veldedighetsløp: når løping blir et engasjement
© Aigline Photographe

veldedighetsløp: når løping blir et engasjement

SL
Av Sabine Loeb

Publisert ons. 9. september 2026

Oppdatert ons. 9. september 2026

Å kombinere lidenskapen for løping med et engasjement for en sak som står hjertet nær, er fullt mulig gjennom veldedighetsløp og veldedighetsplasser. To måter å gi mening til en aktivitet som allerede står sterkt hos lidenskapelige løpere.

Å fullføre en 10-kilometer eller en maraton gir en helt egen mestringsfølelse. Selvfølgelig betyr det ekstra mye å bli finisher for første gang. Det første steget markerer inngangen til løpingens åpne univers. For noen blir det et vendepunkt. De forlater det aldri igjen, av grunner som kan være vanskelige å forstå for dem som ikke løper. For andre er stoltheten det viktigste. Å utfordre seg selv er en verdi nybegynnere oppdager og gjør til sin egen. For å gjenta opplevelsen begynner de å lete etter nye former for motivasjon. Å engasjere seg for en sak kan vise seg å være nøkkelen. Og dette engasjementet kan bære dem langt lenger enn de noen gang hadde forestilt seg.

Veldedighetsløpenes opphav og fremveksten av veldedighetsplasser

Flere veldedighetsløp har vokst frem fra solidariske initiativer. For å skape oppmerksomhet og mobilisere publikum tok arrangørene i bruk løpebølgen for å samle inn verdifulle midler til sakene de brenner for.

I år gjorde lanseringen av 10 km de l’UNICEF inntrykk, da den mobiliserte 10 000 mennesker i kampen mot feilernæring blant barn. Med støtte fra en rekke offentlige profiler ble den første utgaven av arrangementet en stor suksess. UNICEF slo på stortromma og viet løpet til arbeidet for barn som rammes av matmangel, enten i konfliktområder eller regioner som er hardt rammet av klimaendringene. Flere influensere var til stede 2. mars i hjertet av Bois de Boulogne for å gjøre arrangementet kjent, skape oppmerksomhet rundt saken og samle inn de 100 000 euroene som trengtes for å sende teamene ut i felt. To gratis løp på 1 og 3 kilometer samlet også 1 000 barn denne dagen. Françoise Parage vant på 37.21, med et stort smil, denne iskalde, men solrike marsmorgenen. 

Siden 2010 har La Course des Héros samlet tusenvis av løpere hvert år. Over 20 millioner euro er allerede samlet inn til mer enn 200 organisasjoner. Et lag dannes på vegne av en bedrift eller organisasjon, med en lagansvarlig som samler deltakerne til arrangementet i byen de har valgt. Løpet arrangeres etter tur i Bordeaux, Lyon og Paris mellom mai og juni. En virtuell utgave står også på programmet 22. juni. Løpere som er påmeldt gjennom samme bedrift, deltar for én eller flere av arrangørenes utvalgte saker, eller for organisasjonen eller stiftelsen de selv ønsker å støtte. De som løper på vegne av en organisasjon, løper på sin side for dens konkrete sak. Årets «sak for året» i La Course er inkludering gjennom idrett i Frankrike, gjennom organisasjonen Sport dans la Ville. For å fullføre påmeldingen må en deltaker ha samlet inn minst 250 euro. Ved lagpåmelding er minimumsbeløpet 450 euro i donasjoner. 

Det er nå 13 år siden det ble mulig å løpe Schneider Electric Marathon de Paris for en sak man har kjær. Nesten 9 millioner euro er samlet inn siden 2012, en betydelig sum som har finansiert en rekke prosjekter for veldedige organisasjoner. Prinsippet er enkelt: Opprett din egen innsamlingsside, start en innsamlingsaksjon på plattformen til fordel for en av organisasjonene som tilbys, samle inn minst 420 euro, altså 10 euro per kilometer, og sikre deg dermed startplassen. Årets hjertesak var Gustave Roussy-instituttet, som arbeider mot kreft. Arrangørene trekker frem flere grunner til å engasjere seg: å skape oppmerksomhet rundt saken, kjenne på personlig tilfredshet, få garantert plass når pengene er samlet inn, noe som ikke er ubetydelig med tanke på den store etterspørselen etter dette ikoniske løpet, og få redusert påmeldingsavgift.

Å kombinere lidenskapen for løping med et engasjement for en sak som står hjertet nær, er fullt mulig gjennom veldedighetsløp og veldedighetsplasser. To måter å gi mening til en aktivitet som allerede står sterkt hos lidenskapelige løpere.© Aigline Photographe

En ny generasjon løpere lar seg stadig mer begeistre

Å sikre seg en veldedighetsplass eller delta i et veldedighetsløp er å kombinere idrett og engasjement. Selv for dem som ikke er lidenskapelige løpere, er denne typen arrangement en måte å oppleve noe nytt på, bryte ut av rutinen og holde treningen ved like.

Den økende interessen for humanitære løp kan forklares med løpingens sterke vekst for tiden, og med muligheten til å få en startplass gjennom en meningsfull kanal uten å måtte kjempe seg gjennom den vanlige jakten på en plass. Men også med behovet for å føle seg nyttig i en verden der håpet vakler, og for ikke å gi opp i møte med saker som virker fjerne, men som er høyst reelle: fattigdom, global oppvarming, ulike sykdommer og så videre.

