Palestina-maratonen er tilbake i 2026

Den siste utgaven av Palestina-maratonen ble arrangert i 2023, bare noen måneder før hendelsene i oktober samme år sendte landet inn i en stadig mer intens konflikt. Løpet er et uttrykk for et mot og en motstandskraft som vekker beundring, og vender tilbake i 2026. Marathons.com fikk anledning til å snakke med Mahmoud Al-Haddar, arrangør av løpet, og Lisa Amer, palestinsk løper.

10. mars 2023 deltok Lisa Amer i sin sjette utgave av Palestina-maratonen. Den palestinske løperen hadde neppe sett for seg at det skulle gå mer enn tre år før hun igjen kunne stå på startstreken i løpet (2026-utgaven arrangeres 17. april). Dette løpet skiller seg ut i idrettsverdenen. Det ble startet i 2013 som en motstandshandling mot den israelske makten, som har okkupert Vestbredden ulovlig siden 1967 (red. anm.: en situasjon som er fordømt av FN og en stor del av det internasjonale samfunnet). Situasjonen gir de 3,3 millioner palestinerne som bor i dette området en hverdag preget av krig og spenning.

Det er umulig for innbyggerne, både voksne og barn, å unngå identitetskontroller og militære kontrollposter. Denne virkeligheten legger alvorlige hindringer i veien for hverdagsliv, arbeid, tilgang til helsehjelp, universiteter … Innbyggerne på Vestbredden lever isolert, i en verden med konstante spenninger. Det var for å kjempe mot denne apartheidpolitikken at Palestina-maratonen ble til. Løpet handler om mer enn å fremme frihet. Det er et verktøy for å arbeide for bevegelsesfrihet for innbyggerne på Vestbredden, og retten for alle til å løpe. I 2013 deltok 700 løpere. Flere tusen ventes til Betlehem 17. april for å ta starten i Palestina-maratonen og vise et smilende og positivt bilde av landet.

Mahmoud, kan du fortelle oss historien om dette løpet?

Vi arrangerte den første utgaven i 2013, med de samme målene som i dag: å kjempe for bevegelsesfriheten vår og retten til å løpe. Vi fortsatte å arrangere løpet frem til koronapandemien tvang oss til å ta en pause på to år. Vi var tilbake i 2023, før krigen igjen satte en stopper for alt. I 2026 skal dette etter planen bli den tiende utgaven av Palestina-maratonen. Jeg håper virkelig at det lar seg gjennomføre, og at det blir et fint øyeblikk for alle. Helt siden starten har vi måttet være oppfinnsomme og modige, for det finnes ikke nok plass på Vestbredden til å gjennomføre en full maraton uten å møte militære kontrollposter. Derfor løper vi to runder for å komme opp i maratondistansen.

Allerede fra starten var dette altså langt mer enn et vanlig løp …

Siden 2013 har løpet vært et fredelig middel for å rette oppmerksomheten mot den manglende bevegelsesfriheten som de israelske styrkene påtvinger palestinerne. Det er maratonens viktigste budskap. Men løpet er også en måte å gjøre palestinsk kultur kjent på, fortelle om livet vårt, løfte frem gjestfriheten vår og selvfølgelig fremme dialog og forståelse mellom kulturer. Bevegelsesfrihet er løpets sentrale budskap, men det handler om mye mer. Løpet starter og avsluttes ved Fødselskirken, et fredssymbol for mennesker over hele verden. Deretter går løypa forbi en rekke kritiske steder, blant annet langs muren og gjennom to flyktningleirer. Vi ønsker å fortsette å skape oppmerksomhet rundt oss og sette søkelys på situasjonen vår.

Siden 2013 har løpet vært et fredelig middel for å rette oppmerksomheten mot den manglende bevegelsesfriheten som de israelske styrkene påtvinger palestinerne. Det er maratonens viktigste budskap. Det er også en måte å gjøre palestinsk kultur kjent på.
Mahmoud Al-Haddar

Hva er de største utfordringene med å arrangere den neste utgaven?

