Løping med dyr: når mennesket løper med eller mot sine firbeinte følgesvenner
Mennesket har løpt i millioner av år, i flokk eller alene. Selv om vi i dag løper for gleden, ikke for å jakte, er utholdenhet fortsatt vår viktigste fysiske egenskap, og den har trolig bidratt til at vi har overlevd gjennom tidene. Samtidig har tobeinte raskt temmet dyr av mange slag. Noen knytter sterke bånd til dyrene sine og vil dele store øyeblikk med dem. Hva er da bedre enn å ta med kjæledyret på løpetur, eller prøve å måle krefter med firbeinte konkurrenter?
Gaya, den internasjonale utøveren Yoann Kowals trofaste treningspartner
Mange mosjonister og toppidrettsutøvere liker å løpe med hunden sin. Det gjelder også den franske hinderløperen Yoann Kowal, seks ganger fransk mester på 1500 meter og 3000 meter hinder, og europamester på sistnevnte distanse. Tispa hans, Gaya, er minst like kjent som utøveren. Gjennom årene har hun blitt en ekte maskot for fransk friidrett.
I tretten år fulgte australian shepherd-en Yoann Kowal på trening hver dag, bortsett fra når økten foregikk på bane, og noen ganger to ganger om dagen, også gjennom vinteren. Kowal har flere ganger fortalt at Gaya var en viktig motivasjonskilde, og at hun spilte en stor rolle i utviklingen hans som løper. Tispa var uslåelig i motbakkene og klarte dessuten å løpe rundt hundre kilometer i uka. Det bidro til å løfte eieren til det høyeste nivået, fra olympiske leker til EM og VM.
Gaya har til og med sin egen Instagram-konto, @gaya_run. Den trofaste treningsvennen er nå pensjonert, men fulgte utøveren flere ganger på treningsleir, blant annet i Font Romeu, og også under Interclubs, det franske klubbmesterskapet i friidrett. Det var til stor glede for de andre løperne.
Gobi, det første dyret som offisielt løp Paris Marathon med startnummer
I 2019 løp Dion Léonard, en australier med lidenskap for langdistanseløp, Paris Marathon sammen med tispa Gobi. Det var første gang i arrangementets historie at et dyr stilte offisielt til start i den franske hovedstaden.
Møtet deres kunne vært hentet fra en rørende film. I 2016 deltok løperen i Ultra Trail Gobi March, som arrangeres i hjertet av Gobiørkenen i Kina. Det er et etappeløp over seks dager, der hver etappe tilsvarer en maraton om dagen. På den andre etappen slo en liten løshund følge med Dion Léonard og forlot ham ikke før det lange løpet var over.
Ultraløperen ble sterkt knyttet til hunden og bestemte seg for å ta henne med hjem til Skottland og adoptere henne. Dion Léonard nektet å gi opp Gobi, som tilsynelatende hadde valgt ham, selv om han ikke kunne forklare hvorfor hun hadde fattet interesse for akkurat ham og ikke en annen løper. De administrative og økonomiske utfordringene var store for å få hunden hjem, men australieren lot seg ikke stoppe. Han startet en innsamlingsaksjon som gikk over all forventning, og historien fanget oppmerksomheten til medier over hele verden. Løperen reiste derfor tilbake til Kina for å hente Gobi. Hun forsvant og ble påkjørt av en lastebil, og alt håp om å finne henne i live så ut til å være ute. Til slutt klarte han likevel å spore opp venninnen og adoptere henne for godt. Hunden ble dermed hans trenings- og konkurransepartner.
Slik ble startnummer 4915 i Paris Marathon 2019 tildelt Gobi, som utvilsomt rørte løperne langs løypa.
