Plutselig hjertedød under løping: Slik forstår du risikoen og forebygger

✓ Lege og trailløper Charlotte Allain, vinner av Trail des Forts, forklarer.

9. mai i år fikk en 42 år gammel løper hjertestans ved den 38. kilometeren i Trail des Forts. Han fikk behandling av redningsmannskapene og ble fraktet til sykehus, men døde senere. Noen uker etter dette dødsfallet mistet en 50 år gammel mann livet under La Pyrénénne, et løp i Paris’ 20. arrondissement. Deretter døde en annen løper på 30 år på en friidrettsbane i Val-d’Oise. Tragiske hendelser som har satt dype spor i løpemiljøet, og som fant sted samtidig som flere hetebølger førte til at en rekke løp ble avlyst og utendørsanlegg stengt.

Hendelsene vekker sterke følelser, men reiser også et grunnleggende spørsmål: Hvordan kan idrettsutøvere, noen av dem godt trente og tilsynelatende friske, få hjertestans under anstrengelse? Bak disse enkeltsakene ligger en velkjent medisinsk realitet: plutselig hjertedød hos idrettsutøvere.

Tilstanden er sjelden, men fryktet. Den kan utløses av uoppdagede hjertesykdommer, ekstreme værforhold eller trening som ikke er tilpasset løperens kapasitet. Her ser vi nærmere på et fenomen som minner oss om hvor viktig screening og forebygging er.

Plutselig hjertedød hos idrettsutøvere er sjelden, men reell

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er plutselig hjertedød et uventet dødsfall hos en person som tilsynelatende er frisk, innen én time etter at de første symptomene oppstår. Den kommer dermed uten forvarsel. Det betyr likevel ikke at løpeentusiaster må trene i konstant uro. Regelmessige konsultasjoner hos fastlegen eller en kardiolog kan blant annet avdekke hjertesykdommer som øker risikoen ved hard belastning, selv om det aldri gir noen absolutt garanti.

Risikoen er fortsatt moderat. Fondation Coeur & Recherche anslår at plutselig hjertedød rammer rundt én av 1000 innbyggere hvert år, tilsvarende nær 60 000 personer årlig i Frankrike, selv om tallgrunnlaget er usikkert. Tilstanden rammer oftere menn, tre til fire ganger så ofte som kvinner, med høyest forekomst mellom 45 og 75 år. «De som driver med mosjon, eller som begynner med fysisk aktivitet igjen etter fylte 50 år, er mest utsatt», sier Charlotte Allain, rettsmedisiner og vinner av 62-kilometeren i Trail des Forts.

I en gjennomgang publisert av Marijon og medarbeidere i 2021 i tidsskriftet Archives des Maladies du Coeur et des Vaisseaux — Pratique, ble 820 tilfeller av plutselig hjertedød knyttet til idrett registrert i Frankrike over en femårsperiode. Tallene kommer fra det franske registeret som ble opprettet i 2005 av Centre d’expertise mort subite de Paris (Paris-CEMS), og som omfatter befolkningen i 60 departementer. Når man tar høyde for uregistrerte tilfeller, anslår forskerne at rundt 1000 dødsfall skjer hvert år i denne sammenhengen. Plutselig hjertedød blant unge konkurranseutøvere utgjør samtidig ikke mer enn fem prosent av tilfellene som er registrert blant idrettsutøvere.

De som er mest utsatt, er ikke personer med en kjent sykdom og medisinsk oppfølging av treningen, men personer med en sykdom som ikke er diagnostisert.

Hvorfor kan en tilsynelatende frisk løper dø?

Selv med alle mulige forholdsregler er det ikke mulig å sikre seg fullstendig mot plutselig hjertedød. Siden den ofte oppstår under belastning hos personer med en uoppdaget hjertetilstand, kan man tro at sykdommen burde ha blitt oppdaget tidligere. Men noen ganger går den under radaren.

Det er uheldig, for når en unormal tilstand blir oppdaget, kan treningen tilpasses bedre. Det betyr heller ikke nødvendigvis at løperen må slutte å delta i terrengløp eller landeveisritt. «De som er mest utsatt, er ikke personer med en kjent sykdom og medisinsk oppfølging av treningen, men personer med en sykdom som ikke er diagnostisert», presiserer Charlotte Allain.

Enkelte sykdommer, blant annet i hjertets kransårer (åreforkalkning), hjertets elektriske ledningssystem (hjerterytmeforstyrrelser) eller selve hjertemuskelen (hypertrofisk kardiomyopati), kan gå ubemerket i flere år før de gir symptomer under fysisk anstrengelse. Hjertet belastes mer under aktivitet, og da kan disse tilstandene, som Charlotte Allain beskriver som «usynlige i hvile», komme til uttrykk.

Generelt er løpere med kardiovaskulære risikofaktorer som høy alder, fedme, røyking eller dyslipidemi/høyt kolesterol mest utsatt. Familiehistorien kan også spille en rolle.

Varmen øker risikoen

Plutselig hjertedød, som ofte henger sammen med en uoppdaget hjertesykdom, må skilles fra anstrengelsesutløst heteslag, også kalt anstrengelsesutløst hypertermi. Denne tilstanden kan oppstå uten underliggende hjertesykdom. Den skyldes at kroppens temperaturregulering svikter under intens muskelbelastning, og forverres blant annet av varme og høy luftfuktighet, som begrenser kroppens evne til å svette.

De to fenomenene kan overlappe i enkelte tilfeller, for eksempel når en løper med hjertesykdom utsettes for sterk varme. Det er umulig å fastslå nøyaktig hvor mye som skyldes eksisterende sykdom og hvor mye som skyldes ytre faktorer som dehydrering eller belastningsintensitet. «Obduksjoner gjennomføres ikke systematisk, og analyser av prøvene som tas under obduksjon, enda sjeldnere. Derfor blir den nøyaktige dødsårsaken som regel ikke fastslått, og vi mangler fortsatt data om plutselig hjertedød hos idrettsutøvere», understreker forskeren, som arbeider med plutselige dødsfall. Et dødsfall i forbindelse med idrett har ofte flere årsaker: en eventuell uoppdaget hjertesykdom, hard eller langvarig fysisk belastning og ekstreme værforhold kan virke sammen.

© Forebygging av plutselig hjertedød under idrett: En oppdatering. E. Marijon mfl., Arch Mal Coeur Vaiss Prat 2021.

Forebygging handler om undersøkelser og å lytte til varselsignalene

Forebygging er fortsatt det beste virkemiddelet mot plutselig hjertedød hos idrettsutøvere. Å se videoer for å få et såkalt Pass de Prévention Santé (PPS) er åpenbart ikke nok. En konsultasjon hos fastlegen eller en kardiolog, med målrettede spørsmål og eventuelt EKG, blodprøver eller en belastningstest, er langt bedre egnet til å vurdere risikoen.

Enkelte tegn bør tas på alvor: besvimelser eller andre illebefinnende, hjertebank, smerter eller trykk i brystet, særlig når symptomene oppstår under belastning. Uvanlig tretthet, både i hvile og under aktivitet, samt en nylig svekkelse av den fysiske kapasiteten bør også føre til en legekonsultasjon. At en nær slektning har dødd plutselig, eller at dødsfallet senere er knyttet til hjertesykdom som hjerteinfarkt, sykdom i hjertemuskelen eller hjerterytmeforstyrrelser, kan også være et varsel for deg selv. «Når den nøyaktige dødsårsaken er fastslått, kan det også gjøre det mulig å undersøke familiemedlemmer som kan ha den samme sykdommen», avslutter legen og trailløperen fra Besançon.