Olivier Bessy: «Vi søker intensitet i livet, og løpingen gir oss det»

Hvordan vil du beskrive forholdet ditt til løping?

Jeg har et lidenskapelig forhold til løping. Det har vært en del av meg i 50 år. Jeg har vært gjennom alle løpingens perioder, fra klubb og bane, via terrengløp og landeveisløp, til trail og ultraløp. I dag, som 67-åring, løper jeg for å gi meg selv et øyeblikk i meditasjon. Jeg tar på meg joggeskoene så snart jeg kjenner behovet for det.

Hvorfor begynte du å interessere deg for løping i arbeidet ditt?

Jeg var først lærer i kroppsøving, før jeg fortsatte som lærer og forsker ved en UFR STAPS. Jeg skrev en avhandling om «kropps- og formdyrkelsen». I 1981 ville jeg forske på løping, fordi jeg allerede var en ivrig løper og merket at noe var i ferd med å skje rundt denne aktiviteten. I 1994 arbeidet jeg med Marathon du Médoc og skrev en bok til arrangementets tiårsjubileum. Senere skrev jeg en serie bøker som undersøker løping, for vi kan ikke forstå hva sporten er i dag uten å vite hva som skjedde før.

I dag søker løpere mer fleksible og åpne former for fellesskap. Med sosiale medier og ny teknologi er det dessuten mulig å prestere uten å være med i en klubb.

I boken «Courir de 1968 à nos jours, tome 1: Courir sans entraves», som er utgitt på Cairn, skriver du om en første revolusjon etter mai 1968.

Ja, alt begynner på 1970-tallet. Mai 1968 handler om kroppenes frigjøring: å nyte uten begrensninger, løpe uten begrensninger. På denne tiden frigjør man seg fra forbundet, og kvinner begynner å løpe. 1970-tallet er også perioden da legendariske løp som Marvejols-Mende (1973), Marseille-Cassis (1976) og 20 km de Paris (1979) oppstår. Det var slik sporten vokste.

I 2024 registrerte Fédération Française d’Athlétisme 2,95 millioner resultater fra landeveisløp, trail og terrengløp. Hva er det som får så mange til å løpe i dag?

Det finnes ikke én forklaring, men flere faktorer som virker sammen. Under covid gjorde løpingen det mulig å føle seg eksisterende, fri og levende i de tidsrommene vi hadde lov til å gå ut. I dag kommer også prestasjonsdyrkelsen, som preger hele samfunnet. Samtidig ønsker vi å gi livet intensitet ved å oppleve så minneverdige erfaringer som mulig, og løpingen tilbyr nettopp det. Vi må heller ikke glemme behovet for å vise seg frem i et bildesamfunn. Disse verdiene gjenspeiler hypermoderniteten, som ble den dominerende samfunnsformen rundt 1980- og 1990-tallet.

© ASO / Marathon de Paris

Denne perioden markerer den andre revolusjonen. Hvordan har den endret løpingen?

Folk har nå et forhold til kroppen som er mer effektivt, mer prestasjonsorientert og mer eventyrlystent. Hypermoderniteten har brutt ned alle koder og utvidet horisontene.

Sosiale medier nevnes ofte som en del av dette behovet for å vise seg frem. Er de bra eller dårlige for løpingen?

Jeg prøver å unngå å felle en verdidom og forsøker heller å forklare. Sosiale medier er en del av livene våre, så det er helt naturlig at de også har funnet veien inn i løpingen. Løping er ikke bare en individuell aktivitet, men også en sosial aktivitet, og sosiale medier har bidratt til å samle folk rundt sporten gjennom ulike apper. Med Strava, Garmin og andre tjenester kan alle løpere vise hva de gjør. Symbolet på denne hypermoderniteten er «strava jockey». Det vil si at du betaler noen for å gjennomføre en prestasjon du ikke selv er i stand til, slik at du kan imponere fellesskapet ditt. I dag er det viktig å bryte ut av denne hypermoderne illusjonen og finne nye balanser.

Etter hypermoderniteten snakker du nå om transmodernitet. Hvilke verdier ligger i dette begrepet?

Ja, de siste ti årene har hypermodernitetens verdier blitt utfordret av nye etiske, miljømessige og sosiale spørsmål. Transmoderniteten stiller spørsmål ved hvilken mening du gir aktiviteten din. Det er en form for økohumanisme. Dette er temaet i min nye bok «Courir sans limites: la révolution de l’ultra-trail 1990-2025», som kommer ut i slutten av juli.

Det snakkes om 14 millioner aktive løpere i Frankrike, tilsvarende 25 prosent av befolkningen. Likevel økte antallet lisensierte bare med 8 prosent fra 2023 til 2024. Hvorfor?

Siden løpingens første revolusjon på 1970-tallet har friheten stått sterkest, i tråd med spiridon-bevegelsen, som fremhever gleden ved anstrengelse og erobringen av egen selvstendighet. Klubben opplevdes som en begrensning, og folk ønsket seg noe annet. I dag søker løpere mer fleksible og åpne former for fellesskap. Med sosiale medier og ny teknologi er det dessuten mulig å prestere uten å være med i en klubb.

Interessen for løping er stor, samtidig som startavgiftene til løp blir stadig høyere. Hva vil du si til arrangørene?

Jeg vil si at et godt arrangement ikke nødvendigvis er et arrangement med flest mulig deltakere. Prioriter kvalitet fremfor kvantitet. Hvis dere ønsker å skape et mer miljøansvarlig arrangement, må dere jobbe med den miljømessige dimensjonen, men også med de sosiale og territorielle sidene. Tanken er å utvikle løpet i tett samspill med ressursene i området, slik at alle kan føle eierskap til det.

Gjennom Olivier Bessys skarpe blikk forstår vi at løping er langt mer enn en idrett: Den speiler tidsånden, jakten på frihet og prestasjon, behovet for mening og ønsket om å finne tilbake til noe ekte. Fra de frigjørende stegene etter 1968 til de nye etiske og miljømessige utfordringene transmoderniteten bringer med seg, er løping fortsatt en dypt menneskelig handling, et sted mellom introspeksjon og iscenesettelse. Nå er det opp til hver enkelt å finne sin balanse på denne endeløse startstreken, der også glede, fellesskap og ansvar kan sette tempoet.

Julia Tourneur