Å løpe med esler, en idrett for seg
Hvilket annet land enn USA kunne funnet på et løp der man konkurrerer sammen med ... et esel? Pack Burro Racing, bokstavelig talt «løp med kløv-esel», er et amerikansk konsept som har 80 år på baken og har spredd seg til Frankrike, nærmere bestemt Normandie. Det som etter hvert ble en nasjonal idrett, hedrer eslene som fraktet utstyret til amerikanske gullgravere, og gullgravernes liv.
Den første franske utgaven ble arrangert 16. mars 2024 i Moyaux, på initiativ fra foreningen Western Pack Burro Racing France. Prinsippet er enkelt: Hver løper er bundet til et esel med en leietau gjennom hele den sju kilometer lange terrengløypa. Målet er å slå de andre menneske-esel-parene. Reglene er detaljerte. Det er for eksempel ikke lov å slippe tauet eller berøre de andre dyrene. All form for dyremishandling er selvsagt forbudt, og en veterinær undersøker dyrene for å sikre at alt går riktig for seg. Brudd på reglene fører til diskvalifisering.
Så overraskende det enn kan høres ut, er esler i stand til å tilbakelgge lange distanser i godt tempo. Eselet stammer fra de tørre slettene i Nord-Afrika, der det kan tilbakelegge 60 kilometer i trav på én dag for å finne mat. Etter domestiseringen har dyrene ikke lenger hatt de samme utfordringene. I stedet risikerer de å bli overvektige på grunn av lite mosjon og energirik fôring. Eselet blir ofte stående i en innhegning og får ikke samme oppfølging som en hest, selv om det fint kan tilbakelegge mange kilometer. Å la eselet løpe er den beste måten å holde det friskt på.
Løpet skal skape oppmerksomhet rundt dyr som ofte blir neglisjert, mishandlet eller rammet av fordommer. Hvis du ser etter et nytt dyr å ha med på de lange turene, gjenstår det bare å adoptere et esel!
Man vs Horse Marathon, når mennesket utfordrer hestene
Man vs Horse, eller «menneske mot hest», er et 35 kilometer langt løp som har blitt arrangert siden 1980 i Llanwrtyd Wells i Wales. Løypa går på vei og skogsstier, men også gjennom krevende partier med lynghei, myr, bekker og fjell. Traseen er lagt slik at den vekselsvis favoriserer mennesker og hester.
I det første løpet stilte 35 løpere og åtte hester. Nå starter over 700 løpere og 60 hester med ryttere hvert år. Ideen oppsto etter et veddemål mellom en pubvert og en hesteoppdretter. Pubverten mente at et menneske kunne slå en hest på en kupert løype dersom distansen var lang nok, mens oppdretteren hevdet det motsatte.
Mennesket har vunnet tre utgaver, i 2004, 2007 og 2022, med forsprang på mellom to og elleve minutter. Det tok hele 25 år før en løper klarte å slå hestene i konkurransen.
The Running of the Llamas, en festdag for lamaer med løpet som høydepunkt
I 20 år levde den lille byen Hammond i Wisconsin i takt med The Running of the Llamas, et løp som var like sært som festlig. Hvert år fram til 2016 strømmet hundrevis av besøkende, noen i kostymer, til byen for å feire de sjarmerende dyrene med parader, underholdning og leker for alle aldre.
Høydepunktet? Et løp der lamaer og eiere konkurrerte i hovedgata, med heseblesende spurter og dyr som nektet å samarbeide, mens publikum lo. Arrangementet ble så populært at det satte spor både på byens vegger ... og i The New York Times.
Og premien til vinneren? En bøtte med grønn salat og evig berømmelse!
Hemmeligheten som gjør at tobeinte kan slå de andre dyrene, ligger i svetten. Vi kan regulere kroppstemperaturen gjennom svetting uten å måtte avbryte løpingen, i motsetning til hester og andre dyr, som må ta en pause når kroppstemperaturen blir for høy. Mennesket har derfor en fordel når temperaturen stiger, slik den gjorde i 2007. Før, under og etter løpet gjennomføres det dessuten grundige veterinærkontroller for å sikre at dyrene er friske.