Løpernes stemme: Dette viser den store løpeundersøkelsen for 2025

Slik trener løperne

Løpere vet det. Skal du bli bedre, må du legge ned en viss mengde trening. Det finnes ingen snarvei utenom å snøre på seg skoene og løpe jevnlig. Med ti løpeturer i måneden i snitt er franskmennene lidenskapelige løpere året rundt. Denne treningsiveren bygges opp gjennom vinteren, i en blanding av nyttårsforsetter og prestasjonsmål, mens det populære Paris Marathon nærmer seg utover våren. Det er derfor ikke overraskende at løpingen øker kraftig i årets tre første måneder, med tolv løpeturer i måneden.

Det samme engasjementet gjenspeiles i distansene som tilbakelegges på trening. Franske løpere tilbakelegger i snitt 8,8 km per løpetur, en økt som i gjennomsnitt varer 52 minutter. Det kan høres lenge ut. Men forklaringen ligger i stor grad i hvor viktig langturene er i treningen. Hvis du tar en tur i Bois de Boulogne eller langs kaiene i Paris en søndagsmorgen, har du sikkert lagt merke til det: Langturen er løpernes faste ukentlige avtale. Økten man ikke bør gå glipp av.

Når vi stadig ser eliteløpere løftes frem, mens sosiale medier fylles av stadig raskere prestasjoner, kan man få inntrykk av at man må løpe fort for å være «en ekte løper». Men virkeligheten er en annen: Gjennomsnittsfarten på løpeturene ligger rundt 6:17 min/km (6:01 min/km for menn og 6:51 min/km for kvinner). Det viser at de fleste løper i sitt eget tempo, langt unna jakten på sekundene. Så legg bort komplekser: Alle tempi er legitime, og løping handler først og fremst om glede, ikke sammenligning.

© Campus

Løping som utfordring: Halvmaraton er favorittdistansen

Hvis løperne trener hardt, er det fordi de har mål. Påmeldingen til løp eksploderte i 2024, og mer enn halvparten av løperne (56 %) stilte til start i flere løp enn året før. Og i 2025? Trenden fortsetter. Behovet for å utfordre seg selv er sterkere enn noen gang. Å sette seg et mål og flytte egne grenser er fortsatt den viktigste motivasjonen, uavhengig av kjønn.

I denne utviklingen er det særlig én distanse som skiller seg ut. 66 % av løperne planlegger å løpe halvmaraton i 2025, en folkelig suksess som er lett å forstå. Distan­sen krysser av i alle riktige bokser: Den er en tilgjengelig, men krevende utfordring som krever innsats, uten nødvendigvis å gå på bekostning av hverdagen. Maraton fortsetter på sin side å appellere til nesten én av to løpere. Det er imponerende når man vet hvor stor fysisk og mental innsats distansen krever. Terrengløp er heller ikke glemt, og bæres frem av økende popularitet og stadig flere ulike format.

Gjennomsnittstidene viser tydelig at løping er en idrett for alle. Menn løper 5 km på 24:44 i snitt, kvinner på 31:37. På maraton ligger tidene rundt 3:51 for menn og 4:29 for kvinner. Disse tallene vil trolig få noen til å se egne prestasjoner i et nytt perspektiv. For det som teller her, er ikke først og fremst klokken, men å overgå seg selv og nå sin egen mållinje.

© Campus

Løping blir stadig mer digital

Vi løper ikke lenger alene. Eller rettere sagt: Vi løper alene, men på nett. Sosiale medier spiller en sentral rolle i hverdagen vår, og løpingen er ikke noe unntak. Måten løpere opplever, forteller om og deler lidenskapen sin på, har endret seg mye. YouTube, Instagram, blogger, podkaster, TikTok … Plattformene er mange, og bruken varierer mellom generasjonene. Blant 24–34-åringene har TikTok eksplodert: 56 % bruker plattformen for å holde seg orientert om løping, mot bare 5 % året før.

