Jakarta International Marathon 2026: 45 000 løpere i trykkende hete

Klokken fire om morgenen skjer det noe helt spesielt i Jakarta. De første bønnene fra muezzinen klinger ut over moskeene i nabolaget, luften er fortsatt lun etter en natt uten særlig avkjøling, og de brede hovedgatene i Indonesias hovedstad, vanligvis fylt av konstant trafikkaos, tilhører plutselig titusenvis av løpere i treningstøy. Et nesten surrealistisk syn i en megaby med 10 millioner innbyggere. Og nettopp der ligger sjarmen ved Jakarta International Marathon, eller JAKIM blant de innvidde.

14. juni, under det fjerde arrangementet med World Athletics Elite-status, samlet løpet over 45 500 løpere. 1012 av dem kom fra utlandet, fordelt på 52 land. Det bekreftet det mange har begynt å ane de siste to årene: Jakarta er i ferd med å bli en reell destinasjon for den globale løpeverdenen. 

Kennedy Njogu Muhia, kenyaneren som kjenner de asiatiske veiene

I eliteklassen var det nok en gang Kenya som satte premissene. Kennedy Njogu Muhia krysset målstreken på 2:16:24 og tok seieren i herreklassen. Tiden ser kanskje ikke blendende ut på papiret, men den får en helt annen betydning i sterk varme og høy luftfuktighet, slik han selv forklarte etter løpet. «Den største utfordringen i dag var varmen kombinert med høy luftfuktighet, konstaterte han. Men jeg hadde forberedt meg på dette siden januar, etter Hong Kong Marathon. Takket være disiplinert trening med treneren og lagkameratene mine klarte jeg til slutt å vinne i Jakarta».

Landsmannen Ezekiel Kemboi Omullo sikret kenyansk dobbeltseier på 2:16:44. Deretter fulgte Abdi Asefa Kebede fra Etiopia på tredjeplass med 2:20:05. Hele pallen gikk til Øst-Afrika, noe som neppe overrasker dem som følger denne løpsserien.

Kenyanske og etiopiske kvinner side om side

I kvinneklassen var kampen enda tettere. Det skilte bare ett minutt mellom de to fremste etter 42 kilometer. Alemnesh Herpha Guta (Kenya) vant på 2:36:54, foran etiopiske Meseret Dinke Meleka på 2:37:50. Tredjeplassen gikk til Eunice Nyawira Muchiri, også hun fra Kenya, på 2:39:18.

Sju av de ti beste kvinnene kom fra Øst-Afrika. Kenyanske Elizabeth Chepcanan Rumokol ble nummer fire på 2:39:30, mens etiopiske Misa Yimer Mohammed tok sjuendeplassen på 2:42:48. Startfeltet kunne vært hentet fra hvilket som helst stort internasjonalt løp, og viser hvor godt JAKIM, til tross for de eksotiske omgivelsene, har klart å integrere den internasjonale eliten i sitt eget økosystem.

Lokale helter mellom stolthet og tro

Den virkelige nerven i JAKIM finner vi også i den nasjonale klassen. I indonesiske løp får denne dimensjonen en helt egen betydning. Robi Syianturi vant herreklassen på 2:27:58, foran Nofeldi Petingko (2:28:21) og Sedilta Pilon Nubatonis (2:33:22). Men det var ikke tiden som gjorde størst inntrykk, snarere historien den lokale mesteren fortalte etterpå. «Ved 14-kilometeren stoppet jeg i rundt tre minutter for å be, fortalte Robi. Så fortsatte jeg løpet. Takket være Gud klarte jeg å komme først i mål». Tre minutters stopp i et maraton, en bønn midt underveis og nasjonal seier til slutt. Det er vanskelig å finne på en bedre historie. Hos kvinnene tok Isania Tarigan den nasjonale tittelen på 3:08:47, foran Cilpia Manalu (3:16:20) og Sharfina Sheila Rosada (3:27:29).

Halvmaratonet tilhørte Bernard Musau og Fridah Ndinda

Kenyanerne dominerte også de fremste plassene på halvmaraton. Bernard Musau Wambua vant herreklassen på 1:03:39, foran Harrison Muchira Wanjiru (1:03:50) og Peter Ndungu Wanyoike (1:05:44). I kvinneklassen vant Fridah Ndinda Mweu (Kenya) på 1:15:22, like foran beste indonesiske løper, Odekta Naibaho, som ble nummer to på 1:15:37. Et sterkt resultat for hjemmefavoritten, som var under 15 sekunder fra seieren i åpen klasse.

Drømmen om en regional løpsserie

Ambisjonene til arrangørene og myndighetene gjorde inntrykk. Erick Thohir, Indonesias ungdoms- og idrettsminister, som også er kjent i fotballverdenen som eier av Inter Milan i Italia, lanserte en idé under seremonien som er verdt å følge. «Hvis verden har Boston Marathon og Tokyo Marathon, hvorfor skulle ikke Sørøst-Asia ha sitt eget felles arrangement? La oss håpe at Indonesia, Singapore, Malaysia og Filippinene i 2027 eller 2028 kan bygge en felles maratonserie for regionens beste løpere», sa han.

De største internasjonale gruppene kom fra Malaysia, Singapore og Sør-Korea. Det gir allerede en pekepinn på hvilket menneskelig grunnlag en slik framtidig serie kan bygge på. Den økonomiske effekten er heller ikke ubetydelig. Ifølge beregningene fra arrangøren IMRR skal JAKIM 2026 ha generert rundt 225 milliarder rupiah, over 11 millioner euro, i økonomiske ringvirkninger. Det er betydelig mer enn året før.

Skyggen av en tragedie

Midt i folkefesten lå det også en smertefull skygge. Agus Putranadi, en 29 år gammel indonesier fra Lombok Barat, mistet livet under halvmaratonet. Han jobbet som sikkerhetsvakt og var lidenskapelig opptatt av løping. Dette var første gang han stilte på denne distansen. Han kollapset ved 14-kilometeren, like ved det sentrale medisinske teltet. Redningsmannskapene tok ham umiddelbart hånd om og fraktet ham til Siloam Kebon Jeruk-sykehuset, der han ble erklært død sent på ettermiddagen. I sosiale medier fortalte løpere om problemer med å få rask medisinsk hjelp på enkelte deler av løypa, og om responstider som ble oppfattet som for lange.

Den medisinske lederen for JAKIM 2026, dr. Andhika Raspati, erkjente at teamet måtte håndtere en samtidig eksplosjon av nødanrop flere steder langs løypa. 257 helsearbeidere var satt inn, støttet av ti medisinske telt og 21 ambulanser. I praksis viste beredskapen sine begrensninger under det tropiske presset denne junisøndagen. Jakartas guvernør, Pramono Anung, lovet en grundig gjennomgang, med særlig fokus på den medisinske kapasiteten ved kommende utgaver. 

✔ Alle resultatene fra Jakarta International Marathon 2026