Nord-Korea arrangerte sitt første internasjonale maraton siden 2019: en opplevelse utenfor tiden

En start utenfor tiden

Starten går på det myteomspunne Kim Il Sung-stadionet, foran tribuner fylt med tusenvis av håndplukkede tilskuere. Stemningen er underlig, et sted mellom høytidelighet og den glødende entusiasmen man forbinder med de største fotballstadionene. Det er tydelig at alt er under kontroll, men publikum spiller med. Ansiktene er alvorlige og konsentrerte, likevel kommer applausen. Utlendingene blir møtt med nysgjerrighet, av og til også varme. Da startskuddet går, følger en nesten religiøs stillhet de første stegene.

Løpere som er vant til feststemte byer, der musikken strømmer ut fra hvert gatehjørne, kan bli satt ut. Her er vi langt fra New York Marathon. Lyden er dempet, gatene rolige og heiaropene få. Asfalten er plettfri, avenyene brede og nesten tomme. Og langt der borte ruver de gigantiske monumentene, som steinvakter over byen.

Mye mer enn et vanlig løp, en reise inn i en annen verden

Dette maratonløpet handler om mer enn 42,195 km. For utenlandske deltakere begynner eventyret lenge før startstreken. Påmeldingen må gå gjennom Koryo Tours, et spesialbyrå som tilbyr en seksdagerspakke med løp, overnatting, sightseeing og transport … alltid i gruppe og alltid med ledsagere. Det er umulig å utforske Pyongyang på egen hånd, og enda mindre mulig å bestemme reiserute eller lunsjstopp selv. Alt er planlagt og nøye tilrettelagt. Det er prisen man betaler for denne opplevelsen.

Og for en opplevelse. De som var der, beskriver et sjokk. Ikke nødvendigvis brutalt, men dyptgripende. En dukkert ned i en annen verden, fastfrosset i tid, der hver bevegelse og hvert blikk synes å være ladet med mening. Man løper gjennom en hovedstad der hverdagslivet er utilgjengelig for besøkende, og der iscenesettelsen er like viktig som selve anstrengelsen.

Å løpe for historien

Datoen for maratonløpet er ikke tilfeldig. Det arrangeres hvert år, i hvert fall når grensene ikke er stengt, til ære for Kim Il Sung, grunnleggeren av det nordkoreanske regimet, som ble født i 1912. Arrangementet har derfor en langt større betydning enn et vanlig idrettsstevne. Det er en hyllest, et utstillingsvindu, en demonstrasjon av orden og lojalitet. Et disiplinert skuespill der alt selvsagt er nøye regissert.

For de utenlandske løperne er det først og fremst en sjelden mulighet og en unik opplevelse. I 2019 deltok nærmere 950 utenlandske løpere. I år er de færre, men kanskje enda mer motiverte. Etter seks års pause på grunn av pandemien og landets fullstendige nedstengning føles gjenåpningen av løpet som et lite signal om åpenhet.

Dette tar løperne med seg hjem

De som har kommet hjem, forteller om en blanding av følelser, fascinasjon og iblant også ubehag. Alt er kontrollert og overvåket. Hvert bilde man tar, blir mer et minne enn et spontant øyeblikksbilde. Men den konstante kontrollen hindrer ikke de ekte øyeblikkene. Blikk som møtes, raske smil, barn langs veien som klapper forsiktig … De små tingene som gjør at man likevel kjenner et menneskelig bånd.

Og så er det selve anstrengelsen, selvfølgelig. For dette er et ekte maratonløp. Løypa er krevende, været uforutsigbart, og stillheten rundt tvinger deg til å hente motivasjonen et annet sted. Men nettopp derfor blir løpet nesten meditativt. Man løper for sin egen del, for den unike følelsen av å være både innenfor og utenfor, både deltaker og vitne.

Et maraton utenom det vanlige … og uten Strava

Å løpe i Pyongyang handler ikke om å jakte på en god tid. Det handler ikke om å krysse av en Strava-boks eller sprenge Instagram-feeden. Først må man riktignok klare å koble seg på. Internett-tilgangen er nemlig strengt kontrollert og forbeholdt høytstående representanter eller enkelte studenter. Og Strava da? Den amerikanske appen er krystallklar på det punktet. Alle brukere som laster opp aktiviteter gjennomført i Nord-Korea, blir systematisk utestengt, av sikkerhetshensyn og i tråd med amerikanske myndigheter. Du kan altså ikke regne med kudos fra venner som gratulerer deg. Dette maratonløpet er noe annet. Det handler om å akseptere at du blir satt ut, om å tre ut av den vante rollen som globetrotter på løpesko, og om å bytte frihet mot opplevelsen. Sjeldent, kontrollert og spesielt. Men uforglemmelig.

For dem som snørte på seg løpeskoene i Pyongyang, var dette langt mer enn et løp. Det var et øyeblikk satt på pause, en parentes mellom to verdener. Og hvis du er typen som løper for å oppdage, for å kjenne, for å bli utfordret … da kan det hende at også du en dag setter av gårde fra Kim Il Sung-stadionet.

✔ Alle resultatene fra Pyongyang Marathon 2025