Jason Pointeau, Florian Caro og Yohan Durand: Paris-maraton sett fra innsiden

De franske eliteutøverne kom samlet i mål. Jason Pointeau, Florian Caro og Yohan Durand ble henholdsvis nummer 15, 16 og 17 i Paris-maraton 2025 etter en heroisk innsats på de parisiske brosteinene. Bare noen minutter etter målgang fortalte de om opplevelsene mens inntrykkene fortsatt var ferske.

✔ Et innblikk i løpet deres, mellom smerte, løpsstrategi og stolthet.

Jason Pointeau: kroppsøvingslærer mandag, beste franskmann i Paris-maraton søndag

Til tross for en travel hverdag, med familieliv og jobb som kroppsøvingslærer ved en videregående skole, klarer 36-åringen fra Gujan-Mestras å legge ned treningsuker på 200 kilometer. I desember satte han personlig rekord i Valencia med tiden 2.10.35. Rett og slett på et annet nivå. Søndag leverte han en klasseprestasjon i Paris-maraton og ble beste franskmann på 2.13.36. Men det var langt fra noen søndagstur.

« Helt ærlig, det var veldig hardt. Jeg hadde en dårlig følelse fra start og helt til 30-kilometeren. Jeg tenkte at jeg kom til å få en lang maraton … men jeg trodde hele tiden på det og ga aldri opp.»
Jason Pointeau

Jason holdt ut. Den solide oppkjøringen ga utslag, og for hver kilometer merket han at beina holdt og hodet tålte belastningen. På de siste kilometerne tok viljen over. Båret fram av publikum ga han alt og avsluttet svært sterkt på de to siste kilometerne, med en fart på 2.57/km. « Det var nesten på de ti siste at jeg virkelig slapp meg løs. Å være beste franskmann bak Hassan var dagens lille personlige drøm. Jeg koste meg på de to siste kilometerne.» Han får vite at han faktisk er beste franskmann etter at Hassan Chahdi har brutt, « For meg er det litt av en stolthet. Det føles godt. Det er kjempebra ». Den uoffisielle tittelen som beste franskmann betyr mye for denne lidenskapelige amatøren, som allerede vurderer … 100 kilometer i nær framtid. « Jeg tror jeg har lyst til å løpe langt. Teste et 100-kilometersløp på vei og se hvordan det går. Jeg liker stadig dårligere å kjøre meg helt ned på raske økter. Derfor skal jeg løpe en ny maraton om noen uker, for å sette kroppen på prøve igjen.»»

Florian Caro, bretoneren som drømte om maraton foran TV-en

Han vokste opp med bilder av Paris-maraton i hodet, med blikket festet på de store mesternes steg mens han syklet rundt som tenåring. Søndag sluttet Florian Caro sirkelen i gatene som ga ham kjærligheten til den klassiske distansen.

« Paris-maraton er et fantastisk løp. Det var dette løpet som fikk meg til å legge bort sykkelen og begynne å løpe. Man går gjennom alle slags følelser: I starten kjeder man seg nesten, så blir det hardt og man må bite tennene sammen … Heldigvis er publikum der langs hele løypa og heier deg fram.»
Florian Caro

Stade Brestois-utøveren løp store deler av distansen sammen med Jason Pointeau og også vennen Yohan Durand, som har vært et forbilde for ham gjennom en lang karriere.

«Han er virkelig et forbilde for mange. Det var en glede å løpe 34 kilometer sammen med ham. Vi hørte bare «Kom igjen, mester Yodu!» gjennom hele løpet.». I mål tok bretoneren en sterk 16.-plass totalt på 2.13.50, bare noen sekunder bak personlig rekord, på en løype han mener er spesielt krevende: «Paris-løypa koster minst ett til to minutter sammenlignet med en flatere maratonløype ». Likevel sitter han igjen med en liten følelse av at noe mangler: « Jeg angrer litt på at jeg ikke ga mer på slutten … men helt ærlig hadde jeg en god følelse. Det er lovende for fortsettelsen.» » Målet er allerede i sikte: en raskere høstmaraton, der han kan jakte en skikkelig god tid.

Yohan Durand bar av publikums jubel helt til mål

Han var et av de forventede navnene på startstreken. Publikum i Paris lot seg ikke lure, og han merket støtten i hvert eneste steg.

« Publikum løftet meg virkelig. Med den følelsen jeg hadde … hvis dette ikke hadde vært Paris, hadde jeg kanskje brutt. Men her kunne jeg ikke gi meg.»
Yohan Durand

Yohan Durand, også kjent som «Maître Yodu», fullførte Paris-maraton 2025 på 2.14.44, 17.-plass totalt og tredje beste franskmann, etter et løp der han hentet langt nede i reservene: «Kondisjonsmessig hadde jeg det veldig bra. Men muskulært var jeg virkelig på felgen. Og med vinden, særlig langs kaiene, var det som å løpe rett inn i en vegg.». Allerede ved 25 kilometer var signalene tydelige: Dette kom til å bli langt. En føling i hamstringen, stadig tyngre vekslinger … men han hang på de to løpskameratene Jason og Florian helt til Boulogne. «Jeg måtte trekke litt i håndbrekket for å komme meg til mål. Jeg var på nippet til å få krampe». Han hadde håpet på mer, men vurderte aldri å bryte. Dette var Paris, og han var kommet for å utfordre seg selv: «Jeg ville løpe en vanskelig maraton. Utfordre meg selv. Og fullføre. Nå går kursen mot en flatere løype til høsten, kanskje Berlin eller Valencia, for å jakte en god tid.»

Tre historier, én lidenskap og en dyp respekt mellom tre utøvere som ga alt på de parisiske brosteinene. Fra barndomsdrømmen til Florian Caro, til Jason Pointeaus seighet og Yohan Durands kramper, kjempet hver av dem sin egen kamp. Alle trekker fram den fantastiske stemningen i Paris-maraton, skapt av et entusiastisk publikum. For det er også dette løping handler om: innsats, gåsehud og følelser som deles. Søndag levde supporterne seg med dem helt til siste meter.