Løpe maraton mens han sjonglerer? Belgiske Benjamin Balbeurs utrolige verdensrekord
Å løpe maraton er en utfordring i seg selv. Å gjøre det mens du sjonglerer med tre baller i 42,195 kilometer? Nesten uvirkelig. Men å holde en fart på 3:59/km i tillegg, er en prestasjon utenom det vanlige. 36 år gamle Benjamin Balbeur fra Belgia klarte nettopp dette under Namur Marathon 2025. Resultatet? Ny verdensrekord på 2:47:52. Alt uten å miste ballene, eller nesten.
Når løping og sjonglering møtes
For Benjamin Balbeur, den belgiske løperen fra Bouraing, er løping og sjonglering mer enn hobbyer: Det er to disipliner han kombinerer med stor lidenskap. «Jeg liker å løpe, og jeg liker å sjonglere. Jeg oppdaget at det fantes en verdensrekord på maraton med sjonglering. Tiden som måtte slås, var 2:50, akkurat min personlige rekord på maraton. Så da satte jeg i gang», fortalte han etter løpet.
Og det fungerte. Ikke bare klarte han å komme under den symbolske 2:50-grensen, han senket også rekorden med mer enn to minutter og krysset målstreken på 2:47:52, tilsvarende en gjennomsnittsfart på 3:59/km. For en mosjonist er det en imponerende prestasjon. For en sjonglerende maratonløper er det rett og slett enormt.
Baller (nesten) hele tiden i luften
Disiplinen kalles «joggling» og er en kombinasjon av jogging og juggling. Regelen er streng: De tre ballene skal holdes i bevegelse gjennom hele løpet. Hver gang en ball faller, må løperen stoppe, begynne å sjonglere igjen og deretter fortsette løpet. I Namur måtte Benjamin følge denne regelen 16 ganger, hvorav seks kom i løpet av de siste tre kilometerne. Det skal sies at løypa langt fra var flat, med 299 høydemeter opp og 293 høydemeter ned.
«Løpet startet helt fantastisk, og alt gikk bra frem til 25-kilometersmerket. Men etter det mistet jeg følelsen, og beina ble tunge. Med utmattelsen var det vanskelig å holde konsentrasjonen på bevegelsene», forklarer han. 1,5 kilometer før mål var han nær ved å miste en ball. Men han holdt stand. For utover tiden hadde han ett mål: å fullføre.
En rekord, men først og fremst en menneskelig opplevelse
Dette maratonløpet vil for alltid stå sterkt i minnet til Benjamin, ikke bare på grunn av utfordringen han tok, men også på grunn av engasjementet rundt hele opplevelsen. «Mer enn 50 venner og familiemedlemmer heiet på meg langs hele løypa. Det var fellesskapet som bar meg frem», forteller han etter målgang, fortsatt tydelig rørt over prestasjonen.
Tiden ga ham åttendeplass totalt i maratonløpet, men det løperen fra Beauraing først og fremst tar med seg, er den menneskelige opplevelsen. De overraskede blikkene fra publikum, barnas lattermilde heiarop, hendene som ble strakt ut, og ropene som løftet ham hver gang farten skulle opp igjen … Alle disse små øyeblikkene gjør maraton til noe mer enn en ensom fysisk anstrengelse.
Selv om rekorden ikke er offisielt godkjent av Guinness World Records, er prestasjonen høyst reell. På papiret var den tidligere rekorden satt av canadiske Michal Kapral, med 2:50:12 fra 2014. Benjamin flyttet grensen for joggling på ordentlig, i et oppmålt og offisielt tidtatt løp.
Men for ham kommer denne «offisielle» anerkjennelsen i andre rekke. «Det viktigste var den personlige utfordringen. Jeg har alltid likt å gå utenfor allfarvei. Jeg har prøvd meg på terrengløp mens jeg sjonglerte, og oppdaget at jeg ikke tapte så mye tid … Så hvorfor ikke maraton?»
Benjamin har heller ingen planer om å legge løpeskoene på hylla. Neste mål? En triatlon, etter planen i sommer ved Moulin de Boiron. Ny idrett, ny lekeplass … men fortsatt den samme driven etter å utfordre seg selv.
Historien om Benjamin Balbeur handler om en løper utenom det vanlige. Han minner oss på at løping også kan være en arena for uttrykk, lek og kreativitet. Ved å kombinere sportslig disiplin med en leken vri har han skrevet et nytt kapittel i løpesportens historie. Et kapittel som får oss til å smile … og til å tro på at det noen ganger bare kreves mot for å gjøre det umulige mulig. Selv en verdensrekord på maratondistansen mens man sjonglerer.