100-klubben: maratonløpernes mest hardbarkede skare

Løpeverdenen kryr av entusiaster. Umettelig ivrige løpere som sluker kilometer etter kilometer, omtrent som andre hiver innpå burger og pommes frites. Blant disse finner vi en gjeng hardhauser med minst 100 maraton på merittlisten. Ja, 100. Helt vilt.

Å samle en gruppe happy few eller snarere crazy few som er fullstendig hekta på maraton, er ikke noe nytt. Selv om den offisielle fødselen til den første «100 Marathon Club » i England går tilbake til 2005, er løpere med minst 100 maraton på merittlisten en langt eldre foreteelse. Uansett ble grunnleggelsen av denne første klubben den lille gnisten som raskt spredte seg internasjonalt. Lignende grupper dukket senere opp i Tyskland, USA, Danmark, Belgia, Norge … og Frankrike!

Beaujolais, den franske 100-klubbens fødested

I baguettens, baskerluens og vinens hjemland kunne eventyret om 100-klubben bare ha startet under Marathon International du Beaujolais. Det er her, i vinlandskapet som huser Frankrikes mest feststemte løpsarrangement med smaksprøver på matstasjonene, kostymer og den berømte «Marathon-natten», at André Monier har vært en del av arrangementskomiteen siden 2010. «Jeg la merke til ukjente løpere med en enorm merittliste og traff noen av dem», forteller André Monier. «Året etter inviterte vi dem. De takket ja, fordi Beaujolais passet perfekt til det sportslige prosjektet deres: et feststemt og sosialt maraton.» På noen få år vokste gruppen til rundt hundre medlemmer, som i dag er knyttet sammen av et ekte vennskap. «Da fikk jeg ideen om en 100-klubb som kunne samle dem», legger André Monier til.

Jakten på målgangene

For å slippe inn i denne lille idrettssekten må man kunne dokumentere at man hører hjemme der, med andre ord en solid merittliste. Etter modell fra den britiske 100 Marathon Club er «associate members» løpere som ennå ikke har 100 maraton på kontoen, men som allerede har fullført 50. De som har passert hundre, er «full members». Den ivrigste i 100-klubben har faktisk hele 800 fullførte maratonløp bak seg! Ja, selvfølgelig er noen av dem godt voksne, for å si det mildt. Selv om lange distanser har blitt stadig mer vanlig de siste årene, ikke minst etter fremveksten av ultraløp som har gjort 40-kilometersløp til «korte» distanser (sic) i arrangementene, er det alt annet enn enkelt å samle hundre maraton. Det krever mange år med målrettet innsats, samtidig som man må holde igjen hvis man ikke vil gå tom underveis eller legge løpeskoene på hylla for godt fordi kroppen er utslitt. Man må altså tålmodig vente, sesong etter sesong, på at bunken med finisher-medaljer vokser på hylla.

Kjærligheten til kilometerne … og kompisene!

De fleste av crazy few i 100-klubben løper ikke først og fremst mot klokka. Merittlisten handler mer om antall fullførte maraton enn personlig rekord, og gleden hentes i å oppdage nye steder og møte andre entusiaster. Det skal innrømmes at det ofte også ligger et snev av avhengighet bak denne appetitten på kilometer: en avhengighet av idretten som alle ivrige løpere kjenner godt, men også avhengighet av følelsene et maratonløp fremkaller.

Under Marathon International du Beaujolais, som har blitt det årlige samlingspunktet for den franske 100-klubben, får medlemmene en helt egen mottakelse. «Vi hedrer dem og løfter dem frem. Under den 20. utgaven, som ble arrangert i fjor høst, fikk vi dem opp på scenen under Marathon-natten, og de gikk i prosesjon med klubbens nye flagg, som vi laget i 2024», forteller André Monier. «Denne klubben er et mikrokosmos. Den samler mennesker som vil være sammen, og som liker å feste sammen.» Det er liten tvil om at følelsen av anerkjennelse og tilhørighet gir ekstra motivasjon til disse 42,195-kilometersentusiastene. «Klubben tilfører også en kollektiv dimensjon til landeveisløpingen, som ellers er en individuell idrett», avslutter André Monier.

En solidarisk ånd som varmer hjertet … og får bunken med finisher-medaljer på hylla til å vokse!