Vi møter alltid de samme utfordringene, eller rettere sagt den samme situasjonen, i hver utgave … Konflikten har blitt trappet opp, og situasjonen i Palestina har dessverre ført til nye kontrollposter, nye grenser og nye porter for oss. Hverdagen vår er kaotisk. Vi vet aldri nøyaktig når portene åpner, eller om en kontrollpost er tilgjengelig. 2026-utgaven blir ikke noe unntak. Det er også en enorm logistisk utfordring på grunn av bevegelsesrestriksjonene som pålegges oss, tillatelsene vi må søke om og begrensningene på tilgangen … Palestinere fra Gazastripen må søke om tillatelse for å komme til Vestbredden, og mange får avslag. Ikke alle arabiske deltakere kan komme inn for å delta i Palestina-maratonen. Internasjonale deltakere må få en godkjenning eller søke om visum via israelske nettsider for å delta i maratonen i Palestina. I tillegg kommer alle de materielle begrensningene som følger av blokaden. Et eksempel er tidtakerutstyret vårt, som ble skadet av israelske styrker. Det førte til et tap på 30 000 euro, og vi fikk ikke lov til å importere nytt utstyr. Utfordringen er enorm, men solidariteten i fellesskapet vårt er også enorm.

Fortell oss om dette fellesskapet …

Vi har mange samarbeidspartnere som stiller opp rundt arrangementet: lokale fellesskap, svært mange frivillige og over 20 partnerorganisasjoner, som Right to Play, Røde Kors, PCRF og mange andre. På løpsdagen har vi mer enn 500 frivillige, og rundt 200 frivillige i uken før løpet, når startnumrene deles ut over flere dager og på ulike steder. Det krever mye arbeid og tålmodighet. Vi er svært stolte av fellesskapet vårt og prøver å sette i gang nye initiativer for å styrke det, særlig blant de unge. Derfor har vi lansert nye alternativer for å trekke til oss enda flere: et 5-kilometersløp i skogen og et familieløp.

Det er tydelig på bildene fra løpet at mange kvinner og unge deltar …

Mahmoud Al-Haddar : Ja, og det er en fantastisk ting! I den siste utgaven, i 2023, var det 50 prosent kvinner og 50 prosent menn i alle løpene som inngikk i Palestina-maratonen. Det gjør oss glade. Helt siden løpet ble startet, har motivasjonen blant kvinner og unge vært enorm.

Lisa Amer : Denne statistikken fra 2023 gjorde meg veldig glad, for dere kjenner jo litt til den tradisjonelle kulturen her. Det er ikke alltid enkelt for kvinner å løpe i gatene. Det er et flott bilde av landet vårt og viser kampen som føres her.

Hvilke følelser vekker dette løpet i deg, Lisa?

Lisa Amer : Jeg løp halvmaraton seks ganger etter at jeg startet med 10-kilometeren i 2013. Dette arrangementet betyr veldig mye for meg, og jeg er virkelig trist over at det ikke har blitt arrangert de to siste årene. I mars er det tre år siden. Det er vanskelig for oss utøvere, for vi har ingenting som motiverer oss til å trene mer. Vi jobber uten et klart mål. Men jeg fortsetter å trene, fordi jeg håper at vi en dag skal kunne samles igjen og løpe sammen. Jeg var så heldig å få delta i et løp i Dubai, men det kan aldri måle seg med følelsen jeg har når jeg løper i Betlehem, hjemme. Maratonen vår har en helt spesiell betydning, og den er selvfølgelig svært følelsesladet. Det er definitivt noe annet enn å løpe bare for å vinne et trofé. Dessuten elsker jeg stemningen i Palestina-maratonen, musikken, de tradisjonelle sangene og dansene. Alle heier på alle. Barna i gatene og de eldre som sitter utenfor husene sine og smiler når vi løper forbi. Det er en fantastisk følelse. Hver gang jeg kommer i mål, gråter jeg. Selv om jeg ikke vinner, føler jeg at jeg har oppnådd noe spesielt. Jeg planlegger å løpe full maraton når jeg blir 40 år. Nå er jeg 36. Jeg håper å kunne løpe maratondistansen i løpet av de neste årene, men også i år skal jeg løpe halvmaraton.

Og alle løperne som kommer fra hele verden?

Lisa Amer : Rent sportslig er det allerede et enormt privilegium å få konkurrere med internasjonale løpere, siden vi ikke uten videre kan forlate landet for å delta i andre løp. De utenlandske løperne er som regel svært oppmuntrende og vennlige mot oss. De er ofte glade for at de kom hit for vår skyld, for å vise at de står sammen med oss. Det er vakkert, og det betyr mye for folket vårt.

