« Den tiden gir selvtillit. Men maraton er fortsatt krevende og helt spesielt. Jeg hadde stagnert litt på 1:11-1:12, nå er den terskelen passert. Jo flere økter eller konkurranser man stabler opp sånn, jo roligere kan man gå ut. »

Utover tiden vil Mathilde Sénéchal også huske mottakelsen fra publikum i Lille, som var der fra første til siste kilometer:

Stemningen var helt vill, det var ikke ti meter uten noen som heiet på oss. Jeg har sjelden opplevd noe lignende. Over 21 kilometer gir det virkelig drahjelp, man glemmer seg selv og lar seg bære av lyden.

Franskmennene mellom skuffelse og ambisjoner

Ikke alle franskmenn fikk samme løp. På halvmaraton ble Benoît Fanouillère nummer 23 på 1:06:55, langt fra det opprinnelige målet på 1:04. Bretonen mener han valgte feil sko på en løype som fortsatt var svært våt.

« De grep ikke i det hele tatt, de er superglatte, det merket jeg allerede etter oppvarmingen. Vinden tok seg opp fra halvveis, det hjalp heller ikke, men jeg vil ikke lete etter unnskyldninger. »

Han ble pappa i løpet av uka og hadde reist helt fra Bretagne med et ønske om å sette en tid. Til tross for skuffelsen trekker han også fram det positive fra dagen: « Løypa er topp, stemningen var fantastisk. »

På maraton ble Hugo Macquet beste franskmann, som nummer 13 på 2:19:17. For ham var løpet noe ekstra: han løp på hjemmebane, foran familie og venner, med ambisjon om å bli første franskmann i mål. « Etter å ha sett på startlisten og påmeldingstidene hadde jeg i hodet at jeg skulle bli første franskmann, på hjemmebane foran familien og kompisene. »

Vinden tvang ham likevel til å skru ambisjonene ned. Opprinnelig var planen 2:16, men han tilpasset strategien til vanskeligere forhold: « I utgangspunktet var målet 2:16. Med de forholdene la jeg heller opp til 2:20 ». Han endte under det nye målet, til tross for vanskelighetene underveis. Han husker også energien fra publikum, som til tider fikk ham til å la seg rive med: « Man må passe på farten, ellers presser man litt for hardt, spesielt i begynnelsen, det sto utrolig mye folk langs veien ». Neste mål er allerede satt: « Jeg vil løpe maraton igjen neste år, under 2:16. »

Lille har fått maratonet tilbake

Utover tider og prestasjoner vil denne utgaven bli husket for folkets oppmøte. Til tross for lunefullt vær dagen før stilte tusenvis av tilskuere opp for å heie fram løperne, fra de første til de siste i mål. De frivillige spilte også en avgjørende rolle for at comebacket ble vellykket.

Etter 31 år borte har Lille fått maratonet tilbake, med en glød som langt overgikk det rent sportslige. En dag med deling, innsats og felles entusiasme, som minner om hvor mye løping kan samle folk. Og som allerede gjør at vi gleder oss til neste.