Kan Andreas Almgren vinne New York Maraton 2026 i maratondebuten?

Søndagens løp handler om mer enn et sluttresultat. Andreas Almgren har sjansen til å sjokkere maratonverdenen og skrive seg inn i løpshistorien. Et lite tilbakeblikk: 20. september i København ble Almgren den første europeeren på tretti år som ble verdensmester i halvmaraton, helt siden 1996. Tretti år, en evighet. Symbolikken blir ikke mindre av at 2026-utgaven markerer 50 år siden den første ruten gjennom byens fem bydeler, som ble innviet i 1976. Alle ingrediensene er på plass for at svensken skal stråle. Men konkurransen blir hard, ikke minst med Benson Kipruto, fjorårets vinner på samme asfalt.

Andreas Almgren, en atypisk løper besatt av data

Navnet hans er på alles lepper blant løpsentusiaster. Den uvanlige treningen med doble terskeløkter, de vanvittige ukeskilometerne, de imponerende avslutningene i konkurranser … På få år har Almgren blitt en av verdens beste løpere. Og likevel var det ingenting som tilsa at han skulle ende opp på de lange distansene og maraton. Han startet som fotballspiller, og gikk først over til banen som 18-åring. Der ble han raskt 800 m-spesialist (bronse i junior-VM i Eugene). Men flere store skader tvang ham til å legge om planene. Under rehabiliteringen etter et stressbrudd i korsbenet bestemte han seg for å endre treningsmetode og tok i bruk doble terskeløkter, den berømte norske metoden som Jakob Ingebrigtsen har gjort kjent. Mindre intensitet, mer volum. Med den typen trening var det naturlig å gå mot 5000 m, 10 000 m og veien, der belastningen er mindre brutal enn på banen.

Noe som er ganske sjeldent på proffnivå: Almgren lager treningsplanene selv og legger dem så fram for Urban Aruhn, treneren hans siden 2012. Tilnærmingen er metodisk, nesten vitenskapelig. Ved siden av løpskarrieren har han nemlig jobbet i næringslivet, som dataanalytiker hos Svexa, et teknologiselskap som jobber med å optimalisere prestasjon. Den analytiske tankegangen tar han med seg i hverdagen, og de fleste øktene styres med laktattester. Svensken har sans for detaljer. Han er besatt av prestasjon og jakter presisjon. Tredemøllen er trolig et av favorittverktøyene hans. Den lar ham kontrollere både tempo og forhold til minste detalj.

Kort sagt er Almgren en treningsnerd og en stor tilhenger av kontrollert intensitet. Alle skadene har lært ham å lytte mer til kroppen og dosere hver innsats riktig. I dag er volumet fortsatt enormt, men han presser seg aldri helt til bunns på trening, i motsetning til mange toppløpere. Andreas Almgren hører til den nye generasjonen utøvere som jakter på hver minste marginale gevinst, alltid for å optimalisere prestasjonen. Sponsoren Nomio omtaler ham til og med som verdens mest data-driven utøver (styrt av data).

Et 2026 som har tatt ham til verdenstoppen

Svensken hadde allerede slått til i 2025. I juni tok han europarekorden på 5000 m med 12.44,27 i Stockholm. I september tok han VM-bronse på 10 000 m i Tokyo, bare 25 hundredeler bak franske Jimmy Gressier. Seks uker senere løp han 58.41 i Valencia halvmaraton og ble første europeer under 59 minutter. Kolossalt. Og det beste skulle komme.

2026 har bare bekreftet gjennombruddet. I januar satte han europarekord på 10 km i Valencia med 26.45. En måned senere løp han samme tid i Castellón, men ble bare nummer tre, bak franske Yann Schrub, som snappet kontinentalrekorden med 26.43. I mai tok han på seg piggskoene igjen og løp ned til 7.26,48 på 3000 m under Diamond League-åpningen i Kina. Så kom mesterskapssesongen. I august i Birmingham vant han 10 000 m i EM i et sololøp på 27.23,44. Den dagen dominerte han stort over et felt som var knust av hvor lett han gjorde det, med 19 sekunder ned til nummer to.

Bane, vei, svensken dominerer på alle fronter. Men den største prestasjonen kom 20. september, i VM i veiløp i København. Almgren møtte blant andre toppløperne Nicholas Kipkorir og Joshua Cheptegei. Han holdt kontakt med teten helt til de siste 600 meterne, og satte så inn en lynrask akselerasjon som tok ham til den første VM-tittelen. Selve kronen på verket. På veien forbedret han også sin egen europarekord i halvmaraton til 58.06.

© European Athletics

Forberedelsene til New York

New York ble ikke valgt tilfeldig. Almgren satte ring rundt løpet allerede i november 2025, på grunn av hvordan det løpes. Her løper eliten uten harer, og svensken mener han klarer seg best i et taktisk mann-mot-mann-løp, fremfor på en rask rute der det handler om tiden, som i Valencia. Planen har vært klar fra starten: bli med lederne, og vinne i sluttspurten. Tiden har ingen betydning i New York (ruten har 250 høydemeter opp). Bare seieren og plasseringen teller.