Mahmoud Al-Haddar: De er svært viktige for oss. De gir saken vår styrke. Gjennom Palestina-maratonen får vi hørt stemmen vår i verden. Det er også flott at de kan komme hit og skrive sin egen historie med Palestina og landets innbyggere. Internasjonale løpere velger å komme til Palestina til tross for vanskelighetene, fordi de ikke bare deltar i et idrettsarrangement. De er ikke her for å sette rekorder. De stiller seg opp for bevegelsesfrihet, verdighet og rettferdighet. Tilstedeværelsen deres sender et kraftfullt budskap til verden.

Hvilke situasjoner møter dere i hverdagen, og som dere ønsker å fortelle om gjennom dette løpet?

Mahmoud Al-Haddar: Hverdagen vår er svært kaotisk. Vi vet aldri hva som kommer til å skje. Vi kan ikke bevege oss fra én by til en annen på grunn av kontrollpostene og de nye portene. Vi vet aldri når de er åpne. Dette er livet vårt. Jeg skal gi dere et eksempel fra forrige uke, noe som skjedde med meg personlig. Barna mine lekte på en plass i nærheten av hjemmet vårt. Uten noen grunn, i hvert fall uten noen uttalt grunn, rykket israelske styrker inn i hele området og begynte å bruke tåregass. Vi lever i konstant beredskap. Mens jeg snakker med dere, kan jeg se hele byen og bosettingene i fjellene fra vinduet mitt (red. anm.: disse bosettingene regnes som ulovlige av FN og flertallet av det internasjonale samfunnet). Vi har ikke mange steder der vi kan more oss eller leke med barna. De forstår situasjonen og er svært intelligente. De lever i denne situasjonen og ser den med egne øyne. Selv om jeg prøver å lyve for dem og si « ikke bekymre deg, ikke vær redd, alt er bra», vet de som regel at det ikke er sant. De leter etter sannheten.

Lisa, hvordan får du trent og samtidig håndtert privatlivet?

Jeg er singel, så det gjør allerede ting litt enklere. Jeg har en krevende jobb som slutter sent. Derfor trener jeg om kvelden, og i Palestina er det ikke enkelt å løpe om kvelden, fordi uforutsette hendelser kan oppstå. Jeg er ofte sliten, men jeg fortsetter å løpe. Jeg må finne på ruter som unngår farlige områder, slik at jeg får gjennomført kilometerne mine. Det er mentalt krevende, men jeg klarer det. Jeg lager ruter i nabolaget. Noen ganger løper jeg runde på runde for å komme opp i minst 10 kilometer. Av og til løper jeg på en fotballbane sammen med en gruppe, men ute på gaten løper jeg alene.

Når begynte du å løpe?

Jeg begynte å løpe på skolen, men satset for alvor på løpingen da jeg var 29 år. Det er ganske nylig. Jeg har generelt god utholdenhet og liker å løpe. En ekstra motivasjon vokste frem under koronaperioden. Vi hadde virkelig ingenting å gjøre, ikke noe treningssenter, ingenting. Å løpe ute på gaten var det eneste alternativet.

Du må ha inspirert andre …

Ja! Når jeg løper i parken, er det alltid små jenter som vil bli med meg. Hvis jeg ikke kommer en dag, blir de sinte (ler). Det er veldig fint. De ber til og med foreldrene sine om å ta dem med på dette tidspunktet.

Løpet arrangeres i april 2026. Hva er de neste stegene?

Mahmoud Al-Haddar : Vi prøver å finne løsninger på at det er vanskelig for alle å komme hit. Før dette intervjuet jobbet vi sammen med teamet med et mulig virtuelt løp, for alle i verden som ønsker å delta på avstand. Jeg håper vi snart kan åpne påmeldingen til dette løpet. Vi har mye kontakt med grupper i Frankrike, Danmark og Tyskland som ønsker å delta, men som ikke kan komme, blant annet på grunn av tillatelsene som kreves for å reise hit. Palestine Virtual Race kan derfor bli en realitet snart. Vi skal selvfølgelig fortsette å promotere Palestina-maratonen via Facebook-siden vår og lokale medier, og arrangere møter med samarbeidspartnerne for å markere den tiende utgaven. Vi prøver å gjøre noe for å styrke lokale initiativer. På den andre siden er det et viktig poeng jeg ikke har nevnt: Løpet skal starte i Gaza, ikke herfra. Personene som gir startsignalet, vil være i Gaza.