Mer enn én av to løpere følger minst én influenser, eliteløper, spesialisert mediekanal eller ett løp. Mangfoldet av kilder gjenspeiler behovene her og nå: å finne råd, hente inspirasjon, bli motivert eller ganske enkelt underholdt. For noen blir dette også inngangen til løpingen, eller en måte å holde motivasjonen ved like på. For andre er løpingen et personlig rom, langt unna blikk og «likes». Noen velger til og med å droppe Strava, lei av at hver løpetur blir en prestasjon under offentlighetens søkelys.

Én ting er likevel sikkert: Innhold påvirker. En tredel av løperne sier at det de konsumerer på nettet, endrer oppfatningen deres av merkevarer. Uten å falle inn i en markedsføringsklisjé blir løpingen også en arena for personlige fortellinger, der alle kan skrive og publisere sitt eget eventyr. Merkevarene har sett muligheten og samarbeider stadig oftere med løpeinfluen­sere fra mosjonsmiljøet for å fortelle inspirerende historier.

© Campus

Å løpe som kvinne er fortsatt langt fra enkelt

Bak disse tallene og de inspirerende historiene finnes det også realiteter som er vanskelige å overse. Selv om stadig flere kvinner løper, sier tre av fire kvinner at de ikke kan løpe fritt på grunn av utrygghet. Et tankevekkende tall som minner oss om at løping ikke har samme betydning for alle. Å velge tidspunkt og rute, eller droppe en løpetur fordi man ikke føler seg trygg, er hverdagen for mange kvinnelige løpere. 82 % av mennene løper uten å måtte tenke særlig over det. For å hjelpe kvinner til å føle seg tryggere har Strava utviklet et 3D-kart med de mest brukte rutene, samt et aktivitetskart for nattestid. Med disse verktøyene kan kvinnelige løpere velge ruter med mer trafikk og større trygghet. Særlig når man vet at hverdagssexisme også dukker opp på stiene. Tre ganger så mange kvinner som menn sier at de har blitt plaget av kommentarer eller upassende oppførsel mens de løper. Ubehagelige, noen ganger skremmende situasjoner som minner oss om at det offentlige rommet ikke alltid er nøytralt. Disse verktøyene løser selvsagt ikke selve problemet. Men inntil videre er det ofte en god måte å føle seg litt tryggere på å løpe der det er andre mennesker.

Et annet tema som fortsatt får for lite oppmerksomhet, er påvirkningen fra menstruasjonssyklusen. 27 % av kvinnene sier at syklusen påvirker treningen deres betydelig, og 44 % mener at en bedre tilpasning av treningen ville vært nyttig, men innhold om temaet er fortsatt sjeldent. 58 % av de kvinnelige løperne konsumerer ikke noe innhold knyttet til kvinnelige idrettsutøveres utfordringer. Manglende interesse fra mediene? Eller mangel på sterke formidlere? Det er vanskelig å si. Én ting er sikkert: Også her er det en stemme som må høres.

© Campus

Metoden bak Campus-undersøkelsen

Campus-undersøkelsen bygger på et solid utvalg: mer enn 13 000 respondenter, hvorav 60 % menn og 40 % kvinner. Det er et stort og verdifullt materiale for å forstå dagens trender bedre. Samtidig er det viktig å understreke at utvalget utelukkende består av brukere av Campus-appen. Med andre ord løpere som er svært engasjerte i treningen, følger et treningsprogram og ofte forbereder seg til konkurranser.

84 % oppga at de hadde et middels nivå eller høyere, og 79 % løper tre ganger eller mer i uken. Dette er altså ikke helt portrettet av nybegynneren eller «søndagsløperen». Det er ikke nødvendigvis en skjevhet, men det er en viktig kontekst når tallene skal tolkes.

Den store Campus-undersøkelsen bekrefter at løpingen stadig er i utvikling. Drevet frem av et lidenskapelig og stadig mer aktivt fellesskap vokser sektoren, med stadig flere løp på kalenderen. Franskmennenes entusiasme for løping holder seg sterk, og de lange distansene er i vinden. Bak alle kilometerne og jakten på tider finnes det også ulike motivasjoner, sterke historier, livets hindringer og et felles behov: å løpe på sin egen måte, med følelsen av frihet og tilfredsstillelsen ved å overgå seg selv.

✓ Finn all informasjon fra undersøkelsen på Campus Coach-nettstedet.