Forberedelsene kan imponere alle puristene. Han er vant til å ligge rundt 200 km i uken, og har samlet over 2 000 km de ti siste ukene før løpet. Det er monumentalt.

Én økt har satt løpsverdenen på hodet. Ti dager før VM i København gjennomførte han en progressiv langtur på 40 km, delt inn i fire blokker på 10 km.

Conner Mantz, amerikansk maratonrekordholder, trente en uke sammen med ham i Sverige. Selv om han er vant til svært hard trening, sa han at han ble imponert over volumet og hvor lett Andreas Almgren tok det på trening. Seieren i København var dermed ingen overraskelse.

I den siste delen av treningsblokken dro Almgren til Flagstaff i USA for et høydeopphold. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene i denne forberedelsen. Hvile og rolige dager er blitt respektert. Og ernæringen er optimalisert til det ytterste: i flere måneder har han trent magen til å ta opp rundt 120 g karbohydrater i timen på langturene. Svensken ser ut til å være i toppform og endelig klar for en av de største utfordringene i karrieren, maratondebuten. Løpet blir episk.

Jeg stiller med stor selvtillit, jeg vet ikke om det er hybris, men forberedelsene har gått mye bedre enn forventet. [...] Jeg drar dit med den barnlige naiviteten at jeg skal løpe for seieren. [...] Hvorfor ikke meg?

Hard konkurranse, og Kipruto blir vanskelig å slå

I ilddåpen i New York møter Almgren steinhard motstand. Ti menn i feltet har allerede løpt under 2.05. Den store favoritten heter Benson Kipruto. Den 35 år gamle kenyaneren har feltets beste tid, 2.02.16, løpsrekord i Tokyo i 2024. Styrken hans er først og fremst evnen til å vinne de store løpene. Han har allerede fire Major-seiere: Boston 2021, Chicago 2022, Tokyo 2024 og New York 2025. Han er dessuten den eneste mannen som har vunnet alle de tre amerikanske Major-løpene. I fjor vant han i New York med tre hundredeler foran Alexander Mutiso, den tetteste målgangen i løpets historie (2.08.09). Vi husker alle det ikoniske bildet av de to som krysser mållinjen side om side i Central Park. Kenyaneren er fortsatt i storform i år. I april løp han 2.02.50 i Boston, en flott tredjeplass.

Kiprutos profil har alt som skal til for å ødelegge Almgrens planer. Seierne i Chicago og Tokyo ble avgjort av angrep sent i løpet. Og i New York i fjor vant han i spurten i Central Park. Dette er en rute han kjenner svært godt. Han har hjemmebanefordelen.

Jeg har ingen problemer med det (red.anm.: Almgrens løpsplan), for det er en debut. Og i en debut må man være tålmodig nok til å løpe fra første til 26. mil. Jeg skal gjøre mitt eget løp. Jeg har løpt maraton i ti år. Jeg har erfaring, jeg er klar.

© New York Road Runners

Bak ham er lista over utfordrere lang:

• Etiopiske Deresa Geleta (2.02.38), toer i Tokyo i fjor, og kenyanske CyBrian Kotut (2.03.22), som begge debuterer i New York

• To tidligere vinnere, nederlandske Abdi Nageeye (2024, 2.04.20) og kenyanske Geoffrey Kamworor (2017 og 2019)

• De to raskeste amerikanerne gjennom tidene: Zouhair Talbi, som løp 2.03.45 i Boston i april, og Conner Mantz, landsrekordholder med 2.04.43 og Almgrens treningspartner i september

• Italienske Yeman Crippa (2.05.18), seks ganger medaljevinner i EM. Les intervjuet med ham før løpet

Så, kan Andreas Almgren virkelig vinne?

På papiret er løpsbildet svært åpent. Uten harer starter New York ofte forsiktig, og jo roligere de første kilometerne går, desto mer kan Almgrens fart utgjøre en forskjell mot slutten. Vi så det i København: svensken har en kraftig avslutning.

Men maraton er og blir maraton. Almgren vet ennå ikke hvordan kroppen reagerer etter 35-40 km, på en rute som tar knekken på bena. Mot ham står Kipruto, en mester i akkurat dette. Han har erfaringen fra slike taktiske avslutninger, og jevnheten hans på øverste nivå er imponerende.

Uansett hva som skjer søndag, blir dette maratonet en parentes for Almgren. 2027 skal han vie til banen, med VM i Beijing i september. Hovedmålet er fortsatt 10 000 m i OL i Los Angeles 2028, «til 95 prosent» med hans egne ord, selv om han ikke utelukker å legge til maraton, slik Galen Rupp gjorde i Rio i 2016. Først etter Los Angeles regner han med å gå over til maraton for fullt.

New York Maraton sendes direkte på kanalen L'Équipe i Frankrike fra kl. 14.00.