Å løpe for å sette søkelys på en organisasjon er langt mer enn en enkel gest: Det er konkret handling. Hver kilometer teller, hvert steg bærer med seg en sak. Motivasjonen holder seg oppe fordi hver kilometer teller. Det kollektive engasjementet gjør løpet til en ekte solidaritetsbegivenhet, der familie, venner og lokalmiljø blir involvert. Organisasjonen blir mer synlig, fordi løperen fungerer som en ambassadør og gjør saken kjent for et større publikum.

Å kombinere lidenskapen for løping med et engasjement for en sak som står hjertet nær, er fullt mulig gjennom veldedighetsløp og veldedighetsplasser. To måter å gi mening til en aktivitet som allerede står sterkt hos lidenskapelige løpere.© Nathan Bani

Tre engasjerte løpere forteller

Agathe Van Viet (@agatouvv) er ambassadør for 10 km Unicef og har allerede deltatt flere ganger som veldedighetsløper. Da hun ble spurt om å bli med på laget, løp hun ikke lenger regelmessig, og dette ble anledningen til å komme i gang igjen for alvor. I seks uker forberedte innholdsskaperen seg til dagen, motivert av saken. Målet hennes var å få følgerne sine til å være rause og støtte kampen mot feilernæring blant barn. Tre måneder etter denne gjenfødelsen fortsatte fotografen og videoprodusenten å delta i løp, helt frem til adidas 10K Paris og nå «er løping en integrert del av livet hennes». Etter en skade i 2019 våget hun å konkurrere igjen takket være dette arrangementet. Da hun nådde den åttende kilometeren i mars, måtte hun minne seg selv på: «Jeg løper ikke for meg selv, men jeg skylder organisasjonen å fullføre.» Den samme innstillingen hadde hun under løpet 8. juni, ved foten av Triumfbuen. Hun stilte til start uten å være opptatt av prestasjonen, men med et sterkt engasjement for Gustave Roussy-instituttet: «Kanskje får jeg ingen supertid, men jeg løper for noe som er større enn meg, og det er det som teller Saken hun viser til, er kampen mot kreft. På bare noen timer samlet Agathe inn de 150 euroene som krevdes for å delta i Paris-løpet. Båret frem av saken ga hun alt «uten å slippe opp, uten å gi seg, fordi det gir meg lyst til å yte mitt beste».

En annen kvinne med en helt egen utstråling har også engasjert seg for Gustave Roussy-instituttet. Etter å ha fått brystkreft i 2021, gjennomførte Christine Custoias en bragd 13. april 2025. For å feire 50-årsdagen, livet og gleden ved å gripe dagen kastet denne livsnyteren seg ut i en sportslig utfordring: å løpe Paris-maraton med en veldedighetsplass for å samle inn penger til kreftforskning. For henne er løping avgjørende for den mentale helsen. Det var viktig å ta en veldedighetsplass, fordi trebarnsmoren føler en enorm takknemlighet overfor Gustave Roussy-instituttet, der hun fikk behandling og støtte, og hvor hun fortsatt følges opp. Hun forteller: «De siste kilometerne løp jeg med hjertet og hodet. Jeg ga alt mentalt.» Maratonen hadde vært en drøm siden hun var ung. «Det var en selvfølge», som grunnleggeren av organisasjonen Soleil Rose uttrykker det. Organisasjonen ble opprettet med ønsket om å etterlate seg en meningsfull arv, «for forskningen går aldri raskt nok når det er du selv som rammes». I dag nyter hun seieren, som har gitt henne et vell av følelser. «Under denne maratonen lo jeg, jeg var redd, og jeg så alt jeg hadde vært gjennom under behandlingen på nytt. Jeg gråt, veldig mye av glede, fordi jeg fortsatt lever», avslutter hun, en overlever etter en av samfunnets store plager. 

Céline Pattou og laget hennes «5 bornes eh oh» skal delta i La Course des Héros 15. juni for Bornéo Nature Fondation. Borneo, verdens tredje største øy etter Grønland og Ny-Guinea, er likevel ukjent for de fleste. For å «holde en av jordens grønne lunger i live» og bidra til å bevare denne livsrike øya, ble et lag av superhelter dannet. Céline, en erfaren konditor med sans for plantebaserte oppskrifter, var så heldig å få være med. Som regelmessig løper så hun denne muligheten som «en måte å kombinere det nyttige med det hyggelige på». Hun er sterkt engasjert i miljøsaken og ønsket å bidra til noe som ga mening for henne. «Jeg gjør det jeg kan på mitt lille nivå, men i det minste prøver jeg å gjøre noe for å ta vare på planeten vår», forklarer hun. En venninne som jobber i Bornéo Nature Fondation, hjalp henne med motivasjonen. For å gjøre ideen til virkelighet samlet hun et lag blant venner og familie: «Det skjedde helt naturlig. Venner som alltid er klare for å ta fatt på nye utfordringer, er sjeldne og verdifulle, og jeg har noen som skal løpe ved siden av meg.» For å samle inn beløpet som krevdes til påmeldingen, møtte hun flere utfordringer, men klarte å snu situasjonen: «Det er ikke alltid lett å snakke om det rundt seg og be om penger, særlig i disse vanskelige tidene. Men innsamlingsaksjonen vokste litt etter litt. Vi klarte å samle inn 52 prosent av målet vårt på egen hånd, vi fire, før en samarbeidende bedrift hjalp oss. Siden har vi til og med passert målet!»


Hva om løping ble en solidarisk handling? Å ta en veldedighetsplass gjør en enkel sportslig utfordring til et personlig engasjement. Hvorfor vente med å sette i gang? Selv for dem som vanligvis ikke løper, er dette en anledning til å finne tilbake til seg selv, til andre og til et mål som er større enn en selv.

Flere artikler